Moby (født Richard Melville Hall, 1965) er en amerikansk låtskriver, komponist, musiker, DJ og sanger. Han spiller piano, keyboard, gitar, bassgitar og trommer. Artistnavnet «Moby» har han hentet fra Herman Melvilles roman Moby Dick.
Karriere
Tidlig liv Moby begynte med musikk i en alder av ni. Han begynte på klassisk gitar og fikk pianotimer av moren sin før han begynte å studerte jazz, musikkteori og perkusjon. I 1983 ble han gitarist i et hardcore punkband, Vatican Commandos, og spilte på deres debut-EP Hit Squad for God. Moby dannet en post-punk gruppe ved navn AWOL rundt tiden da han var attende. Han er kreditert på deres eneste utgivelse, en selvtitulert EP, som Moby Hall.
I 1987 begynte han å sende demoer med elektronisk dansemusikk til plateselskaper i New York. Moby angir det engelske bandet Orchestral Maneuvers in the Dark (OMD) som "helter", uten dem ville han ikke begynt å lage elektronisk musikk. Andre forbilder inkluderer Nick Drake, Suicide, Silver Apples, Eric B. & Rakim og Public Enemy.
Han startet sin musikkarriere med å gi ut musikk under navnet «Voodoo Child». «Schaumgummi»,
1991–1993: «Go» og veien til berømmelse Mobys første liveopptreden ble sett av den fremtidige mangeårige manageren Eric Harle, som senere beskrev konserten til HitQuarters: «Musikken var fantastisk, men showet ble pepret med tekniske uhell. Det gjorde meg veldig fascinert og imponert på en merkelig måte»
Moby ga ut sine første singler for Instinct under flere forskjellige navn, som for eksempel Barracuda, Brainstorm og UHF. Hans første singel, en kommersiell fiasko, var en rap med vokalist Jimmy Mack, med tittelen Time's Up, med flere remixer. Singelen solgte svært dårlig.
Hans første singel under pseudonymet «Moby» var «Mobility», men det var remixen av Mobility '''s b-side, «Go», som ble hans store gjennombrudd. Go (woodtick Mix), en progressiv house-låt med elementer fra «Laura Palmers Theme» fra TV-dramaet Twin Peaks, nådde den britiske topp ti-lista i oktober 1991. Dette ga Moby hans første plassering på Top of the Pops. Han ga også ut singlene «Next Is the E», «Thousand», og «Voodoo Child» i 1992 og 1993.
I 1991 og 1992 remikset han låter for The B-52s, The Prodigy, Orbital, Pet Shop Boys, Erasure, Michael Jackson, Recoil og Ten City.
Mobys debutalbum, Moby, ble utgitt i 1992 og bestod for det meste av tidligere uutgitte demoer som Moby anså som gamle og lite representative for den musikalske retningen han hadde tatt siden. «Thousand» ble anerkjent av Guinness World Records som det raskeste tempoet i en innspilt sang med 1015 slag per minutt.
1993–1998: Everything Is Wrong, Animal Rights og I Like to Score
Albumet Ambient er som tittelen beskriver innen sjangeren ambient. Det er hovedsakelig instrumentalt, foruten litt kor på «Tongues», og en kvinne som sier "bad days" i bakgrunnen på «Bad Days».
I 1993 signerte Moby for plateselskapet Mute Records (Elektra i Nord-Amerika) og ga ut EP-en Move. Dette ble hans andre gang på Top of the Pops.
Han ga ut sitt neste album Everything Is Wrong i 1995. De første eksemplarene i Storbritannia og Tyskland kom med en spesiell bonus-CD som het Underwater. Dette var en 43-minutters fem-spor instrumental CD.Everything Is Wrong solgte veldig godt og fikk svært god kritikk av Musikkmagasinet Spin, som kåret det til «Album of the Year»). Han fulgte opp tidlig i 1996 med dobbeltalbumet Everything Is Wrong—Mixed and Remixed.alt=|mini|Moby på Area One-festivalen i 2001Forvirret av mangel på tilbakemeldinger fra musikkpressen, som slet med å forstå Mobys nye elektroniske musikk og nektet å ta den alvorlig, besluttet han å gi ut punk rock-albumet, Animal Rights i 1996. Denne inneholdt en coverversjon av Mission of Burmas «That's When I Reach for My Revolver» og ble etterfulgt av en Europa-turne med Red Hot Chili Peppers og Soundgarden. Singelen «Come on baby» fra Animal Rights var Mobys tredje gang på Top of the Pops. Singelen var kjent for sitt meget aggressive uttrykk og lyd. Ironisk nok begynte den elektroniske musikken å bli anerkjent og populær gjennom artister som The Chemical Brothers og The Prodigy, rett etter at Moby hadde besluttet å endre sjanger. Også i 1996, bidro Moby med låta «Republican Party» til albumet Offbeat: A Red Hot Soundtrip, produsert av Red Hot Organization som skulle samle inn penger til tiltak mot aids. Ifølge manager Eric Harle, ødela albumet nesten karrieren hans, fordi den nye sjangeren gjorde musikkpressen uinteressert, fremmedgjorde hans eksisterende fans og endret publikums syn på hvilken artist Moby virkelig var.
