Herta Müller (født 17. august 1953 i Nițchidorf i Romania) er en tysk forfatter. Hun er oppvokst i det tyskspråklige Banat i Romania, og utvandret fra kommunistregimet til Vest-Tyskland i 1987. Müller er oversatt til et stort antall språk og har fått en rekke priser. I 2009 fikk hun Nobelprisen i litteratur. Mange av bøkene hennes handler om eller er fortalt fra perspektivet til den tyske folkegruppen i Romania som hun selv tilhører.
Liv og virke Bakgrunn Herta Müller ble født i den rumenske delen av Banatet, og er av Donauschwabisk opphav. Faren hadde, som en del andre tysk-rumenere, en fortid i Waffen-SS. Nær 64 000 romaniatyskere ble «frivillig» med i Waffen-SS. Moren ble, som om lag 100 000 andre, deportert til en sovjetisk arbeidsleir i Ukraina i 1945 og var der i fem år.Biobibliographical notes, The Nobel Prize in Literature 2009, siden besøkt 8. oktober 2009 Foreldrene var bønder.Presentation vid Green European Summer University 2008
Herta Müller studerte germanistikk og rumensk litteratur ved Universitetet i Timișoara og deltok i Aktionsgruppe Banat, en litteratursirkel dannet av en gruppe tyskspråklige rumenere som kjempet for ytringsfrihet. I 1976, etter studiene, fikk hun arbeid som oversetter på en fabrikk, men fikk sparken i 1979 fordi hun nektet å samabeide med Securitate, det rumenske hemmelige politiet.
Forfatter Hun begynte å arbeide som lærer, og skrev det som kom til å bli novellesamlingen Niederungen. Boken ble utgitt i Romania i sensurert form, men det usensurerte manuskriptet ble smuglet ut av landet og boken ble utgitt i Vest-Europa der den ble godt mottatt. I korte prosatekster blir et landbygdmiljø skildret fra et barns synsvinkel. I 1984 gav Müller ut Drückender Tango. Besøkte så Bokmessen i Frankfurt der hun talte åpent om diktaturet i Romania, og etter det fikk hun ikke lenger utgi bøker i Romania.
Müller og henner ektemann,http://www.complete-review.com/authors/mullerh.htm forfatteren Richard Wagner, reiste i eksil i Vest-Tyskland i 1987 etter at hennes bøker ble forbudt i hjemlandet og hun var blitt oppsagt fra arbeidet. I det nye hjemlandet fikk hun arbeid som lærer på en høyskole.[http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1058&a=416852&previousRenderType=6 DN - Jag skrev för att jag var rädd]
Hun har utgitt flere romaner etter at hun bosatte seg i Tyskland. I 1995 ble hun medlem i Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung. Hun meldte seg ut av PEN i 1997 i protest mot at den vesttyske avdeling skulle slås sammen med den østtyske.
Stil og tema Tre aspekter gjentar seg i Herta Müllers forfatterskap: en språkfilosofi, Romania-temaet, og forsvaret av den personlige frihet. Med språket skildrer hun statsmaktens forfall med et språklig forfall, noe som er blitt oppfattet som en skepsis til språket. Hun betraktes som en språkfornyer med stor poetisk følelse for språkmelodier.
Ved å fortelle om sine og andres erfaringer i det kommunistiske Romania formidler hun de indre og ytre overlevelsesteknikker som undertrykkelse fremkaller. Sentralt blir derfor hvordan ekstreme forhold påvirker normaliteten, og konklusjonen at friheten ikke kommer gratis til skjenks.Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung, s. 7 Kritikken av regimet til tross. pleier Müllers forfatterskap å sies å stå over politiske ideologier.Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung, s. 10
Herta Müller regnes som regel til postmodernismen, i og med at hun, ofte i form av fragmentering, gestalter traumer, fremmedgjøring, eksil og problemer som etnisk minoritet, og at tonen ofte i hysteriets nærhet har innslag av parodi. Denne klassifisering av Müller er imidlertid også blitt kritisert for å blande sammen estetikk med hva som skyldes forutsetningene i en sosiohistorisk epoke.Lyn Marven: Body and narrative in contemporary literatures in German, s. 247 Hun leker med ny ord (for eksempel ”munnhimmel” istedenfor gom). Romanene mangler tydelig intrige, men med språkbehandlingen opprettes likevel et nærvær.Camilla Carnmo, ”Allt hon skriver om handlar om språket som maktmedel”, intervju med Martin Lagerholm i Smålandsposten 8 oktober 2009
På spørsmålet om hvorfor hun benytter skjønnlitteraturens form for å skildre historien, har Müller svart at bare i skjønnlitteraturen kan den enkelte menneskelige opplevelse av historien gestaltes, og dette med de språkmuligheter som skjønnlitteraturen stiller til rådighet. Temaet, anser Müller, søker sitt eget språk, noe som sammen med blant annet detaljgjengivelse formidler historien på en måte som utfyller historievitenskapen. Hadde hun i stedet valgt en akademisk språkbruk, med ord som trauma, skulle ikke teksten fange noe, den hadde bare dokumentert.Durch Sprache zur Wahrheit, RP-online 24.09.2009
Herta Müllers forfatterskap analyseres i flere oppslagsverk og monografier, deriblant Paola Bozzi Der fremde Blick (2005), Herta Haupt-Cucuius Eine Poesie der Sinne (1996), og Bogdan Mihai Dascălus Held und Welt in Herta Müllers Erzählungen (2004).
