Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex (ca. 1485–1540) var en engelsk statsmann. Han var Henrik VIIIs viktigste minister, i forskjellige poster, fra 1532 til 1540.
Tidlig liv Cromwell ble født omkring 1485 i Putney i London. Få detaljer fra hans tidligste år er kjent, men vi vet at hans far Walter Cromwell ble bøtelagt seks pence hele 48 ganger mellom 1475 og 1501 for å ha tynnet ut ølet han solgte, med vann. I 1477 ble han også kjent skyldig i overfall. Walter hadde deltatt i slaget ved Bosworth på seierherren Henrik 7.s side og stod derfor på god fot med Tudor-dynastiet. Han drev gjestgiveriet "the Anchor" (= Ankeret) og et bryggeri, og familien hadde da også hjemmet sitt øverst i Brewhouse Lane, i dag en gatestump fra Putney Bridge Road ned til Themsen.https://www.historyextra.com/period/tudor/thomas-cromwell-who-facts-biography-life-henry-viii/
Thomas Cromwells mor kom nordfra og tilhørte Meverell-familien, og fra henne stammer sønnens nettverk av søskenbarn og tremenninger nordpå. Selv hadde han to søstre: Elizabeth som giftet seg med bonden William Wellyfed, mens Kathrine og mannen hennes, Morgan Williams, fikk sønnen Richard som gikk i morbrorens tjeneste. Denne Richard ble oldefar til Oliver Cromwell.http://www.olivercromwell.org/faqs1.htm
Thomas Cromwells far kan ha vært irsk. Han var en tidstypisk yeoman; en driftig næringsdrivende som verdsatte skolegang for barna. Walter Cromwell flyttet til Wandsworth rundt 1501, der han var eier av en vannmølle. Senere oppstod et rykte om at han også hadde vært smed; kanskje fordi han - som mange andre i Tudortiden - føyde navnet Smith til etternavnet sitt.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 9-10), Penguin Books 2019, ISBN 978-0-241-95233-7
I utlandet thumb|left|Frescobaldi-familiens våpenskjold. Thomas Cromwell forlot England som tenåring. Eustace Chapuys som senere var naboen hans i London og snakket mye med ham, skrev at Cromwell som ung dro til Flandern og deretter Italia. Matteo Bandello skrev en novelle om Cromwells ankomst til Italia. Ifølge Bandello var gutten på flukt fra sin far og hadde underveis deltatt på fransk side i slaget ved Garigliano 29. desember 1503.https://weaponsandwarfare.com/2020/05/21/the-battle-of-garigliano/ Cromwell befant seg dermed på tapernes side. I Bandellos novelle samles den unge engelskmannen opp fra gaten i Firenze av Francesco Frescobaldi, men han var da bare 8 år gammel, så trolig var det snakk om hans far eller eldre bror Leonardo. Iallfall kom Cromwell til at stå Frescobaldi-familien nær hele livet. Som kardinal Wolseys sekretær i 1520-årene må han ha blitt klar over hvilken enorm gjeld Frescobaldiene hadde opparbeidet seg hos Henrik 8. I 1530-årene betalte Cromwell sin spion på kontinentet, dr Augustine, via Francesco Frescobaldi. Frescobaldiene var den største vin-importøren i Tudor-England.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 22-24) Familien er til denne dag en anerkjent vinprodusent.https://en.frescobaldi.com/
Avlatshandler thumb|En avlatskremmer. Han har festet avlatsbrevene til klærne sine. Innen 1512 var Cromwell blitt ansatt av Frescobaldiene og drev handel med tekstiler på Syngsson's Mart i Middelburg i Nederland. Dokumenter fra Vatikanets arkiver viser at han var agent for kardinal Reginald Bainbridge og håndterte engelske kirkerettssaker for Den romerske rota.