I 1997 ga han ut I Like to Score, en samling av musikk som hadde blitt brukt på film. Blant disse låtene var en oppdatert versjon av «The James Bond Theme», brukt i James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, og «New Dawn Fades» (en cover av Joy Divisions original), som ble laget uten vokal til filmen Heat.
1999–2004: Play, 18, og internasjonal suksess I 1999 ga Moby ut albumet Play. Albumet solgte dårlig i starten, men endte opp med å selge over ti millioner eksemplarer verden over et år senere. Alle låtene på albumet ble lisensiert internasjonalt til bruk i ulike filmer, reklamer og TV-programmer, samt i uavhengige filmer og av frivillige organisasjoner. Moby fikk tre singler fra albumet med på Top of the Pops. Play mikser låter fra Alan Lomax' album Sounds of the South: A Musical Journey from the Georgia Sea Islands to the Mississippi Delta fra 1993. For låta «Natural Blues», mikser Moby «Trouble's So Hard» fra Alan Lomax' Sounds of the South. «Run Out» er en tradisjonell amerikansk folkesang som senere ble mer kjent i Johnny Cash sin versjon «God's Gonna Cut You Down» på American V: A Hundred Highways. Albumet Play fikk en andreplass på VG-lista og singelen «South Side» fikk en fjortende plass på Billboard Hot 100.
I 2000 laget Moby låta «Flower» til introen i nyinnspillingen av Gone in 60 Seconds.
I juli 2001 ble DVD-en Moby PlaytheDVD gitt ut, den ble nominert til en Grammy i 2002. DVD inkluderte ulike seksjoner: «Live on TV», de fleste av musikkvideoer fra albumet (unntatt «South Side» med Gwen Stefani), «Give An Idiot a Camcorder» (en video filmet av Moby selv og senere redigert av Tara Bethune-Lea man), og en 88-minutters «Mega Mix» av alle remixer, som var laget for albumet. «Mega Mixen» inneholdt spesialeffekter laget av direktør Kathi Prosser i Toronto.
I 2002 ga Moby ut 18, som var en oppfølger til Play, og som solgte til gull og platina i over 30 land, og solgte mer enn fire millioner eksemplarer. Moby turnert med albumene Play og 18 og spilte godt over 500 konserter i løpet av fire år.
Han startet festivalen Area Festival i 2001, en populær turnerende festival som har et variert spekter av musikalske sjangere.
De neste årene, skrev Moby «Is It Any Wonder» sammen med Sophie Ellis-Bextor, remikset låter for Beastie Boys, David Bowie, Nas og Metallica. Han produserte og skrev låta «Early Mornin'» for Britney Spears' fjerde studioalbum In the Zone, og samarbeidet med Public Enemy om «Make Love, Fuck War», som ble utgitt før det amerikanske presidentvalget i 2004. Moby laget også låta «Extreme Ways» til filmen Hvem var Jason Bourne.
2005–2010: Hotel, Last Night og annet arbeid I 2005, ga Moby ut albumet Hotel, der alt av vokal og instrumenter ble spilt inn live i studio, med Moby og vokalist Laura Dawn. Hotel inneholdt det som skulle bli to av Moby største europeiske hits, «Lift Me Up» og «Slipping Away», som begge solgte til 1.-plass på europeiske singellister. Albumet inneholdt også en CD til med ambient-musikk med tittelen Hotel: Ambient.
I 2006 ble han enig med regissør Richard Kelly om å lage soundtracket til filmen Southland Tales, fordi han var en fan av Kellys forrige film Donnie Darko.
