John Francis Pastorius III (bedre kjent som Jaco Pastorius) (1951–1987) var en amerikansk bassist og multiinstrumentalist innen jazz, bebop, punk jazz, funk, jazz-funk og jazz fusion (mest kjent som medlem av bandet Weather Report på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet). Han var blant annet en av de første til å modifisere en Fender Jazz Bass. Blant annet fjernet han båndene og flyttet mikrofonene lenger ned. Den båndløse var opprinnelig en bass med bånd som han fjernet båndene fra og brukte tre til å fylle sporene der båndene hadde vært, og hullene der biter av gripebrettet hadde blitt tatt ut. Jaco Pastorius var også en selvlært musiker.
Pastorius ble født i Pennsylvania. Familien flyttet tidlig til Fort Lauderdale i Florida, der han vokste opp. Faren Jack var yrkesoffiser samt jazztrommeslager og sanger på fritiden. Jaco Pastorius var av tysk og irsk avstamning fra sin fars side og finsk, svensk så vel som fjerntliggende samer fra mors side. Jaco begynte selv som trommeslager, inntil han skiftet til å spille bassgitar etter en skade i håndleddet under en fotballkamp som 15-åring i 1964. Rundt 17-årsalderen hadde han gjort seg bemerket i musikkmiljøet i Florida, og ble regnet som en av delstatens dyktigste bassister. I tillegg til bass og trommer, spilte Jaco også av og til keyboard, gitar (mer presis elektrisk gitar) og stålpannetrommel (engelsk: steel pan drum eller bass pan). Jaco Pastorius var også interessert i den esoteriske boken «The Urantia Book» og var en av dens berømte lesere fra musikkverdenen gjennom tidenes gang.
Jaco Pastorius er allment ansett som en innovatør av den elektriske bassen gitt det faktum at han utforsket instrumentets harmoniske rekkevidde ved å spille forskjellige harmoniske og dette ga musikken hans (og instrumentet) en symfonisk rekkevidde, ifølge Sting (ex-The Police) i 2014-dokumentaren med tittelen «Jaco». Jaco Pastorius var også en fan av Jimi Hendrix, og fremførte en av sangene hans, nemlig «Third Stone from the Sun» (tittelen på sangen er en referanse til planeten Jorden), live tilbake i 1978 i Offenbach, Vest-Tyskland (som en del av Weather Report-konserten).
Musikalske påvirkninger Når det gjelder musikalsk påvirkning, kalte Jaco Pastorius Frank Sinatra og Bernard Purdie. Videre, ifølge Weather Report bandkamerat og trommeslager Peter Erskine (som ble medlem av bandet basert på Jacos anbefaling), til Jaco «Johann Sebastian Bach og Igor Stravinsky var like viktige for utdannelsen hans som bassistene Jerry Jemmott, Chuck Rainey, Ron Carter og James Jamerson». Andre bemerkelsesverdige påvirkninger som Jaco hadde var saksofonisten Charlie Parker, Jerry Jemmott, James Brown, The Beatles, Miles Davis, Jimi Hendrix, Duke Ellington, Paul Hindemith, Frank Sinatra, Tony Bennett, The Band, Carlos Santana, Frank Zappa, Bob Marley, Rocco Prestia, Tommy Cogbill, Ray Charles, Charles Mingus, John Coltrane, Otis Redding, James T. Doggington eller Cannonball Adderley.
Karriere I tenårene spilte Pastorius i mange storband med kontrabass som hovedinstrument. Blant musikerne han spilte med, var Ira Sullivan, Ian Hunter, Albert Mangelsdorff, med flere.
Svært sentralt ble samarbeidet omkring innspillingen av Paul Bleys album Jaco (1974), med Pastorius, Bruce Ditmas og Pat Metheny. I 1976 ga Pat Metheny ut sin solodebut Bright Size Life sammen med Bob Moses og Jaco Pastorius. Metheny samarbeidet med Pastorius i en årrekke.
Det var imidlertid med soloalbumet Jaco Pastorius (1976) at han første gang gjorde seg bemerket som bassist, komponist og arrangør.
Ifølge Bill Milkowski medvirket Jaco Pastorius på 43 innspillinger. Han understreker dog at det foreligger langt flere posthume innspillinger enn de som ble gitt ut mens Pastorius levde.
Weather Report 1976 - 1982 miniatyr|Jaco Pastorius live i 1980 miniatyr|Jaco Pastorius med Weather Report live i Japan i 1981
For det brede, internasjonale publikum ble Pastorius best kjent gjennom jazzrock-bandet Weather Report (1970-86). Han erstattet Alphonso Johnson midtveis i studioinnspillingen av Black Market (1976). Første live-opptreden med Weather Report fant sted under Montreux Jazz Festival i Sveits i 1976.
