Aspmyra stadion er et fotballstadion i Bodø med en offisiell tilskuerkapasitet på seter. Det er hjemmebane for fotballklubbene Bodø/Glimt og Grand Bodø, og rugbyklubben Bodø Barbarians. Stadionet har per 2022 fire tribuner (hvorav de to på langsidene er under tak), flomlys og kunstgress med undervarme. Rett sør for stadionet ligger Aspmyra kunstgressbane, som er en treningsbane i full størrelse.
Aspmyra ble åpnet i 1966 som et kommunalt flerbruksstadion med løpebaner rundt. Stadionet gjennomgikk en mindre ombygging i 1980, som inkluderte legging av fast dekke på løpebanene og bygging av treningsbanen. I 1992 ble banen renovert, noe som førte til at Glimt måtte spille en sesong i Nordlandshallen. Aspmyra stadion ble solgt fra Bodø kommune til Glimt i 1997. I 2001 ble stadionet ombygd for å møte UEFAs krav for europacupspill, med nye tribuner i sør og øst. Ombyggingen førte til at løpebanene ble fjernet på tre av fire sider, og det ble bygd næringsbygg og leiligheter rundt stadionet. Før sesongen 2006 ble det lagt kunstgress på Aspmyra. Bodø/Glimt fikk økonomiske problemer utover 2000-årene og fikk i 2008 offentlig støtte for å bygge ut Aspmyra. Støtten ble senere funnet ulovlig, og klubben ble nødt til å selge Aspmyra tilbake til kommunen i 2011. I 2022 ble Aspmyra på nytt bygget ut, med tribuner foran gamle Nordlandsbanktribunen, nå SNN (Sparebank1 Nord-Norge).
Aspmyra stadion har arrangert én landskamp, da spilte mot i 2002.
Historie Etter at Bodø/Glimt ble stiftet i 1916, og Grand Bodø året etter, spilte begge klubbene på forskjellige steder rundt i Bodø. De siste årene før Aspmyra ble bygd, spilte begge klubbene på Bodø stadion, som lå ved Gamle Riksvei, der Stadiontunet sykehjem ligger i dag. I 1961 kom de første innspillene om bygging av et sentralanlegg for idretten i Bodø på Aspmyra. Det var to hovedalternativer for plasseringen: Plassmyra (der Norsk Luftfartsmuseum ligger i dag) og Aspmyra. Året etter ble det arrangert et protestmøte i regi av de ulike idrettslagene i byen, der det ble understreket hvor viktig det var å få bygd et sentralanlegg for idretten på Aspmyra og at byggingen ikke kunne utsettes. I 1963 vedtok bystyret planene om å bygge et slik idrettsanlegg i byen.Pettersen (1992), s. 11
Bygging mini|Bygging av hovedtribunen i 1966. mini|Ordfører Olav Hagen holdt åpningstale under åpningen av Aspmyra stadion. Byggingen startet i 1965, med gressbane og en 400-meters løpebane rundt. I tillegg ble det bygd en sittetribune med trebenker og plass til om lag 2500 tilskuere. Langs begge langsidene ble det bygd ståtribuner. Rett sør for Aspmyra ble det bygd en overtrykkshall, som ble kalt «Glimtbobla». Stadionet ble åpnet i 1966 og sto klar til byens 150-årsjubileum og Bodø/Glimts 50-årsjubileum. Den første kampen på Aspmyra ble spilt mellom guttelagene til FK Bodø/Glimt og IK Grand Bodø. Grands Kjell Jensen scoret kampens første mål og ble dermed den første målscoreren på Aspmyra. Den offisielle åpningen ble foretatt 11. september med 3. divisjonskampen mellom Bodø/Glimt og Mosjøen IL. I 1980 ble det lagt fast dekke på løpebanene og det ble arrangert NM i friidrett der samme år, som var det første friidrett-NM som ble arrangert i Nord-Norge.Raskest, høyest, lengst i 100 år: norsk friidrett 1896–1996 (1995), s. 303 Det ble også bygd en ny treningsbane med kunstgress, rett sør for stadionet.