I 2007 startet Moby rockegruppa The Little Death sammen med vennene Laura Dawn, Daron Murphy og Aaron A. Brooks. De ga ut et album i 2010.
mini|Moby opptrer som DJ på NASA Rewind i New York, 4. mars 2004
I 2008 ga Moby ut albumet Last Night, et eklektisk album med elektronisk dansemusikk inspirert av en natt på byen i New York-området (Lower East Side). Låtene «Alice», «Disco Lies», «I Love to Move in Here» og «Ooh Yeah» fra Last Night ble gitt ut som singler. Albumet ble spilt inn hjemme hos Moby på Manhattan og har en rekke gjesteopptredener av Wendy Starland, MC Grandmaster Caz (en av forfatterne av «Rapper's Delight»), Sylvia fra gruppa Kudu, MC Aynzli, og den nigerianske 419 Squad. I 2008 deltok han i Songs for Tibet og møtte Dalai Lama.
Hans nittende album Wait for Me ble gitt ut i 2009 og i 2010 skrev han fire sanger til filmen The Next Three Days, inkludert singelen «Mistake».
2010–2015: Destroyed og Innocents Albumet, Destroyed, ble gitt ut i 2011 og en bok med samme tittel som inneholdt Mobys fotografering ble også gitt ut. Han lot fansen bestemme neste singel utgivelse med en online avstemning, og de valgte «Lie Down in Darkness». De neste singlene ble «After» og «The Right Thing», begge påvirket av hva fansen hadde valgt.
Mobys ellevte album Innocents ble utgitt i 2013 og hadde med flere gjesteartister, også her ble det utgitt en fotobok. Den første singelen fra albumet var «A Case for Shame» med Cold Specks, etterfulgt av «The Perfect Life» med Wayne Coyne. Andre artister som var med på albumet var Damien Jurado, Skylar Grey, Inyang Bassey og Mark Lanegan. Albumet ble nummer to på Billboard Top Dance/Electronic Albums, 8 på UK Dance Albums (OCC) og 31 på VG-lista.
Seks av Mobys sanger er med i Charlie Countryman (2013). Musikken hans satte tonen til Cathedrals of Culture (2014), en 3D-dokumentarfilm om bygningers sjel, regissert av Wim Wenders. I desember 2014 fremførte Moby tre show med ambient musikk på Masonic Lodge i Hollywood Forever Cemetery for å støtte reutgivelsen av Hotel: Ambient. Forestillingene ble akkompagnert av bilder laget av ham selv og med David Lynch. Moby hadde ansvaret for lydsporet til dokumentaren The Crash Reel i 2013, den forteller historien om snowboardkjøreren Kevin Pearce.
Jean Michel Jarre ga ut albumet Electronica 1: The Time Machine i 2015, som inkluderte sporet «Suns have gone» med Moby, som også produsert sporet sammen med Jarre.
I 2015 kåret Vice The 99 Greatest Dance Albums of All Time hvor albumet Play på en 68. plass og Everything is Wrong på en 22. plass.
2016 – 2019: Flere ambient album og A$AP Rocky Også på Moby sitt tolvte album, fra 2016, vendte han tilbake til ambient sjangeren. Long Ambients 1: Calm. Sleep ble gitt ut som en gratis nedlasting på nettstedet til hans vegan resturang Little Pine og på hans eget nettsted. Albumet består av 11 spor og har en total spilletid på 4 timer (244:47). (Året før hadde Max Richter også gitt ut et ambient album med tittelen Sleep, med lengde på over 8 timer).
Etter Innocents ønsket Moby å fortsette å lage et danc album med et kor, men det var vanskelig å spille inn med et fullt kor i hjemmestudioet hans så han måtte ty til multi-tracking vokal fremført av han selv og gjester. Syv gjestevokalister og han selv utgjorde koret som han kalte Void Pacific Choir. Albumet These Systems Are Failing ble gitt ut i 2016. Mobys eneste liveopptreden i 2016 var på Circle V, Fonda Theatre i Los Angeles, en vegansk mat- og musikkfestival som han grunnla. Festivalen ble også avholdt i 2017, denne gang i The Regent Theatre i Los Angeles.
Et nytt album kom i 2017, tittelen More Fast Songs About the Apocalypse, og neste år kom ytterligere et album Everything Was Beautiful, and Nothing Hurt. Moby promoterte albumet med tre konserter i mars 2018 med et fullt band, en på The Echo i Los Angeles og to på Rough Trade i New York. Alt overskudd fra albumet og spillejobbene ble donert til dyrerettighetsorganisasjoner.