Da Bainbridge døde i 1514, vendte Cromwell hjem til England i august samme år. I hans tid i Firenze vokste italienernes handelstransaksjoner med England enormt, i hemmelig samforståelse med kong Henrik 7. Italienerne innførte fargestoffet alun fra Egypt og andre muslimske land, og smuglet det til tekstilindustrien i Nord-Europa via England. Dette til tross for at paven hadde forbudt denne trafikken med trusler om forbannelse - av hensyn til sitt eget monopol på salg fra alungruvene i Pavestatene. Italienerne dominerte dermed Londons forretningsverden fullstendig frem til reformasjonen. Cromwell snakket flytende italiensk (i tillegg til latin og fransk), mens få av hans landsmenn lærte seg språket. Bosatt i London falt det ham naturlig å omgås den store italienske kolonien. Det første hjemmet hans lå i Fenchurch Street, der kjøpmennene fra Genova holdt til. Kardinal Reginald Pole påstod at Cromwell en tid var regnskapsfører for en kjøpmann i Venezia. Kanskje var det snakk om Donato Rullo, som var venn av både Cromwell og Pole.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 24-32)
Vår Frues laug i Boston som senere bekostet det praktfulle spiret (the Boston stump) på St. Botolph-kirken, bygget velstanden sin på salg av avlatsbrev i hele England og Irland. Trolig var Boston-lauget Englands største aktør innenfor avlatssalg, og konkurransen fra Austin Friars (dvs. augustinerbrødrene) i London var særs lite velkommen. Ironisk nok tilhørte Luther nettopp disse augustinerbrødrene, og hadde nyss tatt til orde mot avlatsbrev, akkurat da det brøt ut en heftig strid i England mellom hans egne ordensbrødre i England og Boston-lauget - om nettopp avlatssalg. Boston-lauget sendte sin representant til kardinal Wolsey for å få stanset augustinernes avlatsbrev, men saken måtte avgjøres i Roma. Boston-lauget engasjerte derfor Cromwell, siden han snakket italiensk. Han ses første gang i laugets regnskaper ved pinsetid i 1518 med et salær på over £ 4. Deretter foretok han en reise til Roma for dem, der han møtte pave Leo 10., yngre bror av Piero di Lorenzo de' Medici som hadde falt i slaget ved Garigliano der også Cromwell hadde vært med. Under oppholdet i Roma skaffet han seg Erasmus' utgave av Det nye testamentet på gresk og latin. Han fortalte senere Thomas Cranmer at det å lese Bibelen på egen hånd hadde vakt hans tvil om avlatsbrev og hans eget engasjement i salget av dem. Tidlig på 1520-tallet var han like fullt fremdeles agent for dem da avlatsbrev ble trykt opp av Boston-laugets trykker i London, Richard Pynson.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 31-34)
Kardinalens mann thumb|Cromwells sønn Gregory. Hans Holbein den yngre. På et tidspunkt ble Cromwell introdusert for kardinal Thomas Wolsey, enten gjennom Gray-familien i Dorset som han rådet i juridiske saker, eller gjennom sin fetter Robert Cromwell, som var prest i Battersea under kardinal Wolsey. Iallfall rådet han Wolsey i juridiske saker i 1520. Før 1519 hadde han giftet seg med en tekstilhandlers datter, Elizabeth Wyckes (1489–1527). De fikk sønnen Gregory og de to døtrene Anne og Grace. Navnet Gregory var svært uvanlig i Tudortidens England og kan ha vært inspirert av Cromwells reise til Roma i 1518/19, der han ble påminnet om at England ble kristnet under pave Gregor den store.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 37
Etter jusstudier ble Cromwell valgt inn i Det engelske parlamentet i 1523. Etter oppløsningen av parlamentet skrev han et brev til en venn, hvor han spøkte med de uproduktive arbeidsmetodene.Stanford E. Lehmberg, The Reformation Parliament, 1529 – 1536, Cambridge University Press, 1970, ss. 1–2
I 1523 flyttet han og familien inn i klosteret Austin Friars i London. På klosterområdet lå Edward Stafford begravet, henrettet 17. mai 1521 for forræderi, et tidlig eksempel på kong Henriks brutalitet overfor alle av slekten Plantagenet. Forræderi ble likevel regnet som mindre alvorlig end kjetteri, så forrædere fikk like fullt en kristen begravelse, og Stafford hadde hatt sine tilhengere som iblant besøkte graven hans.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 44) Londons italienske, tyske og flamske koloni gikk i kirke i Austin Friars, som var landemerket i den delen av London som i dag er mest kjent for Liverpool Street stasjon. I klosterkirken slapp de å betale tiende og andre forpliktelser som fulgte med i en sognekirkes menighet. Cromwell kjøpte boligen sin av to italienere som var Frescobaldi'enes nære partnere; Giovanni Cavalcanti hadde i 1521 fått i opdrag av pave Leo 10. å konstruere en modell av et praktfullt gravmæle for kong Henrik, betalt av paven som takk fordi kongen helt avviste Luther i sitt skrift Assertio Septem Sacramentarum,https://www.rct.uk/collection/1006836/assertio-septem-sacramentorum-adversus-martinum-lutherum som også innbrakte kong Henrik tittelen «troens forsvarer».Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 40-43)
I 1524 ble Cromwell inntatt ved Gray's Inn, og var nå Wolseys mest betrodde medarbeider.http://www.luminarium.org/encyclopedia/cromwell.htm I november 1528 sikret kardinal Wolsey seg to pavebuller om å besørge en radikal fornyelse av engelsk klosterliv. Alle klostre med færre enn seks beboere skulle stenges, og alle klostre med færre enn tolv beboere slås sammen med et større kloster.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 73) Etter disse retningslinjene sørget Cromwell for å oppløse tretti klostre for å skaffe penger til kardinalens skole i Ipswich og Cardinal's College i Oxford.
