Otto Dix (født 2. desember 1891, død 25. juli 1969) var en tysk maler og grafiker. Han er mest kjent for sine brutalt ærlige framstillinger av krigens gru, og den borgerlige dekadensen i mellomkrigstidens Weimarrepublikk. Han regnes for en av de viktigere skikkelsene innen Den nye sakligheten (Die neue Sachlichkeit).
Bakgrunn
thumb|Otto Dix-Haus i byen Gera i TysklandOtto Dix ble født i Untermhaus, som nå er en forstad til Gera i Tyskland. Han var eldste sønn av en smelteverksverksarbeider, med en mor som hadde skrevet poesi i sin ungdom og en fetter som var maler.Karcher, 1988, p. 21. Han kom inn på kunst- og kunsthåndverkskolen i Dresden i 1910.
Ved utbruddet av den første verdenskrig, meldte han seg frivillig, og ble artilleribefal, med kommando over en maskingeværtropp på Vestfronten. Han deltok i slaget ved Somme, og ble alvorlig såret flere ganger. Han ble forflyttet til Østfronten i 1917, og var der til fronten ble nedlagt. Ved avslutningen av krigen ble han tildelt Jernkorset av annen grad.
Dix ble sterkt berørt av synsinntrykkene han fikk i krigen, og beskrev et gjentakende mareritt der han kravlet gjennom ødelagte hus. Krigsminnene ble til kunstneriske arbeider i flere verker, men kanskje sterkest i mappen med 50 etsinger som han bare kalte «Krig» som kom i 1924.
Mot slutten av 1918 kom han tilbake til Gera, men bare kort. Han begynte på Hochschule für Bildende Künste Dresden (Høyskole for billedkunst i Dresden) året etterpå. Medlem av Dresden-secession mens han var ekspresjonistisk inspirert. Etter å ha møtt George Grosz, som var Dadatilhenger, begynte han å legge collage-elementer inn i arbeidene sine. Disse ble stilt ut i den første Dada-utstillingen i Berlin. Parallelt stilte han arbeider på den tyske ekspresjonistutstillingen i Darmstadt.Karcher, 1988, p. 251.
Virke Etterhvert utviklet han en teknikk med å lasere oljefarger over en temperaundermaling. Enkelte av bildene ble omstridt, men han solgte en del. Han deltok i Neue Sachlichkeit utstillingen i Mannheim i 1925, sammen med blant andre: George Grosz, Max Beckmann, Heinrich Maria Davringhausen, Karl Hubbuch, Rudolf Schlichter og Georg Scholz. Både han og Grosz var kritiske til det tyske samfunnet, og malte mange scener med livets baksider, som prostitusjon, tiggende krigsinvalider, slitne eldre og døden. Slik sett skildret han mye av det samme som man finner i Erich Maria Remarques antikrigsroman Intet nytt fra Vestfronten.
Han fikk et professorat i kunst ved Dresden-akademiet i 1927, men ble erklært entartet og fratatt stillingen etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Hans bilder Skyttergraven og Krigskrøplinger ble stilt ut til skrekk og advarsel og senere brent. I alt 132 verker er registrert som beslaglagt.ƒra beslagoversikten Arbeider av Dix ble stilt ut på Entartete Kunst-utstillingen laget av nazistene for å latterliggjøre kunst de ikke likte. Etter en tid i eksil, ble han presset inn i den offisielle nasjonalsosialistiske kunstorganisasjonen, men fikk kun lov å male landskapsbilder. Han malte likevel ett og annet allegorisk bilde, med kritikk av den nye tids idealer. Han ble arrestert, anklaget for komplott mot Hitler i 1939, men senere løslatt.
Mot slutten av krigen ble han satt inn i Volkssturm, og sendt til Frankrike, hvor han ble tatt til fange av franskmennene og løslatt 1946. Han kom seg etterhvert tilbake til Dresden, som var en sterkt utbombet by, hvor han for det meste laget religiøse allegorier og fortsatte med bilder av krigens lidelser.
Blant hans mest kjente bilder, finnes triptyket Metropolis (1928) og Porträt die Journalistin Sylvia von Harden (1926).
Verker (Siden bildene stort sett befinner seg i tyske samlinger, er titlene ikke oversatt.)
1914 – „Selbstbildnis als Soldat“ Kunstmuseum Stuttgart 1914 – „Selbstbildnis mit Artillerie-Helm“ Baksiden av "Selbstbildnis als Soldat Kunstmuseum Stuttgart 1915 – „Selbstbildnis als Mars“ Städtische Kunstsammlung Freital 1920 – "Streichholzhändler I" Staatsgalerie Stuttgart 1921 – „Bildnis der Eltern“, Kunstmuseum Basel 1922 – „An die Schönheit“ Von der Heydt-Museum, Wuppertal 1923 – „Bildnis Karl Krall“, Von der Heydt-Museum, Wuppertal 1923 – „Bildnis Frau Martha Dix I“, Kunstmuseum Stuttgart 1924 – „Der Krieg“, Zyklus aus fünfzig Radierungen 1924 – "Die Eltern des Künstlers II" Sprengel Museum, Hannover 1925 – „Bildnis der Tänzerin Anita Berber“, Kunstmuseum Stuttgart 1926 – „Schützengraben“, verschollen (destruert) 1926 – „Porträt der Journalistin Sylvia von Harden“, Musée National d'Art Moderne, Paris 1926 – „Der Kunsthändler Alfred Flechtheim“, blandingsteknikk på tre, 120 x 80 cm, Neue Nationalgalerie, Berlin 1926 – "Der Streichholzhändler II", Kunsthalle Mannheim 1928 – Triptychon „Großstadt“, Kunstmuseum Stuttgart 1932 – Triptychon „Der Krieg“, Galerie Neue Meister, Dresden 1933 – „Die sieben Todsünden“, Staatliche Kunsthalle Karlsruhe 1933 – „Die Tänzerin Tamara Danischewski“, Kunstmuseum Stuttgart 1934 – "Der Triumph des Todes", Kunstmuseum Stuttgart 1935 – „Waldrand mit Buche“, Galerie Michael Haas Berlin 1936 – „Flandern“, Neue Nationalgalerie, Berlin 1939 – „Der heilige Christophorus“, Otto-Dix-Haus Gera 1947 – "Selbst als Kriegsgefangener" , Kunstmuseum Stuttgart 1962 – "Grosse Kreuzaufrichtung" Stadtkirche Sankt Johannes (Bad Saulgau) Arbeider på papir – Staatliche Graphische Sammlung München Städtische Galerie Albstadt Kunstmuseum Stuttgart
Otto Dix døde i Singen, Tyskland, i 1969.
Referanser
Karcher, Eva (1988). Otto Dix 1891-1969: His Life and Works. Köln: Benedikt Taschen. Michalski, Sergiusz (1994). New Objectivity. Köln: Benedikt Taschen. ISBN 3-8228-9650-0 Schmied, Wieland (1978). Neue Sachlichkeit and German Realism of the Twenties. London: Arts Council of Great Britain. ISBN 0-7287-0184-7
Eksterne lenker
Otto-Dix-House (fødestedet) in Gera Otto Dix in Dresden Ten Dreams Galleries Small gallery of works at mess.net
Kategori:Personer fra Gera Kategori:Tyske malere Kategori:Ekspresjonisme Kategori:Dada Kategori:Entartet Kategori:Krigskunstnere Kategori:Tyskere fra første verdenskrig Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)