Berossos (akkadisk: Bēl-rē'ušu, «Bel er hans hyrde»; gresk: Βήρωσσος;Antagelse av Heinrich Zimmern; cf. Lehmann-Haupt (1929): «Neue Studien zu Berossos» i: Klio 22, s. 29 latin: Berossus/Berosus, fl. sent 4. årh./tidlig 3. årh. f.Kr.) var en babylonsk forfatter i hellenistisk tid, en prest av Bel Marduk Seneca: Nat. Questiones III.29: Berosus, qui Belum interpretatus est... (= «Berosus, som tydet læren til Bel/Marduk») (interpretatus er presentert av W. G. Lambert: «Berossus and Babylonian Eschatology» i: Iraq, 38.2 (Høsten 1976:171-173) s. 172. og en astrolog/astronom som skrev på gresk. Han var aktiv i starten av 200-tallet f.Kr. Versjoner av to utdrag fra hans skrifter er bevart. Hans verk og person finnes sitert og omskrevet av senere historikere. De bevarte fragmentene ble utgitt første gangen av Karl Wilhelm Ludwig Müller i Fragmenta historicorum græcorum (1848).
Liv og virke Ved å benytte seg av gamle babylonske nedtegnelser og tekster som siden er gått tapt, utga Berossos verket Babyloniaka («Babylonias historie») i tre bøker (eller deler) en gang i tiden rundt 290-278 f.Kr. under beskyttelse Kuhrt, A. (1987): «Berossus's Babyloniaca and Seleucid Rule in Babylonia» i: A. Kuhrt & S. Sherwin-White (red.): Hellenism in the East, Berkeley: Univ. of California Press, s. 55f. av den makedonske/selevkide kongen Antiokos I Soter.I det tredje året til Antiokos I, i henhold til Diodorus Siculus, Library («Biblioteket») 3.42.1. Visse astrologiske fragmenter som er nedtegnet av Plinius den eldre, Censorinus, Flavius Josefus, og Vitruvius er også tradisjonelt tilskrevet Berossos, men er av ukjent opphav, eller faktisk er usikkert hvor de passer i hans Babyloniaka. Vitruvius krediterer Berossos med oppfinnelsen av et delvis halvsirkelformet solur hult ut av kubisk steinblokk.Vitruvius: De architectura, viii.8.1; i: ix.2.1. Han merket seg Berossos' lære om at månen er en kule, den ene halvdelen halvt lysende, resten av en blå farge. En statue av Berossos ble reist i Athen, noe som kanskje er et vitnemål på hans berømmelse og respekt som historiker, astronom og astrolog.
Ett verk, Procreatio, er tilskrevet ham i de latinske kommentarene av Aratos: Commentariorium in Aratum Reliquiæ, men det er ingen bevis for denne forbindelsen. Et direkte sitat med navn og tittel er dog svært sjeldent i antikken, men det kan være en referanse til Bok 1 i hans historie Babyloniaka.
Berossos ble født under eller før Aleksander den stores styre over byen Babylon (330-323 f.Kr.), hvor den tidligste dato som er antatt er 340 f.Kr. I henhold til Vitruvius' de Architectura, flyttet han til sist til øya Kos utenfor kysten av Lilleasia og satte opp en skole for astrologi der,Vitruvius, ix.6.2. støttet av den greske kongen av Egypt. Imidlertid har moderne forskere stilt spørsmålstegn ved hvordan en person fra Selevkideriket kunne flytte til en region underlagt ptolemeerne. Det er ikke kjent når Berossos døde.