Da kardinal Wolsey ble styrtet i 1529, prøvde Cromwell forgjeves å hjelpe ham, og kom i den anledning i kontakt med kong Henrik VIII. 1529 var ellers et forferdelig år for Cromwell som mistet både sin gamle velgjører Wolsey og sin kone Elizabeth. 12. juli 1529 skrev han testamente som enkemann. Senere samme år mistet han begge døtrene sine. Han sendte da sønnen Gregory til oppfostring hos andre, der gutten fikk vokse opp i mer hjemmekoselige omgivelser enn han selv kunne tilby.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 36) Han giftet seg aldri igjen, men det var trolig rundt 1529 at han ble far til et barn utenfor ekteskap, Jane. I 1539 bodde Jane hos sin halvbror Gregory, som da var gift mann med eget hjem. Cromwell sendte en rundelig sum til utstyr for «mistress Jane» som siden giftet seg med William Hough, sønn av Cromwells tjener Richard. Overraskende nok ble ekteparet Hough noen av de mest tradisjonstro katolikkene i Oxfordshire.Diarmaid MacCullough: Thomas Cromwell (s. 102-03)
Kongen hadde kalt inn et nytt parlament, kjent som Reformasjonsparlamentet, for å få innvilget skilsmisse fra Katarina av Aragón slik at han kunne gifte seg med hennes hoffdame Anne Boleyn. Cromwell ble mot slutten av 1530Elton, op.cit., s. 129 eller tidlig i 1531Lehmberg, op.cit., s. 132 utnevnt til kongelig rådgiver for parlamentsaffærer, og innen utgangen av 1531 var han en del av kongens innerste krets. Han ble i 1532 kongens viktigste minister, uten å inneha noe offisielt embete som tilsa en slik posisjon, men rett og slett på grunn av kongens enorme tillit til ham.Elton, op.cit., s. 129 Først året etter ble han rådsmedlem.
Minister thumb|Cromwell omkring 1535, av Hans Holbein den yngre. Cromwell spilte en viktig rolle i reformasjonen i England. Parlamentet 1529–31 førte ikke kongen noe nærmere en skilsmisse. Men i 1532, med Cromwell som kongens fremste mann, begynte ting å skje. Viktige inntektskilder for paven ble avskåret, og kirkelovgivningen overført til kongen. I løpet av de neste årene kom den grunnleggende loven under den engelske reformasjonen, Act in Restraint of Appeals som forbød anker til Roma. Dette åpnet for at skilsmisse kunne innvilges i England, uten mulighet for at paven kunne behandle en anke.
Det var Cromwell som skrev utkastet til denne loven. En detalj av stor betydning var at han beskrev England som et «imperium». Engelske monarker hadde også tidligere omtalt seg selv som «keisere», fordi de styrte mer enn ett rike. Men i denne loven betydde det noe annet; England ble erklært å være et rike i seg selv, uavhengig av fremmede herskeres autoritet. Dette var rettet mot pavedømmet, som mistet sin myndighet over England og dets rettsutøvelse.