Maastricht (; ; ) er en kommune og en by, beliggende i den sydlige provins Limburg i Nederlandene. Kommunens areal er på 60,03 km², og indbyggertallet er på 122.418 pr. 1. april 2016. __TOC__ thumb|left|Maquette over byen Maastricht i 1750 Byen ligger nordøst for grænsen til Belgien og vest for grænsen til Tyskland, og der er togforbindelser til Belgien, Heerlen og Eindhoven. thumb|Billedtavlen ses i udstillingsbygningen i bydelen Wyck-Céramique

Historie Byen ligger ved bredderne af floden Maas. Den blev grundlagt af romerne ved et vadested,Et vadested i Mase (Latinsk: Traiectum Mosae, Traiectum ad Mosam, Mosa-trajectum) Også navnet Utrecht stammer fra det latinske Traiectum eller Triecht. Derfor blev navnet af floden tilføjet. (2001), Chronologisch woordenboek. De ouderdom en herkomst van onze woorden en betekenissen, blz. 100, Uitgeverij L.J. Veen, Amsterdam/Antwerpen, I 1051 blev for første gang navnet Masetrieth nedskrevet som senere blev bøjet til Maastricht. (1960), Toponymisch Woordenboek van België, Nederland, Luxemburg, Noord-Frankrijk en West-Duitsland (vóór 1226), blz. 646-647, George Michiels N.V., Tongeren

I 300-tallet etablerede den kristne biskop Skt. Servatius (død i 384, ) et bispedømme i Maastricht. Den ældste bro over Maas er opkaldt efter ham, Skt. Servatiusbroen (). Ligeledes den ældste kirke, Skt. Servatiuskirken ().

I 1992 blev Maastricht-traktaten underskrevet her, hvilket skabte den Europæiske Union.

Kernerne Maastricht består af fem bydele og mere end 40 landsbyer og bebyggelser. Maastricht Centrum (Binnenstad, Jekerkwartier, Kommelkwartier, Statenkwartier, Boschstraatkwartier, Sint Maartenspoort, Wyck-Céramique) Sydvest: (Villapark, Jekerdal, Biesland, Campagne, Wolder, Sint Pieter) Nordvest: (Brusselsepoort, Mariaberg, Belfort, Pottenberg, Malpertuis, Caberg, Malberg, Dousberg-Hazendans, Daalhof, Boschpoort, Bosscherveld, Frontenkwartier, Belvédère, Lanakerveld) Nordøst: (Beatrixhaven, Borgharen, Itteren, Meerssenhoven, Wyckerpoort, Wittevrouwenveld, Nazareth, Limmel, Amby) Sydøst: (Randwyck, Heugem, Heugemerveld, Scharn, Heer, De Heeg, Vroendaal)

Landsbyerne Itteren, Borgharen, Limmel, Amby, Heer, Heugem, Scharn, Oud-Caberg, Sint Pieter og Wolder har været selvstændige kommuner eller landsbyer men blev i løbet af 1900-tallet indlemmet i Maastricht Kommune.

Nabolandsbyer

Neerharen (B*) Bunde Meerssen Berg en Terblijt Bemelen Cadier en Keer Gronsveld Oost Ternaaien (B) Kanne (B) Vroenhoven (B) Kesselt (B) Veldwezelt (B) Lanaken (B)

("(B)" = Belgien)

Kendte fra Maastricht thumb|left|André Rieu Lambert af Maastricht (c. 636 – c. 705) – biskop, sankt Henrietta d'Oultremont (1792–1864) – 2. kone af Vilhelm 1. af Nederlandene André Rieu (født 1949) – violinist, conductor og musikskriver Maxime Verhagen (født 1956) – politiker Frans Timmermans (født 1961) – politiker Pieter van den Hoogenband (født 1978) – swømmer og tredobbelt Olympisk Mester Tom Dumoulin (født 1990) – cyklist

Hymne I 2002 adopterede Maastricht Kommune den lokale hymne (, ) med tekst skrevet på Maastrichtsk dialekt. Musikken var skrevet i 1910 af Ciprian Porumbescu (1853–1883).

1 Hoera! Vivat! Mestreech!!! Jao diech höbs us aon 't hart gelege, Mestreech, door alle ieuwe heer. Veer bleve diech altied genege En deilde dreufheid en plezeer. Veer huurde nao dien aw histories Te peerd op grampeer ziene sjoet. Ues ouge blónke bij dien glories · Of perelde bij diene noet.

2 En dee vaan diech 't sjoens wèlt prijze, In taol, die al wie zinge klink, Dat dee op nui Mestreechter wijze Zien aajd Mestreech mèt us bezingk. Me zong vaan diech ten alle tije, Eus mojers zonge bij de weeg, En voolte veer us rech tevreie Daan zong ze e leedsje vaan Mestreech.

3 Doe, blom vaan Nederlands landouwe, Gegreujd op 't graaf vaan Sintervaos, Bis weerdig dobbel te besjouwe, Gespiegeld in de blanke Maos. 'n Staar, De witste oet de klaore, Besjijnt diech mèt häör straole zach En, um diech zuver te bewaore, 'nen Ingel hèlt bij diech de wach.

4 Wie dèks woorste neet priesgegeve, Mèh heels dien kroen toch opgeriech En ongeknak bis te gebleve, Door euze band vaan trouw aon diech. Daorum de hand us tòwgestoke, 't Oug geriech op 't stareleech; En weur dat oug daan ins gebroke, Daan beidt veur us het aajd Mestreech.

Galleri

Eksterne henvisninger

Kommunens hjemmeside Turistbureaets hjemmeside

Kategori:Byer i Limburg Kategori:Kommuner i Limburg