Jaco Pastorius satte preg på Weather Report, både som bassist, komponist og medprodusent, blant annet på studio-albumet Heavy Weather (1977) som ble gruppas største kommersielle suksess.
Weather Report gjestet Norge en rekke ganger, også med Pastorius. Siste gang han spilte med bandet, var på Chateau Neuf i Oslo 5. oktober 1980.
Joni Mitchell 1976 - 1980 I 1976 innledet Pastorius samarbeidet med den kanadiske artisten Joni Mitchell. Samarbeid varte i flere år, med en rekke plateinnspillinger og turneer. Hejira (1976) og Don Juan's Reckless Daugher (1977) regnes for noen av Mitchells viktigste innspillinger. Sammen med Mitchell deltok også Pat Metheny på en av turneene.
Mitchell hadde i lang tid samarbeidet med bassisten Charles Mingus om å sette tekst til hans komposisjoner. Mingus ble syk og døde rett før albumet Mingus (1979) ble lansert. Pastorius skrev blåser-arrangementet til «The Dry Cleaner from Des Moines».
Word of Mouth 1980 - 1983 I 1980 startet han sitt eget storband, Word of Mouth med blant annet belgieren Toots Thielemans, brødrene Michael og Randy Brecker, Peter Erskine, Bobby Mintzer, Don Alias, med flere.
Allerede nå begynte flere å legge merke til at han hadde mentale problemer, kombinert med et utstrakt misbruk av alkohol og narkotiske stoffer samt utslag av stormannsgalskap.
Storbandets opptreden under Moldejazz i 1983 ble beskrevet som «oppstykket, tildels rotete, egosentrisk», litt fordi Pastorius forlot scenen etter et kvarter. På samme festival sang Silje Nergaard «My Funny Valentine» med Word of Mouth. Senere samme år utga gruppa en liveplate fra Japan, Invitation.
Siste leveår miniatyr|Jaco Pastorius live i New York, USA i 1986 miniatyr|Jaco Pastorius live i Bologna, Italia i 1986, mot slutten av sin musikalske karriere og liv. miniatyr|Fender Jaco Pastorius Jazz Bass FL 3color Sunburst miniatyr|En kopi av Jacos velkjente «Bass of Doom»
Han turnerte også med det samme repertoaret som Word of Mouth, i en mindre gruppe med kjente jazzmusikere. Han samarbeidet med blant andre Biréli Lagrène, Brian Melvin, Kenwood Dennard, med flere.
Siste gang Jaco Pastorius spilte i Norge, var i januar 1985 med gruppa Brian Melvin's Night Food på Club 7.
Det ble stadig tydeligere ut over 1980-årene at Jaco Pastorius hadde alvorlige psykiske problemer. Dette var også en medvirkende årsak til at forholdet surnet mellom ham og Joe Zawinul, en farsfigur i Weather Report. Dette ledet i sin tur til at bandet og Pastorius gikk hver sin vei etter studioalbumet Weather Report (1982), ifølge Milkowski med flere.
Ved hjelp av ekskona Ingrid ble Jaco Pastorius tvangsinnlagt 16. juli 1986 og diagnostisert som manisk depressiv ved Bellevue Hospital, et psykiatrisk sykehus som er en del av New Yorks fengselsvesen, New York City Department of Correction. Da hadde han lenge drevet omfattende selvmedisinering med narkotika og alkohol, noe som ytterligere forverret hans sykdomstilstand. Den selvdestruktive livsførselen ødela så vel hans andre ekteskap som karrieren.
Jaco Pastorius døde 21. september 1987 etter å ha blitt slått ned av en dørvakt i hjembyen Fort Lauderdale, og ble liggende i koma. I samråd med leger, som fastslo at han var hjernedød, valgte familien å slå av livsforlengende medisinsk utstyr.
Tre av Jaco Pastorius' fire barn er musikere. Tvillingene Felix og Julius Pastorius (f. 1982) fra Jacos andre ekteskap med Ingrid Horn-Müller er henholdsvis bassist og tommeslager. Datteren Mary Pastorius (f. 1970) fra hans første ekteskap med Tracey Lee, er vokalist og frontfigur i gruppa Queen Mary. Hun er diagnostisert med samme bipolar lidelse som sin far, som ifølge henne selv, er medfødt.
Musikere påvirket av Jaco Pastorius Gjennom tidens gang påvirket Jaco Pastorius mange musikere, både fra jazzsjangeren og utover. Notable musicians who were influenced by Jaco include the following: Victor Wooten eller Robert Trujillo fra Metallica. Robert Trujillo hjalp Pastorius-familien i stor grad med å kjøpe den for lengst tapte «Bass of Doom».
