thumb|«Her stod Eidsivatinget», Markering på Eidsvoll. Eidsivatinget (norrønt: Heiðsævisþing) ble holdt på Eidsvoll.
Eidsivatinget skal ha blitt opprettet av kong Olav Haraldsson (den hellige), som var norsk konge fra 1015 til 1028.Snorre, Olav den helliges saga, kap. 114Jon Vidar Sigurdsson (1999): 75 De lokale tingene som tidligere hadde vært, ble under Olav flyttet til Eidsvoll, og det var han som gav området den avgrensingen det senere hadde.Helle (2001): 39 Lagtinget omfattet Opplandene, altså det indre Østlandet.Krag (2005): 268
Eidsivatingloven var den loven som ble brukt på Eidsivatinget. De østlandske tingordningene (Eidsivatinget og Borgartinget) er dårligere kjent enn tinget på Vestlandet (Gulatinget), fordi lovtekstene stort sett har gått tapt.Helle (2001): 76 Det er kun kristenrettene som er bevart.Helle (2001): 177 Man antar imidlertid at noen avsnitt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 hadde sitt opphav i en østnorsk lovbok, som kan ha vært Eidsivatingloven. Lagtingssammenkomstene på Eidsvoll opphørte i årene 1619- 1620, det ble da nytt valg av lagmenn i Oslo og Hamar.
Eidsivatingloven kan ha blitt nedskrevet på 1100-tallet, men er i tilfelle senere gått tapt.
Navnet Navnet Eidsivating stammer fra gammelnorsk Heiðsævisþing som kan oversettes Heidsjøtinget. Heiðsær (Heidsjøen) er det vi i dag kaller Mjøsa, altså heidenes sjø. Heidene (heinene) var folkeslaget som bodde i og rundt det som i dag kalles Hedmarken (av Heiðmǫrk). Det gamle navnet heiðsævislǫg (eidsivaloven) som ble brukt om lovene tilknyttet tinget har samme opprinnelse.
Referanser
Litteratur Helle, Knut: Gulatingen og Gulatingslova. Skald forlag 2001 Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999 Krag, Claus: Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie. Aschehoug, Oslo 2005
Kategori:Norsk rettshistorie Kategori:Eidsvolls historie