thumb|Ruhrområdet i Tyskland Ruhrområdet, eller bare Ruhr, (tysk: Ruhrgebiet, Ruhrpott eller Kohlenpott) er en flerkjernebyregion («konurbasjon») i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland, og består av flere store, tidligere industribyer mellom elvene Ruhr i sør, Rhinen i vest og Lippe i nord. I sørvest grenser området til Bergisches Land. Området, som har rundt 5,3 millioner innbyggere, regnes som en del av den større konurbasjonen Rhein-Ruhr med mer enn 10 millioner innbyggere.
Fra vest til øst inneholder området bykommunene Duisburg, Oberhausen, Bottrop, Mülheim an der Ruhr, Essen, Gelsenkirchen, Bochum, Herne, Hamm, Hagen og Dortmund, i tillegg til mer «landlige» områder som Wesel, Recklinghausen, Unna og Ennepe-Ruhr. Disse områdene har vokst sammen og danner et stort industrilandskap med unik størrelse og omtrent 5,3 millioner innbyggere. Dette gjør det til det femte største storbyområdet i Europa etter Moskva, Stor-London, Stor-Madrid og Paris.
Historie thumb|400px|Kart over Ruhrområdet. Byer i Ruhr vokste frem under den industrielle revolusjon, med økonomien hovedsakelig basert på kull- og stålproduksjon. Da etterspørselen etter kull avtok etter 1960, gikk området gjennom flere strukturelle kriser og industriell spredning, der det først ble utviklet tradisjonell tungindustri med gradvis overgang til tjenesteytende næringer og høyteknologi. Den velkjente luft- og vannforurensningen i området hører hovedsakelig fortiden til.
I januar 1923 okkuperte franske styrker Ruhrområdet, etter at Tyskland ikke klarte å betale krigserstatningen de var pålagt som følge av Versaillestraktaten etter første verdenskrig. Den tyske regjeringen svarte med «passiv motstand», som betydde at gruve- og jernbanearbeiderne nektet å følge ordre fra okkupasjonsstyrkene. Produksjon og transport stod stille; men dette ødela fullstendig den økonomiske situasjonen i Tyskland, og den passive motstanden opphørte sent i 1923.
Ruhr var «Tysklands våpensmie» med Krupp-verkene, og under andre verdenskrig innledet britiske bombefly «slaget om Ruhr» 5. mars 1943 da de angrep byen Essen. Britiske jagerflygere kalte Ruhr Flak valley, «luftvernildens dal». Angrepet på Essen innledet terrorbombingen av tyske byer.Janusz Piekałkiewicz: Tysklands og Japans tilbaketog, ISBN 82-401-0555-6 (s. 52)
De vestallierte ville omringe og erobre Ruhrområdet, og over 300 000 tyske soldater under kommando av Walter Model ble omringet og fanget i april 1945, i det som ble kalt Ruhrkessel («Ruhr-kjelen»; «Ruhrlommen»).<ref>Battle of the Ruhr pocket, 16. april 2020, nationalww2museum.org]</ref> Med all sin rustningsindustri ble området kraftig bombet. Enkelte av byene, som Dortmund, var blant de mest ødelagte byene i Tyskland da krigen var over.
I etterkrigstiden var Ruhrområdet nær ved å opphøre som industriområde. Morgenthauplanen slo an tonen i 1944 da hele området ble planlagt å strippes for gruve- og fabrikkindustri, og industriarbeiderne skulle spres så vidt som mulig. Ruhrområdet skulle så styres som «internasjonal sone». Den franske Monnet-planen presset på for en internasjonalisering. Ruhrstatuttet ble pålagt tyskerne for at de skulle opprette Forbundsstaten Tyskland.Amos Yoder, The Ruhr Authority and the German Problem, The Review of Politics, Vol. 17, No. 3 (Juli 1955), s. 345-358
Den kalde krigen førte til økt tysk kontroll over området, selv om det ble begrenset av sammenslåingen av den tyske kull- og stålindustrien til et multinasjonalt fellesskap. Det nest-største tyske industriområdet, delstaten Saarland, som inneholder mye av de gjenværende kullforekomstene i Tyskland, ble av USA gitt over til fransk økonomisk styre i form av et protektorat i 1947 og ble ikke politisk overdradd til Tyskland før i januar 1957. Den økonomiske gjenopprettelsen skjedde et par år senere. Parallelt med spørsmålet om politisk kontroll over Ruhr, gjorde de allierte et forsøk på å minske det tyske industri-potensialet, hovedsakelig nettopp i Ruhrområdet, ved å begrense produksjonen og legge ned fabrikker og stålverk. I 1950 var utstyr fjernet fra 706 fabrikker i vest, og stålproduksjonen redusert med 6,7 millioner tonn.Frederick H. Gareau – Morgenthau's Plan for Industrial Disarmament in Germany – The Western Political Quarterly, Vol. 14, No. 2 (Juni 1961), s. 517-534 Nedbyggingen tok slutt i 1951.