I 2009 ble Herta Müller tildelt Nobelprisen i litteratur.
Verker i utvalg
Niederungen, București 1982 Drückender Tango, București 1984 Der Mensch ist ein großer Fasan auf der Welt, Berlin 1986 Barfüßiger Februar, Berlin 1987 Reisende auf einem Bein, Berlin 1989 Wie Wahrnehmung sich erfindet, Paderborn 1990 Der Teufel sitzt im Spiegel, Berlin 1991 Der Fuchs war damals schon der Jäger, Reinbek bei Hamburg 1992 Eine warme Kartoffel ist ein warmes Bett, Hamburg 1992 Der Wächter nimmt seinen Kamm, Reinbek bei Hamburg 1993 Angekommen wie nicht da, Lichtenfels 1994 Herztier, Reinbek bei Hamburg 1994 Hunger und Seide, Reinbek bei Hamburg 1995 In der Falle, Göttingen 1996 Heute wär ich mir lieber nicht begegnet, Reinbek bei Hamburg 1997 Der fremde Blick oder das Leben ist ein Furz in der Laterne, Göttingen 1999 Im Haarknoten wohnt eine Dame, Reinbek bei Hamburg 2000 Heimat ist das, was gesprochen wird, Blieskastel 2001 Der König verneigt sich und tötet, München [o. a.] 2003 Die blassen Herren mit den Mokkatassen, München [o. a.] 2005 Este sau nu este Ion, Iași 2005 Atemschaukel, München 2009 Cristina und ihre Attrappe oder Was (nicht) in den Akten der Securitate steht. Göttingen 2009, ISBN 978-3-8353-0628-8. Immer derselbe Schnee und immer derselbe Onkel. Hanser, München u. a. 2011, ISBN 978-3-446-23564-9 und Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main, 2013, ISBN 978-3-596-19392-9. Utgivelser på norsk Mennesket er en stor fasan i verden, 1990 ISBN 82-10-03322-0 Reven var alt dengang jeger, 1993 ISBN 82-10-03661-0, 2. utg. 2006: ISBN 978-82-05-35268-1 Hjertedyr, 1996 ISBN 82-10-03999-7 Alltid den samme snøen og alltid den sammen onkelen, 2007 (23 siders foredrag ved Norsk litteraturfestival) Pustegynge, 2010 ISBN 978-82-10-05093-0 I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv, 2011 ISBN 9788210051241
Priser og utmerkelser
1981: Adam-Müller-Guttenbrunn-Förderpreis, Timișoara Litteratursirkel 1982: Litteraturprisen til Rumenske kommunisters ungdomsforbund og debutantprisen til Romanias forfatterforening for Niederungen 1984: Aspekte-Literaturpreis 1985: Rauriser Literaturpreis 1985: Förderpreis zum Literaturpreis der Stadt Bremen 1987: Ricarda-Huch-Preis 1989: Marieluise-Fleißer-Preis 1989: Deutscher Sprachpreis, sammen med Gerhardt Csejka, Helmuth Frauendorfer, Klaus Hensel, Johann Lippet, Werner Söllner, William Totok og Richard Wagner 1990: Roswitha-Preis 1991: Kranichsteiner Literaturpreis 1992: Deutscher Kritikerpreis 1994: Kleist-Preis 1995: Aristeion-prisen 1995/96: Stadtschreiberin von Bergen 1997: Literaturpreis der Stadt Graz 1998: Ida-Dehmel-Literaturpreis og International IMPAC Dublin Literary Award 1999: Franz-Kafka-Preis 2001: Cicero-Rednerpreis 2002: Carl-Zuckmayer-Medaille 2003: Joseph-Breitbach-Preis (med Christoph Meckel og Harald Weinrich) 2004: Literaturpreis der Konrad-Adenauer-Stiftung 2005: Berliner Literaturpreis 2006: Würth-Preis für Europäische Literatur 2006: Walter-Hasenclever-Literaturpreis 2007/08: Internationales Künstlerhaus Villa Concordia-stipendet 2009: Heine-Ehrengabe til Heinrich-Heine-Gesellschaft Düsseldorf 2009: Nobelprisen i litteratur 2009: Franz Werfels menneskerettspris 2010: Hoffmann-von-Fallersleben-Preis for tidskritisk litteratur 2012: Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und KunstVerleihung des Bayerischen Maximiliansordens für Wissenschaft und Kunst durch Ministerpräsident Seehofer am 27. November 2012 im Antiquarium der Residenz München , pressemelding med oversikt over mottagere. 2018: Ovid-prisen
Referanser
Eksterne lenker
Die Zeit, Michael Naumann: Sie kann nicht vergessen, 8. Oktober 2009 Complete review: Biografi, presseomtaler, anmeldelser etc av Herta Müllers verk
Kategori:Tyske forfattere Kategori:Rumenske romanforfattere Kategori:Rumenske oversettere Kategori:Rumenske essayister Kategori:Tyskspråklige forfattere Kategori:Personer fra Timiș Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur) Kategori:Tyske nobelprisvinnere Kategori:Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst