Gamlebyen i Lviv (, Stare misto Lvova; ) er det historiske sentrumet av byen Lviv i Ukraina, anerkjend som ein «statshistorisk-arkitektonisk heilagdom» i 1975.Declaration of Cabinet of Ministers of Ukrainian SSR in creation of the State Historic-Architectural Sanctuary in city of Lviv (official document)

Historie Danylo Romanovitsj, fyrsten av Galitsj-Volynia, bygde eit slott til sonen sin Lev i 1256. Kort tid etter at fyrstane døydde ut, kom regionen under polsk styre i 1349. Kong Kasimir den store gav Lwów Magdeburgrettar i 1356. Jan II Kasimir av Polen grunnla Universitetet i Lviv i 1661. Etter den fyrste delinga av Polen var Lviv hovudstad i Kongeriket Galizia og Lodomeria og den fjerde største byen i Habsburgmonarkiet frå 1772 til 1918. Under Den andre polske republikken blei Lwów hovudstad i Lwów voivodskap. Frå 1939 til 1941 og sidan 1944 høyrde byen til Sovjetunionen. Sidan 1991 har byen Lviv vore ein del av det uavhengige Ukraina.

UNESCO Sidan 1998 har gamlebyen i Lviv vore oppført på UNESCO si verdsarvliste. Den 5. desember 1998, under den 22. samlinga i Verdsarvskomiteen i Kyoto i Japan, blei Lviv føydd til verdsarvlista. UNESCO gav følgjande forklaring av valet:L'viv – the Ensemble of the Historic Centre, UNESCO – World Heritage. URL Accessed: 30. oktober 2006 Kriterium II: I sin bystruktur og arkitektur er Lviv eit framifrå eksempel på samanblanding av dei arkitektoniske og kunstnariske tradisjonane i Aust-Europa med dei i Italia og Tyskland. Kriterium V: Den politiske og kommersielle rolla til Lviv tiltrekte ei rekkje etniske grupper med forskjellige kulturelle og religiøse tradisjonar, som etablerte separate, men innbyrdes avhengige, samfunn i byen, som det framleis er synlege teikn på i det moderne bybilete.

Området for det historiske sentrumet dekkjer 120 hektar av den gamle rus- og mellomalderdelen av byen, så vel som området omkring til Sankt Georgs-katedralen. Bufferområdet i det historiske sentrum, som er definert av dei historiske områdegrensene, er cirka 2,44 km².Lviv in UNESCO , www.lviv.ua. URL Vitja 23. desember 2008

Sjåverdigheiter mini|right|Gatene i Lviv Utover dei lista elementa i tre store område er det ca. 2 000 andre historiske sjåverdigheiter og landemerke i gamlebyen, der 214 av det vert rekna som nasjonale landemerke. Zamkova hora (Det høge slottsfjellet) med ruinane av slottet for prinsane av Galizia. Byhus på marknadsplassen og Rådhuset i Lviv (1500- til 1800-talet) Potocki-palasset Stryjsky Park (1887) Operahuset i Lviv (1800-talet)

Heilage bygg: Den armenske Mariakatedralen (1356–1363) Den romersk-katolske domkyrkja til Marias overtaking (1360–1481) Tidlegare Stavropihija-kyrkja (1500-talet) Allehelgenskyrkja (tidlegare benediktinarkloster, 1597–1616) Den ortodokse Jomfru Marias himmelfartskyrkje (1591–1629) St. Andreas-kyrkja (tidlegare bernardinarkloster, 1600-talet) Den gresk-katolske Sankt Georgs-katedralen (1744–1770) Tidlegare Dominikanarkyrkja Corpus Christi (1700-talet) Beit Aaron We Israel-synagoga, 1924. Restar av den øydelagde Synagoga Den gylne rosa

Galleri

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Det historiske centrum i Lviv» frå , den 17. august 2023.

Bakgrunnsstoff Skildring på nettsida til Instituttet for Historie ved NANU Borgarmeister i Lviv Sadovy ønskjer, at heilagdommen skal leggjast ned (ZIK 17. maj 2010) Byrådet kender ikke til helligdommen (ZIK 1. februar 2011) Skildring av verdsarvstaden

Kategori:Lviv oblast Kategori:Verdsarv i Ukraina