Andre bemerkelsesverdige musikere påvirket av Jaco Pastorius inkluderer Marcus Miller, Sting (fra The Police), Geddy Lee (fra Rush), Flea (fra Red Hot Chili Peppers) eller Bootsy Collins.
Musikalske nyvinninger Jaco Pastorius er viden kjent og kreditert for å revolusjonere den elektriske bassgitaren og hvordan den ble spilt. Han endret statusen til den elektriske bassen fra et backing-instrument i rytmeseksjonen til et faktisk hovedinstrument. Han populariserte også den elektriske båndløse bassen. Han tilførte melodisk og harmonisk rikdom til lyden av bassen i solomusikken sin, i Weather Report og videre. I tillegg eksperimenterer han også med fuzz og forvrengning. Robert Trujillo co-produserte også en dokumentarfilm om Jaco Pastorius med tittelen «Jaco» som ble utgitt i 2014.
Diskografi
Soloalbum Jaco Pastorius, 1976, Epic 33949. Medvirkende: Herbie Hancock, Wayne Shorter, Don Alias, David Sanborn, Michael Brecker, Randy Brecker, Peter Graves, Howard Johnson, Narada Michael, Walden, Bobby Economou, Michael Gibbs, Hubert Laws, Sam & Dave, Lenny White, Alex Darqui, Othello Molineaux, Leroy Williams og Ron Tooley.
Word of Mouth Word Of Mouth, 1982, Warner Bros. BSK 3535 Medvirkende: Herbie Hancock, Wayne Shorter, Michael Brecker, Toots Thielemans, Peter Erskine, Jack De Johnette, Don Alias, Bobby Thomas jr., Othello Molineaux, Leroy Williams, Dave Bargeron, John Clark, Jim Pugh, Bill Reichenbach, David Taylor, Snooky Young, Howard Johnson, Tom Scott, James Walker og George Young.
Twins I & II, 1983, Warner Bros. 23876, (import fra Japan)
Invitation, 1983, Warner Bros. 237876-1 (Europa og USA) (Dette er live-innspillinger fra Japan-turneen til Word Of Mouth-bandet.) Medvirkende: Randy Brecker, Elmer Brown, Forrest Buchrel, Jon Faddis, Ron Tooley, Wayne Andre, Peter Graves, Bill Reichenbach, Dave Bargeron, Mario Cruz, Alex Foster, Bob Mintzer, Paul McCandless, Peter Gordon, Brad Warnaar, Toots Thielemans, Peter Erskine, Othello Molineaux og Don Alias.
Weather Report Black Market, 1976, Columbia PC 24099 Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Alejandro Acuña og Manolo Badrena.
Mr. Gone, 1978, Columbia JC 35358 Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Peter Erskine, Steve Gadd og Tony Williams
8:30, 1979, Columbia PC2 35358 Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul og Peter Erskine. Live-innspilling fra og med «Black Market» til og med «Badia/Boogie Woogie Waltz Medley» i fra turneen 1978. Fra og med «8:30» og ut: Studioinnspilling medvirkende de samme musikerne samt Erich Zawinul og ti medlemmer fra The West Los Angeles Christian Academy Children's Choir.
Night Passage, 1980, Columbia PC 36793 Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Peter Erskine og Robert Thomas jr.
Weather Report, 1982, Columbia PC 37616 Medvirkende: Wayne Shorter, Josef Zawinul, Peter Erskine og Robert Thomas jr. [I tillegg lister Bill Milkowski opp to titler: Havana Jam I, 1979, Columbia PC2 36053 Havana Jam II, 1979, Columbia PC2 36180.
Trio of Doom Trio of Doom, 2007, Columbia/Legacy
Joni Mitchell Hejira, 1976, Asylum 7E 1087 Jaco spiller på: «Coyote» sammen med Joni Mitchell, Larry Carlton og Bobbye Hall. «Hejira» sammen med Joni Mitchell, Bobbye Hall og Abe Most. «Black Crow» sammen med Joni Mitchell og Larry Carlton. «Refuge Of The Roads» sammen med Joni Mitchell, John Guerin, Chuck Findley og Tom Scott.
Don Juan's Reckless Daughter, 1977, Asylum BB-701 Medvirkende: Joni Mitchell, Don Alias, Manolo Badrena, Airto Moreira, Wayne Shorter, Alejandro Acuña og John Guerin.
Mingus, 1979, Asylum 5E 505 Medvirkende: Joni Mitchell, Wayne Shorter, Herbie Hancock, Peter Erskine, Don Alias og Emil Richards.
Shadows and Light, 1979, Asylum 704