Babylonias historie Hull i fragmentene av Berossos' tapte Babyloniaka kan glimvis ses to senere greske utdrag benyttet av den kristne Eusebius av Cæsarea, skjønt også hans original er gått tapt, men delvis kjent via en bevart armensk oversettelse.Fox, Robin Lane (2008): Travelling Heroes in the Epic Age of Homer, s. 81, som oppgir sine kilder i note 49. Berossos' babylonske skapelsesberetning er overlevert av Georgios Synkellos som fant teksten i en tapt krønike av Eusebius, som igjen hadde funnet det i et verk av Alexander polyhistor fra 1. århundre f.Kr.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Alexander-Polyhistor «Alexander polyhistor», Britannica]</ref> Ifølge beretningen fantes en tid da alt var mørke og vann, der merkelige skapninger ble til: Menn med to vinger, noen med fire vinger og to ansikter; noen med to hoder, det ene et mannshode, det annet et kvinnehode...og det ble satt opp bilder av disse i Bels tempel, og over alle disse skapninger regjerte en kvinne som het Omorka. (Omorka var en av Tiamats titler.) På kaldeisk er dette thamte, gresk: thalassa, i tallverdi likt med Selene, 301. Så kom Bel og kløvde kvinnen i to, og av ene halvparten dannet han jorden, av den andre skapte han himmelen. Han ødela skapningene inni henne, men dette var en allegorisk beskrivelse av naturen, For da universet bestod av væte uten noen levende skapninger, delte Belt mørket i to, skilte himmel og jord fra hverandre, og kalte universet til orden. Bel som så jorden ligge øde, beordret de andre gudene til å hugge av Bel hodet hans, og blande hans blod med jord og forme skapninger av dette, mennesker og dyr og himmellegemer. Berossos nevner ingenting om hvordan gudene ble til.Alexander Heidel: The Babylonian Genesis (s. 77-78), University of Chicago press, ISBN 0-226-32399-4
Årsakene til at Berossos skrev sitt historieverk er ikke kjent, selv om det var vanlig at greske historikere generelt oppga sine grunner, men muligens ble verket bestilt av Antiokos I Soter som kanskje ønsket et historieverk om ett av hans nylig ervervete landområder, eller kanskje av prestene ved de store templene som ønsket å rettferdiggjøre dyrkelsen av Marduk i Selevkideriket. Ren historieskrivning som sådan var ikke en babylonsk sysselsetting, og den jødisk-romerske Josefus bekreftet Berossos' ry som astrolog.Lambert, W. G. (1976): «Berossus and Babylonian Eschatology» i: Iraq 38:171-173:171. Utdragene er knyttet til mytologi og historie fordi de har tilknytning til Det gamle testamente. Som historikeren og arkeologen W.G. Lambert har observert: «Selvfølgelig kan Berossos ha skrevet andre verker som ikke er sitert av Josefus og Eusebius fordi de ikke var av bibelsk interesse.» Lambert finner en del utsagn hos latinske skribenter som er så åpenbart feilaktige at det gir tvil til om forfatterne hadde førstehånds tilgang eller kunnskap til Berossos' tekst.
Formidling og mottagelse Berossos' verk var ikke spesielt populært i den hellenistiske perioden. De vanlige redegjørelser av mesopotamisk historie kommer fra Ktesias i dennes Persica, mens det meste av det som ble oppfattet som av verdifullt hos Berossos, var hans astrologiske skrifter. De fleste hedenske eller førkristne forfattere leste antagelig aldri Babyloniaka direkte, men var tilsynelatende avhengig av Poseidonios av Apameia (ca. 135-51 f.Kr.) som siterte Berossos i sine verker. Ettersom Poseidonios' tekster ikke har overlevd, er skriftene til tertiære (i tredje rekke) kildene som gjenstår: Vitruvius Pollio, Plinius den eldre (d. 79 e.Kr.) og Seneca den yngre (d. 65 e.Kr.). Flere førkristne forfattere videreformidlet antagelig Berossos via Poseidonios via ytterligere et mellomledd. De var Aetius (100- eller 200-tallet e.Kr.), Cleomedes (andre halvdel av 100-tallet e.Kr.), Pausanias (ca. 150 e.Kr.), Athenaios (ca. 200 e.Kr.), Censorinus (200-tallet e.Kr.), og en anonym latinsk kommentator av det greske diktet Phaenomena av Aratos fra Soloi (ca. 315-240/39 f.Kr.).
Jødiske og kristne referanser til Berossos hadde antagelig en annen kilde, enten Alexander Polyhistor fra Milet eller Juba II fra Mauretania (ca. 50 f.Kr.-20 e.Kr.). Polyhistors tallrike verker omfattet blant annet et historieverk om Assyria og Babylonia mens Juba skrev verket Om assyrerne, og begge benyttet Berossos som sin primære kilde. Josefus' nedtegnelser om Berossos omfatter en del av de eneste bevarte fortellende materialet, men det synes som om han er like avhengig av Polyhistor, selv når han gir inntrykk av at han hadde direkte tilgang til Berossos. Fragmenter fra Berossos som er funnet i tre kristne skribenters verker, er antagelig avhengig av Polyhistor eller Juba, eller begge. De er Tatianus fra Syria (d. år 185 e.Kr.), biskop Theofilos av Antiokia (d. 181 e.Kr.), og Klemens av Alexandria (215 e.Kr.).
