thumb|De gamle bygningene ved Universitetet i Oslo Høyere utdanning i Norge tilbys ved flere typer læresteder, herunder universitet, vitenskapelige høgskoler, høgskoler og andre institusjoner med akkrediterte høgskolestudier.

De fleste akkrediterte lærestedene er statlige, og alle akkrediterte læresteder er underlagt universitets- og høyskoleloven. Det stilles spesifikke krav til institusjoner innen de ulike kategoriene. For å oppnå eller beholde status innen de respektive kategoriene må institusjonen akkrediteres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

I Norge er det pr. 2024: elleve universiteter, seks vitenskapelige høgskoler og syv høgskoler med statlig eierskap.

Til sammen finnes det totalt 48 private og offentlige høyskoler og universiteter.

Universiteter

Norge hadde fra 1811 til 1946 bare ett universitet, Universitetet i Oslo (Det Kongelige Frederiks Universitet til 1939). De fem eldste universitetene omtales ofte som U5-gruppen eller de gamle universitetene. Dette er i tillegg til UiO Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Etter årtusenskiftet har institusjonslandskapet vært i endring, gjennom at mange tidligere regionale høyskoler har søkt og fått universitetsstatus gjennom NOKUT, mens andre har som ambisjon å få universitetsstatus. Som følge av dette har Norge gått fra å ha få universiteter og mange høyskoler frem til årtusenskiftet, til å ha mange universiteter og relativt få gjenværende høyskoler, samtidig som det er større forskjeller mellom universitetene i historie, studietilbud, forskningsinnsats og orientering.

Faglige krav til et universitet idag er blant annet å ha fem utdanningstilbud som gir høyere grad (mastergrad), med jevn produksjon av kandidater på både høyere og lavere grad innen disse fagtilbudene. Institusjonen må også ha fire separate doktorgradsløp med jevn produksjon av kandidater. Inndelingen i høgskoler og universiteter, slik den er i Norge - der begge typer institusjon gir samme kvalifikasjoner, men det er antall doktorgradsstudier som skiller dem - er særnorsk, og åpner for at alle høgskoler kan bli universiteter.

Evaluering og akkreditering i henhold til disse kravene skjer av NOKUT.For opprykk fra en annen institusjonsbetegnelse til universitet må institusjonen søke om universitetsakkreditering til NOKUT. NOKUT sender danner da en fagkomité som gjør en anbefaling til NOKUTs styre i henhold til kravene til universitetsstatus. Hvis styret etter anbefaling fra fagkomiteen godkjenner universitetssøknaden, blir den oversendt regjeringen for behandling av Kongen i statsråd. Høgskolene i Stavanger, Bodø og Agder har gjennom mange år arbeidet systematisk og målrettet mot å få universitetsstatus. De har også samarbeidet nært politisk for å få gjennom muligheten om faglig opprykk til universitet. Før lovendringen i 2005 var institusjonsopprykk en ren politisk avgjørelse. Etter at den nye loven ble vedtatt har Høgskolen i Stavanger, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Oslo og Akershus fått opprykk til å bli universiteter. Etter at Høgskolen i Stavanger ble universitet har flere andre høgskoler uttalt universitetsambisjoner. De forskjellige høgskolene har valgt forskjellige strategier, men sammenslåing er en gjenganger. Fellesnevneren for disse er at de er svært langsiktige.

