Kristian Gundersen (født 1959) er en norsk biolog. Han er professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo og har forsket på nerve-muskel-interaksjoner. Han har også hatt flere universitetspolitiske verv, og har sittet i universitetsstyret ved Universitetet i Oslo. Gundersen er en aktiv formidler av vitenskap, og deltager i offentlig debatt om universitetspolitiske spørsmål og som kritiker av alternativ behandling og overtro.

Faglig arbeid Gundersen ble cand.mag. og cand.scient. ved Universitetet i Oslo som 22-åring, i 1981. 30 år gammel ble han dr.philos. i 1989.Kristian Gundersen Activity and inactivity in nerve-muscle interactions doktorgradsavhandling - Universitetet i Oslo, 1989

Han avtjente verneplikten som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Avdeling for toksikologi fra 1982 til 1983. Han var vitenskapelig assistent ved Nevrofysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo 1984–1989. Senere var han postdoktor ved Washington University i Missouri, USA, 1990–1992 og postdoktor og forsker ved Nevrofysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo 1993–1996. I 1996 ble han utnevnt til professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. Han var gjesteforsker ved Harvard University 2005–2006.«Gundersen Kristian», Prabook

Gundersen arbeider med nerve-muskelsystemet, og hans oppdagelse av såkalt muskelhukommelse relatert til bygging av muskelmasse ble kåret blant de 25 viktigste vitenskapsnyhetene i 2013 av det amerikanske magasinet ScienceNews «Year in Review: Gift of steroids keeps on giving» ScienceNews

Gundersen er en aktiv formidler og han er særlig kjent for sitt engasjement i debatten om alternativ behandling. Hans engasjement startet i forbindelse med diskusjonen omkring de påståtte overnaturlige evnene til Snåsamannen. Han utgav våren 2013 boken Snåsakoden: En kunnskapsbasert guide til alternativ medisin. I tillegg til å drøfte Snåsamannen faktasjekker Gundersen påstander om effekten av femti ulike retninger innen alternativbevegelsen basert på tilgjengelig vitenskapelig forskning. Han har vært spaltist med spalten «Uviten» i Aftenposten.

I 2013 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi og er leder av gruppe for cellebiologi og molekylær biologi.

Gundersen var president i The Scandinavian Physiological Society fra 2018 til 2022.

Universitetspolitikk Gundersen var bestyrer for Avdeling for generell fysiologi ved Universitetet i Oslo 1997–2002. Han har sittet i Det akademiske kollegium og universitetsstyret ved Universitetet i Oslo i to perioder, fra 2002 til 2005. Han var en av kandidatene til rektorvalget i 2005. Som rektorkandidat markerte han seg som kritisk til Kvalitetsreformen. Gundersen stilte til valg sammen med Johanne Sundby (prorektorkandidat), og med Doris Jorde som viserektorkandidat. Han stilte ikke ved rektorvalget i 2009 fordi han ville konsentrere seg om forskningen i tiden fremover.uniforum.uio.no Kristian Gundersen vil ikkje bli rektor 19.01.2009

Fra 2010 til 2013 var Gundersen første varamedlem av Universitetsstyret for de vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo. Han fikk nest flest stemmer ved valget av to vitenskapelige representanter og skulle dermed i utgangspunktet vært fast medlem av Universitetsstyret, men i henhold til kvoteringsreglene rykket han ned fordi også kandidaten som fikk flest stemmer var mann. Ved valget i 2013 fikk Gundersen flest stemmer og ble innvalgt som første representant for de vitenskapelig ansatte i Universitetsstyret.

Gundersen har vært formann i Akademisk forum (tidligere Professorforeningen).

Han har omtalt utvikling av visjonsdokument for kunnskapsorganisasjoner som Universitet som vrøvl, floskler og bortkastet tid.

Referanser

Bibliografi Snåsakoden - en kunnskapsbasert guide til alternativ medisin, Aschehoug 2013,

Eksterne lenker Kristian Gundersen: «Kunnskapsfri sone?» fra skeptikerkonferansen Kritisk masse i oktober 2010 (video 45 min)

Kategori:Norske biologiprofessorer Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Medlemmer av Det akademiske kollegium (Universitetet i Oslo) Kategori:Personer tilknyttet Harvard Kategori:Fødsler i 1959