Angers er en kommune i departementet Maine-et-Loire i regionen Pays de la Loire vest i Frankrike. Angers ligger ved elven Maine, en sideelv til Loire, ca. 300 km sørvest for Paris. Det er en åpen og «grønn» by med mange parker og plasser. Angers er en aktiv by med kontakter til utlandet på mange områder, ikke minst når det gjelder næringslivet. Angers var før den franske revolusjon hovedstad i provinsen Anjou og innbyggere av både byen og provinsen kalte seg for angevinere. Selve kommunen Angers, og uten storbyområdet, er den tredje mest folkerike i nordvestlige Frankrike etter Nantes og Rennes, og det 17. i hele Frankrike.«Population municipale, données légales de population en vigueur à partir du 1er janvier 2011». INSEE.

Angers er den historiske hovedstaden i Anjou og var i mange århundrer et viktig befestet sted i nordvestlige Frankrike. Det er krybben for huset Plantagenet (som ble konger av England) og var under styret til fyrsten René av Anjou et av de intellektuelle sentrene i Europa. Byen utviklet seg ved å være lokalisert i det strategiske samløpet av tre elver: Mayenne, Sarthe, og Loir, som alle kommer fra nord og flyter over til Loire flere km i sør. Storbyområdet Angers er et betydelig økonomisk senter i vestlige Frankrike, særlig aktiv i den industrielle sektor, forretningsturisme, foruten de tradisjonelle aktivitetene innen jordbruk og hagebruk.«Étude comparative des villes européennes» (PDF)

Selv Angers dekker et areal på 42,70 km²«L'Internaute», bydata og har en befolkning på 147 305 innbyggere, mens rundt 394 700 bor i dens storbyområde. Sammenhopingen Angers Loire Métropole består av 33 kommuner som dekker 540 km² med 287 000 innbyggere. Angers har et rikt kulturliv grunnet sine universiteter og museer. Det gamle middelaldersenteret er fortsatt dominert av den store festningen og slottet til huset Plantagenet, Château d'Angers. Det er også stedet hvor Apokalypsebilledteppet oppbevares, den største billedtappesamlingen fra middelalderen i verden. Angers er også både utkanten av Val de Loire, sted tilhørende verdens kulturarv, og Loire-Anjou-Touraine regionale naturpark.

En av byens videregående skoler, Lycée Chevrollier, har siden 1997 tatt imot 6 norske elever hvert år som ønsker å gå førsteklasse på videregående i Frankrike. Dette organiseres gjennom Det franske kultursenter (Institut français i Norge) og før avreise går elevene på et fire ukers langt forkurs med franskundervisning i Oslo.

Toponymi Navnets opprinnelse Byen ble første gang nevnt av den greske geografen Klaudios Ptolemaios i hans Geografike en gang rundt 150 e.Kr. Den er da kalt for Juliomagus (skrevet Ιουλιομαγος på gresk).Dauzat, Albert; Rostaing, Charles (1979): Dictionnaire étymologique des noms de lieu en France. Paris: Librairie Guénégaud. ISBN 2-85023-076-6. s. 18bPtolemaios: Geografike, II, 8, 8. Byen opptrer på nytt i Tabula Peutingeriana (kart over veiene i Romerriket, 300-400-tallet e.Kr.) hvor den nevnes som Iuliomago.

Det antikke navnet til Angers, Juliomagus, er sammensatt av Julius, antagelig en dedikasjon til Julius Cæsar, og det galliske ordet magas som betyr «marked». Tilsvarende bydedikasjoner var vanlige i romerske Gallia, og toponymer beholdt ofte et gallisk element.Rostaing, Charles (1945): Presses universitaires de France, red. Les noms de lieux. Paris. ISBN 2-13-038660-1. s. 59. Senere ble Andecavorum lagt til navnet slik at det ble til Juliomagus Andecavorum. «Andecavorum» viser til andekaviene, det galliske folket som levde i og rundt byen.Rostaing, Charles (1945): Presses universitaires de France, s. 47

Andecavorum ble til sist det navnet som byen ble omtalt som. Rundt 400 e.Kr. ble den primitive formen Juliomagus erstattet av begrepet civitas, således opprettet civitas Andecavorum, en vanlig navnendring i Gallia som også er synlig i navnene til Paris, Tours eller Évreux som da begynte å benytte bruken av navnene til de lokale stammer.Rostaing, Charles (1945): Presses universitaires de France, s. 46-47

I løpet av middelalderen ble Angers ble etter hvert omtalt som Andecava civitas (500-tallet), Andecavis (769 e.Kr.), Andegavis (mellom 861 og 882), Angieus (i 1127) og Angeus (i 1205). Formen Angiers oppsto på 1100-tallet,Nègre, Ernest (1990): Toponymie générale de la France, Librairie Droz, s. 151 og er senere korrumpert til Angers. Den endelige «-s» er en levning av den latinske ablative lokativ.

Andecavum er også bakgrunnen for navnet Anjou, som ble benyttet på provinsen hvor Angers. Denne doble formasjonen er ganske vanlig i Frankrike, eksempelvis med Poitiers/Poitou og Bourges/Berry.

thumb|Byens eldste hus

Befolkningsutvikling Antall innbyggere i kommunen Angers

Utdanning École supérieure des sciences commerciales d'Angers

Referanser

Eksterne lenker

Kommunedata INSEE

Kategori:Kommuner i Maine-et-Loire Kategori:Byer i Pays de la Loire