Navn År StudierOversikten er ment å være en antydning, og er ikke en uttømmende oversikt over hvilke fag som undervises, eller over samtlige profesjonsstudier som tilbys ved hver høgskole/universitet Eldste avd. Tidligere institusjoner Nord universitet 2016 lærerutdanning, informatikk, sykepleier, fiskeri, samfunnsvitenskap, økonomi, naturforvaltning, teater, trafikklærer 1839 Universitetet i Nordland (1920/2011), Høgskolen i Nesna (1918/1994), Høgskolen i Nord-Trøndelag (1839/1994) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2014 landskapsarkitekt, sivilingeniør, kjemi, biologi, veterinærmedisin, matvitenskap, jordbruk, husdyrfag, skogbruk, naturforvaltning, økonomi 1859 Norges landbrukshøgskole ble universitet i 2005, Norges veterinærhøgskole (1935–2013) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1996 Sivilingeniør, medisin, humaniora, samfunnsvitenskap, idrett, medievitenskap, musikk, billedkunst, arkitektur, informatikk, realfag 1760, 1870 DKNVS (1760); Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870) - senere NTH (1910); Norges lærerhøgskole i Trondheim (1922); Kunstakademiet i Trondheim (1945); Musikkonservatoriet i Trondheim (1973); Høgskolen i Gjøvik (1966); Høgskolen i Ålesund (1964); Høgskolen i Sør-Trøndelag (1906) Oslomet – storbyuniversitetet 2018 Tilbyr et stort antall profesjonsutdanninger på bachelor og masternivå, i tillegg til syv doktorgradsprogrammer. Grunnskolærer, barnehagelærer, yrkesfaglærer, sykepleier, jordmor, anestesisykepleier, kreftsykepleier, helsesykepleier, vernepleier, fysioterapeut, manuelterapeut, ergoterapeut, ortopediingeniør, farmasøyt, radiolog, kjemiingeniør, bygningsingeniør, maskiningeniør, elektroingeniør, dataingeniør, informasjonsteknolog, sivilingeniør (flere spesialiseringer), barnevernspedagog, sosionom, bibliotekar, arkivar, revisor, økonomi, siviløkonom, klesdesigner, produktdesigner, og mange flere. 1818 Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus var samlet som Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2011, og ble universitet i 2018. Høgskolen i Oslo (1994) Aker sykepleierhøgskole (1924) Barnevernsakademiet i Oslo (1935) Bislet høgskolesenter (1991 (1900)) Norges kommunal- og sosialhøgskole (1950), Norsk journalisthøgskole (1965) Oslo ingeniørhøgskole (1873) Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (1940) Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1875) Statens reseptarhøgskole (1960) Statens sykepleierhøgskole (1962) Ullevål sykepleierhøgskole (1900) Økonomisk college (1970) Norsk Pressefotografskole (1983) Høgskolen i Akershus (1994) Oslo og Akershus vernepleierhøgskole (1990 (1961)) Sykepleierhøyskolen i Lørenskog (1895) Statens lærerhøgskole i forming, Blaker (1917) Stabekk høgskole (1985 ) Statens yrkespedagogiske høgskole (1947) Høgskolestiftelsen på Kjeller (1988) Universitetet i Agder 2007 sykepleie, idrett, humaniora, pedagogikk, jus, musikk, ingeniør, realfag, samfunnsvitenskap, lærerutdanning 1828, 1939 Høgskolen i Agder; før 1994: Kristiansand lærerhøgskole (1839); Arendal sykepleierhøgskole (1920), Agder musikkonservatorium (1965), Agder ingeniør- og distriktshøgskole (1967), Agder distriktshøyskole (1969) Kristiansand sykepleierhøgskole (1976) Kristiansand museum (1828) Universitetet i Bergen 1946 humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, psykologi, samfunnsvitenskap 1825 Bergens Museum (1825), Griegakademiet (fra 1995), Kunst- og designhøgskolen i Bergen (1996)Universitetet i Innlandet2024filmproduksjon, pedagogikk, sykepleie, lærerutdanning, økonom1867Høgskolen i Innlandet (2017) Høgskolen i Hedmark (1994) Elverum lærerhøgskole (1892), Hamar lærerhøgskole (1867), Hedmark distriktshøgskole (1977) Hedmark sykepleierhøgskole (1927) Høgskolen i Lillehammer (1994) Oppland distriktshøgskole (1970) Den norske filmskolen (1997) Universitetet i Oslo 1811 humaniora, pedagogikk, teologi, jus, realfag, samfunnsvitenskap, medisin, odontologi 1811 Norges Sykepleierhøyskole (1925–1985), Norges Tannlegehøyskole (1905–1959), Statens spesiallærerhøgskole (1961–1990) Universitetet i Stavanger 2005 humaniora, hotellfag, jus petroleumsteknologi, lærerutdanning, førskolelærerutdanning, lesestudier, sykepleie, sosialfag, realfag, matematikk, ingeniør, samfunnssikkerhet. 1912, 1994 Høgskolen i Stavanger 1994-2004; Rogaland Distriktshøgskole (1969), Stavanger Ingeniørhøgskole, Norsk Hotellhøgskole (1912), Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium (1945), Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole (1988) og Den norske kirkes menighetshøgskole Universitetet i Sørøst-Norge 2018 Profesjonsutdanninger, statsvitenskap, historie, kultur, m.m. 1884 Høgskolen i Sørøst-Norge; før 2016 Høgskolen i Buskerud og Vestfold (2014) Høgskolen i Vestfold (1994) Eik lærerhøgskole (1958) Høgskolesenteret i Vestfold (1991) Vestfold sykepleierhøgskole (1919) Høgskolen i Buskerud (1994) Kongsberg ingeniørhøgskole (1970) Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag (1967) Drammen sykepleierhøgskole (1935) Høgskolen i Telemark (1994) Telemark distriktshøgskole (1970) Telemark ingeniørhøgskole (1884) Telemark lærerhøgskole (1895) Telemark sjukepleierhøgskole (1908) UiT Norges arktiske universitet 1968 humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, samfunnsvitenskap, fiskerifag, samiske studier, lingvistikk, nordlysforskning, lærer, ingeniør, sykepleier, musikk, økonomi 1826 Tromsø Museum (1872); Høgskolen i Tromsø (1994-2008) (med tidligere Nordnorsk musikkonservatorium (1971), Tromsø helsefaghøgskole (1940), Tromsø lærerhøgskole (1826), Tromsø maritime høgskole (1981), Høgskolen i Harstad (1982/1986), Høgskolen i Finnmark (1994–2013), Høgskolen i Narvik (1994-2015).