Da spenningene under den kalde krigen økte, fryktet man en invasjon av Den røde armé gjennom Fulda Gap («Fulda-sprekken», «Fulda-åpningen»)[https://www.militaryhistoryonline.com/modern/fuldagap Bill Wilson: «The Fulda gap», militaryonline.com]</ref> (lavlandet mellom Hessen og Thüringen), med Ruhrområdet som sitt hovedmål.
I 2006 ble byen Essen, som representant for hele Ruhrområdet, nominert av en selvstendig jury som europeisk kulturhovedstad i 2010.<Ref>European Capital of Culture RUHR.2010, hentet fra Wayback Machine Dette ble regnet som et stort steg for den strukturelle endringen etter nedgangen i kull- og stålindustrien.
Språk Den lokale tyske dialekten kalles vanligvis Ruhrdeutsch eller Ruhrpottdeutsch, selv om det ikke finnes en enkelt dialekt som faller inn under en slik benevnelse. Det er heller en sosiolekt i arbeiderklassen som er påvirket av flere dialekter i området, og endrer seg fra yrke til yrke.
Enkelte ord i dialekten har polsk opphav, som ordet Mottek («hammer), en forvanskning av det polske ordet młotek med samme betydning.
Artikkelen das blir ofte uttalt dat(t) på Ruhrpottdeutsch, was som wat(t) osv.
Innvandring På 1800-tallet trakk Ruhrområdet til seg opp mot 500 000 tyskere og polakker [etter hvert kalt ruhrpolakker) fra Øst-Preussen og Schlesien, ofte kalt Ostflucht'' («østflukt»), rundt 600 000 personer som i årene 1870-1914 flyttet vestoverBachem-Rehm, M. (2013): The Polish Immigrants to the Ruhr i Reuschke, D., Salzbrunn, M., Schönhärl, K. (eds) The Economies of Urban Diversity, Palgrave Macmillan, New York. fra Øst-Prøyssen til industriområdene i Rhinland og Ruhr.<ref>[https://www.porta-polonica.de/en/atlas-of-remembrance-places/ruhr-poles «Ruhr-polakker», porta-polonica.de]</ref> I 1925 hadde Ruhrområdet rundt 3,8 millioner innbyggere. De fleste innvandrerne kom fra Øst-Europa, men man kunne også finne emigranter fra Frankrike, Irland og Storbritannia. Det kan ha vært tilflyttere fra over 140 forskjellige nasjoner. Etter andre verdenskrig kom det i stor grad gjestearbeidere, Gastarbeiter, fra Italia og Tyrkia.
De fleste etterkommerne etter disse snakker i dag bare tysk og regner seg selv som tyskere, og bare etternavnene røper fortiden deres.
Offentlig transport Alle offentlige transportselskaper i Ruhrområdet er underlagt VRR (Verkehrsverbund Rhein-Ruhr), som gir et ensartet billettsystem for hele området. Ruhrområdet er godt integrert med Deutsche Bahn, både for passasjerer og gods.
Referanser
Litteratur Kift, Roy, Tour the Ruhr – the English language guide, second edition 2003, Klartext Verlag, Essen, ISBN 3-88474-815-7, Berndt, Christian. Corporate Germany Between Globalization and Regional Place Dependence: Business Restructuring in the Ruhr Area (2001) Crew, David. Town in the Ruhr: A Social History of Rochum, 1860-1914 (1979) ISBN 0-231-04300-7 Gillingham, John. Industry and Politics in the Third Reich: Ruhr Coal, Hitler, and Europe (1985) ISBN 0-231-06260-5 Chauncy D. Harris, "The Ruhr Coal-mining District," Geographical Review, 36 (1946), pp. 194-221. Norman J. G. Pounds. The Ruhr: A Study in Historical and Economic Geography (1952) online Royal Jae Schmidt. Versailles and the Ruhr: Seedbed of World War II (1968) Elaine Glovka Spencer. Management and Labor in Imperial Germany: Ruhr Industrialists as Employers, 1896-1914.'' Rutgers University Press. [http://www.questia.com/PM.qst?a=o&d=22954873 (1984) online
Eksterne lenker
Turistinformasjon om Ruhrområdet Etterkrigsplan for Tyskland (Sept. 1944) Kampen om Ruhr- og Saarområdet gjennom hundreårene. Bilder fra Ruhr