Som Poseidonius har verken Polyhistors eller Jubas verker overlevd. Imidlertid har deres materiale om Berossos blitt nedtegnet av Abydenus (100- eller 200-tallet e.Kr.) og Sextus Julius Africanus (tidlig på 200-tallet e.Kr.). Deres verker har også gått tapt, muligens betraktet som for lange, men Eusebius av Cæsarea (ca. 260-340 e.Kr.) har i sin Krønike bevart en del av deres redegjørelser. Den greske teksten til Krønike har også gått tapt, men det finnes bevart en oversettelse til armensk av den (500-800 e.Kr.) Eusebius' Chronicle, ved Robert Bedrosian og deler er sitert i bysantinske Georgios Synkellos' Ecloga Chronographica (ca. 800-810 e.Kr.). Ingenting av Berossos har blitt bevart i Hieronymus' latinske oversettelse av Eusebius'. Eusebius' andre omtaler av Berossos i Praeparatio Evangelica er avledet fra Josefus, Tatianus og andre inkonsekvente eller uviktige kilder (det siste sitatet inneholder eksempelvis kun «Berossos babyloneren nedtegnet Naboukhodonosoros i sin historie.»).
Kristne forfattere etter Eusebius er antagelig avhengig av ham, men inkluderte også Pseudo-Justinus (200-300-tallet), Hesykhios fra Alexandria (400-tallet), Agathias Scholastikos (536–582), Moses fra Khoren (700-tallet), en ukjent geograf av ukjent dato, og Suda, en bysantinsk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet. Således er det lille som finnes av Berossos meget fragmentert og fra indirekte kilder. Den mest direkte kilden er via Josefus som mottok den fra Alexander Polyhistor. De fleste navnene i hans kongelister og det meste det fortellende innholdet har forsvunnet eller blitt fullstendig lemlestet som et resultat. Kun Eusebius og Josefus bevarte fortellende materiale, og begge hadde en agenda. Eusebius var ute etter å konstruere en konsekvent kronologi på tvers av ulike kulturer, mens Josefus forsøkte å gjendrive påstandene om at det var andre folk som var som var eldre enn jødene. Imidlertid ble ti konger fra før Syndflod bevart av kristne apologetikere som var interessert i det langvarige livet til forfedrene fra før Syndfloden i Første mosebok.
Kilder og innhold Den armenske oversettelsen av Eusebius og Synkellos' videreformidling, henholdsvis Krønike (Chronicon) og Ecloga Chronographica, nedtegner begge Berossos' bruk av «offentlige nedtegnelser», og det er mulig at Berossos katalogiserte sine kilder. Det gjør ham ikke mer pålitelig, kun at han benyttet kilder, og at hans tilgang til religiøse nedtegnelser ga ham en uvanlig tilgang til kunnskap. Hva vi har av oldtidens babylonske myter, er noe overensstemmende med Berossos, skjønt nøyaktig hva han fikk overlevert, er ukjent, ettersom det meste av litteraturen fra Mesopotamia er tapt. Men den skriveformen han fulgte, skilte seg fra babylonsk litteratur, først og fremst at han skrev på gresk.
Fragmentene i bok 1 hos Eusebius og Synkellos beskrev den babylonske skapelsesberetningen og etableringen av orden, inkludert Bels (Marduks) seier over Thalatth (Tiamat). I Berossos' versjon fikk menneskene sin kunnskap fra havuhyret Oannes, og Verbrugghe & Wickersham (2000)Verbrugghe & Wickersham (2000), s. 17 har foreslått at dette er hvor de astrologiske fragmentene diskutert over ville passe inn, om i det hele tatt.
Bok 2 beskriver historien til de babylonske kongene fra skapelsen og til Nabonassaros (Nabu-nasir, 747-734 f.Kr.). Eusebius rapporterte at Apollodorus rapporterte at Berossos regnet opp 432 000 år fra den første kongen, Aloros, til Xisouthros (Ziusudra) og den babylonske oversvømmelse (Syndfloden). Fra Berossos' stamtavle er det tydelig at han hadde tilgang til en kongeliste da han samlet stoff til denne delen av sin historie, særskilt om kongene før oversvømmelsen (hvor mytiske de enn måtte være), og fra 600-tallet f.Kr. med Senakheirimos (Sankerib, som hersket over både Assyria og Babylon). Hans fortelling om oversvømmelsen (bevart hos Synkellos) er svært lik versjonene i Gilgamesj-eposet som er bevart. Imidlertid er Utnapisjtim en hovedfigur i Gilgamesj, der Berossos omtaler Xisouthros, trolig en gresk gjengivelse av Ziusudra, hovedpersonen i den sumeriske versjonen av oversvømmelsen.