Heil og sæl («frisk og lykkelig»Språkrådets «Fra ord til ord»: Kvinnenavn, cup, healing , «heil» kan også bety «hel, uskadd») stammer fra den norrøne hilsenen Heill ok sæll (hannkjønnsform) og Heil ok sæl (hunkjønnsform). Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 forsøkte Quislings fascistiske parti, Nasjonal Samling (NS), å gjeninnføre denne hilsenen i hele det norske samfunnet. Planen lyktes ikke, men hilsningsformen ble obligatorisk for partimedlemmer og politiet.
Det gammelnorske adjektivet heil (også skrevet hel) betyr «hel» eller «sunn», jfr engelsk hale;<ref>[https://www.etymonline.com/word/hale hale; etymonline.com]</ref> sæl betyr «lykkelig» eller «glad».Bjorvand & Lindemand 2001:900. Andre versjoner var Ver heill ok sæll (bokstavelig «vær sunn og glad») og bare Heill (bokstavelig «sunn»).Heggstad 2012:254.
I moderne islandsk kan kortformen sæl (til kvinner og grupper) og sæll brukes som et uhøytidelig «hei!».Oppslagsordet «sæl» i wiktionary på engelskOppslagsordet «sæll» i wiktionary på engelsk Bruk under okkupasjonen thumb|Oppslag fra Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig i Norge som oppfordrer nordmenn å bruke «den norske helsinga» med ordene «heil og sæl» og oppstrakt høyre hand (tradisjonelt kalt romersk hilsen eller hitlerhilsen i det nazistiske Tyskland). thumb|Vidkun Quisling, «fører» i NS og ministerpresident 1942–1945, hilser en hirdmann på Slottsplassen under krigen med «Heil og sæl!» og utstrakt høyrearm etter tysk forbilde. Ifølge Nasjonal Samling skulle «heil og sæl!» avsies sammen med hevet høyrearm, oppstrakt og med flat hånd, en gest som ellers ofte kalles «romersk hilsen». I partiets propaganda ble hilsningsformen omtalt som «den gamle norske hilsen» eller bare «norsk hilsen». NS fant belegg for bruken og formen i sagalitteraturen, der kortformen «heil» skal være den vanligste, og i stiliserte figurer med løftet arm i helleristninger fra bronsealderen, i billedvev og billedsteiner fra norrøn tid. De tolket «den oprakte hånds hilsen» som en opprinnelig religiøs symbolsk gest. Likevel var opplagt partiet først og fremst påvirket av de tyske nazistenes obligatoriske hitlerhilsen. Det tyske nazistpartiet NSDAP var NS’ store forbilde og inspirasjonskilde, og deres Hitlergruß («hitlerhilsen») eller Deutscher Gruß («tysk hilsen») bestod av utropet Sieg Heil! («seier, vær hilset!») og oppstrakt høyrearm.
Taler og appeller, også skriftlige, kunne avsluttes eller signeres med hilsenen «Heil og sæl!». På NS’ massemøter kunne publikum skandere gjentatte «Heil og sæl!» som begeistrede tilrop før en leder skulle tale.Lytt til publikums reaksjon under for eksempel «Nasjonal kulturtime i Trondheim» i Studentersamfunnet 14. november 1941.
Nasjonal Samlings V-tegn thumb|Hirdstabssjef Orvar Sæther og andre hirdmenn avlegger ed til Føreren med utstrakt høyrearm og peke- og langfinger i V-tegn,1. februar 1942 side 54 tyskernes forsøk på å overta fiendens seierssymbolikk. Foto fra hirdoppmarsj på Universitetsplassen i Oslo 1941. Hirden, NS' paramilitære politiske kamptropper, brukte V-tegn, løftet høyrearm med peke- og langfingeren utspilt i en V-form, under edsavleggelsen til Føreren Quisling. Det kan tolkes som et forsøk på å overta fiendens seierssymbolikk. «V» ble brukt både i alliert og tysk propaganda som forkortelse for henholdsvis Victory og seiersgudinnen Viktoria.
Romersk hilsen før og nå Hilsen med løftet høyrearm har i Vesten tradisjonelt blitt kalt romersk hilsen. Tyskerne skal ha overtatt skikken fra fascistene i Italia som hadde gjenopptatt hilseformen angivelig fra landets antikke storhetstid. Gesten brukes fortsatt av nynazister og andre som tegn på rasistiske og fascistiske sympatier. Hitlerhilsen og andre nazistiske symboler er i dag forbudt i Tyskland.
Se også Hitlerhilsen, tilsvarende hilsen i nazitidens Tyskland V-tegn, seierstegn under andre verdenskrig, først for de allierte som forkortelse for engelsk victory, siden også for tyskerne som forkortelse for seiersgudinnen Victoria og det tyske Vergeltung'', «gjengjeldelse».
Referanser
Eksterne lenker
Om «hilsning eller honnør» i Håndbok for Rikshirden (utgitt 1943) side 307–317
Kategori:Norge under andre verdenskrig Kategori:Norrøn tid Kategori:Hilsener