thumb|SS-lederen Heinrich Himmler på Fornebu flyplass 21. mai 1941 blir møtt av blant andre Reichskommissar Josef Terboven, Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling og norsk politi i paradeuniformer. Overgangen fra Utrykningspolitiet til et politisk statspoliti skjedde 1. januar 1941. Statspolitiet fikk egne uniformer fra 1942.Bilder av Statspoliets uniformer 1942–1945 Statspolitiet (forkortet Stapo) var en væpnet, politisk politistyrke og statlig etat i Norge som ble opprettet etter tysk mønster med norske tjenestemenn i okkupasjonsårene. Styrken ble opprettet 1. juni 1941, etter initiativ fra blant andre styrkens senere sjef, Karl Marthinsen.

__TOC__

Historikk thumb|Statspolitiet var et bevæpnet, politisk politi sterkt påvirket av nazistiske forbilder i Tyskland. Selv uniformer og tjenestegrader liknet på tyskernes. thumb|upright|Uniformer for Stapo fra 1942. Istedenfor tradisjonelt riksvåpen var Stapo-luene merket med Nasjonal Samlings «solørn»; som eneste lovlige parti fra 25. september 1940,Kort om Nasjonal Samling og som «statsbærende parti» fra 1942,Statsbærende parti et nazibegrep tok NS etter tysk mønster, i bruk partiets solkors med ørn (ravn, falk, skarv) også som statssymbol. Uniformen bak tilhører de norske Polititroppene i Sverige. Statspolitiet hadde bare fire ansatte som ikke var medlemmer av Nasjonal Samling (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti. Statspolitiet skulle først og fremst settes inn mot politiske forbrytelser, flyktninger, spionasje, sabotasje og væpnet motstand eller annen form for opprør mot okkupasjonsstyret eller de norske nazi-myndighetene. Det var organisert med et hovedkontor i Oslo og seks underkontorer i Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av Josef Terboven opprettede kommissariske Politidepartementet, men kunne også motta kommando direkte fra tysk Sicherheitspolizei i Norge. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet.

Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i 1944 med 350 ansatte.Asbjørn Jaklin: De dødsdømte (s. 101) Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i påtalemyndigheten nært samarbeid med Statspolitiet.aftenposten.no Slik opererte det norske Gestapo 22.10.2012

Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet ved deportasjonen av jødene. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i landssvikoppgjøret i årene etter andre verdenskrig.

I landssvikoppgjøret ble Reidar Haaland, Arne Braa Saatvedt, Hans Jacob Skaar Pedersen, Holger Tou, Ole Wehus, Olav Aspheim og Einar Dønnum dømt til døden og henrettet. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under okkupasjonen. Stian Bech jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954. Knut Gamborg Nilsen ble dømt til tvangsarbeid på livstid, benådet og løslatt i 1954.Eirik Veum: Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941–1945 (s. 358), Kagge forlag 2012, ISBN 978-82-489-1174-6 Sverre Johansen ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. Johan Bjørgan ble dømt til 18 års tvangsarbeid. Sverre Johan Dürbeck tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for Ragnvald Kranz, han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.Harper, Christopher S. (2012): Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945. Oslo: HL-senteret. Knut Rød ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet. Han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet) Generalmajor i politiet Oliver Møystad (1941–43) Generalmajor i politiet Karl Marthinsen (1943–45) Generalmajor i politiet Erling Arnljot Søvik (1945) Hirdsjef Henrik Rogstad (1945) Hirdsjef Anders J. Svendsen (1941-44)

Statspolitiet Generalmajor i politiet Karl Marthinsen (1941–45) Generalmajor i politiet Erling Arnljot Søvik (1945) Politioberstløytnant Sverre Marinius Johansen (1945) Hirdsjef Henrik Rogstad (1945)

Statspolitiet i Oslo

Politioberst Karl Marthinsen (1941–43) Politioberst Erling Arnljot Søvik (1943–44?) Politioberstløytnant Ragnvald Kranz (1944–45)

Statspolitiet i Bergen Statspolitifullmektig Alf Hans Granaas (1941–43) Statspolitiinspektør Sverre Marinius Johansen (1943–45) Statspolitiinspektør Johan Hilmar Bjørgan (1945)

Statspolitiet i Trondheim Statspolitiinspektør Roar Lund (1941–43) Statspolitiinspektør Jørgen Voldstad (1943–45) Statspolitifullmektig Hans Birger Ekeland (1945)

Statspolitiet i Stavanger Statspolitiinspektør John Georg Ekerholt (1941–43) Statspolitiinspektør Hans Jacob Skaar Pedersen (1943–45)

Statspolitiet i Kristiansand Statspolitifullmektig Tarald Løvstad (1942–45)

Statspolitiet i Tromsø Statspolitifullmektig Sigurd Hagen (1941–45)

Berg interneringsleir Statspolitiinspektør Eivind Wallestad - Kommandant (1942–45) Statspolitiløytnant Leif Brynjulf Lindseth – vaktsjef (1942–45) Statspolitiløytnant Alf Kjørner – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942

Grensepolitiet Politioberst Erling Arnljot Søvik (1941–43) Politioberstløytnant Gottfrid Skule (1943–45)

Litteratur Eirik Veum Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941-1945 (2012) ISBN 9788248911746 Per Ole Johansen "Samfunnets pansrede neve". Statspoliti og ekstraordinær overvåkning 1918-1941 (Oslo 1989) ISBN 82-05-18350-3

Referanser

Eksterne lenker

«Namngjev nordmenn som torturerte», artikkel fra NRK 22. oktober 2012 "Fra arbeiderkrig til verdenskrig" og "Politiet som aldri gikk lei", kapitler i "«Samfunnets pansrede neve» av P.O. Johansen , nettresurs fra IKRS "En profesjon i strid med seg selv", kapittel i De trodde på en ny dag av Dahlin, Jørgensen og Johansen. , nettresurs fra IKRS Riksarkivet om Statspolitiet 1940–1945 «Norsk politi under andre verdskrig», artikkel hos Norgeshistorie.no