Vitenskapelige høgskoler En vitenskapelig høgskole er i det norske utdanningssystemet en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Statusen som vitenskapelig høgskole fås gjennom akkreditering av NOKUT. Det teologiske menighetsfakultet (nå MF vitenskapelig høyskole) var den første institusjonen som fikk opprykk fra statusen som høgskole, til vitenskapelig høgskole etter at loven ble endret i 2005. De siste høgskoler som fikk opprykk var Misjonshøgskolen, BI og Høgskolen i Molde (1. januar 2010), og anno 2010 er det ni vitenskapelige høgskoler i Norge. De vitenskapelige høgskolene har rett til å bruke betegnelsen Specialized University Institution på engelsk.

Navn År Studier Eldste avd. Tidligere skoler Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo1961 arkitekt, designer1945arkitektutdanning som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1945–1961), industridesign som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1989–1996) Handelshøyskolen BI 1943siviløkonom, markedsføring, varehandel, revisor og IT. 1918Bedriftsøkonomisk institutt (1943), Bankakademiet (1969), Norges Markedshøyskole (1918), NILA, Oslo Handelshøyskole (1967), Oslo Markedsføringshøyskole (1990), Det norske Shippingakademi (1967), Norges Varehandelshøyskole (1967) og Forsikringsakademiet (1950)Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk 2010 informatikk, helse- og sosialfag, idrett, logistikk, statsvitenskap, økonomi 1958 Høgskolen i Molde (1994–2009), Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde (1969–1994), Sjukepleierhøgskolen i Molde (1958–1994) Kunsthøgskolen i Oslo 1996kunst, dans, teater, opera og design 1818 Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818), Statens kunstakademi (1909), Statens teaterhøgskole (1952), Statens operahøgskole (1964), Statens balletthøgskole (1979) MF vitenskapelig høyskole 1907teologi, prest, kateket, diakon, lærer1907 Norges handelshøyskole1936siviløkonom, statsautorisert revisor1936 Norges idrettshøgskole1968idrett, kroppsøving1870Statens gymnastikkskole Norges musikkhøgskole1973musikk1883Musikkonservatoriet i Oslo («Organistskolen») (1883–1973), Østlandets musikkonservatorium (1959–1996) VID vitenskapelige høgskole 2016 sykepleier, ergoterapeut, vernepleier, sosionom, diakon, prest, teolog 1843 Misjonshøgskolen i Stavanger (1843-2015), Diakonhjemmet Høgskole i Oslo (1890-2015), Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen (1918-2015), Høgskolen Betanien i Bergen (1923-2015), Rogaland høgskole (1969-2006), Høyskolen Diakonova (1916-2016)

Høgskoler

Statlige høgskoler