I 1989 la Bodø/Glimt en plan med mål om å føre klubben tilbake til eliteserien. En av de viktigste faktorene var å sikre klubben bedre treningsfasiliteter, spesielt om vinteren.Arntzen (1994), s. 41 Klubben foreslo å oppgradere treningsbanen på Aspmyra med kunstgress med undervarme under banedekket, i tillegg til å bygge en ny grusbane og en innendørs fotballhall.Arntzen (1994), s. 43 Avdelingsstyret for kirke og kultur i Bodø kommune uttalte at de ønsket å prioritere en kunstgressbane over en grusbane. De foreslo derfor å bevilge 3,5 millioner kroner til en kunstgressbane med undervarme i kommunebudsjettet for 1990. Det ble derimot vedtatt å anlegge en grusbane med undervarme, for så å legge kunstgress på et senere tidspunkt, når dette kunne finansieres. Byggingen startet 24. oktober 1989, og ble planlagt ferdigstilt i forkant av vintertrening. Norges Fotballforbund (NFF) uttalte derimot at klubben ikke ville få lov til å spille offisielle kamper på grusbane. Gresset på Aspmyra var i så dårlig forfatning at det ikke kunne brukes i eliteserien. Kommunestyret ga derfor tilskudd for å legge et nytt kunstgressdekke på treningsfeltet,Arntzen (1994), s. 44 som ble tatt i bruk i 1990.
Bygging av Nordlandshallen startet i 1990,Arntzen (1994), s. 60 og den sto ferdig 21. september 1991.Arntzen (1994), s. 62 I 1991 startet debatten om å legge nytt banedekke med undervarme på Aspmyra. NFF ga Bodø/Glimt tillatelse til å bruke Nordlandshallen i 1992-sesongen, på betingelse av at Aspmyra ble spilleklar før 1993-sesongen. Kommunen manglet derimot penger til å finansiere et nytt banedekke, så partene ble enige om at klubben skulle få låne 3,5 millioner kroner for å finansiere prosjektet. Avtalen gikk ut på at klubben skulle betale renter på lånet fram til det ble overtatt av kommunen, mot at Bodø/Glimt ikke skulle betale stadionleie i denne perioden. Hvis kommunen skulle ha finansiert oppussing på en vanlig måte, hadde den blitt utsatt med ett år. Dette ville medført at Bodø/Glimt ikke kunne ha benyttet Aspmyra på to sesonger.Arntzen (1994), s. 45
Ombygging I 1994 lanserte Bodø/Glimt planer om å utvide Aspmyra, slik at den skulle bli godkjent for bruk i europacupene. Selskapet Aspmyra Eiendomsutvikling ble etablert for å finansiere prosjektet, og skulle eie tribunene. Detaljene i prosjektet ble presentert i 1996 og medførte at selskapet skulle feste Aspmyra-tomta fra kommunen, til en verdi av 15 millioner kroner. De opprinnelige planene innbar et stadion med plass til 10 000 tilskuere, 48 leiligheter og 15 000 m² med næringsareal. Norges Fotballforbund forhandlet med Kulturdepartementet om midler til å støtte fem regionale toppfotballanlegg, og Bodø/Glimt håpet at Aspmyra skulle velges som regionalt toppfotballanlegg for Nord-Norge. Den øvrige finansieringen skulle komme fra salg av leiligheter og utleie av næringsareal. Prosjektet omfattet også nye flomlys og et nytt klubbhus. Rådmann Svein Blix uttalte at Aspmyra Eiendomsutvikling måtte betale for å bygge et erstatningsanlegg for dagens friidrettsbane, som må flyttes som en del av utbyggingsplanene. Han uttalte også at utbyggerne måtte garantere for høye nok årlige inntekter, slik at kommunen kunne drive og vedlikeholde det nye stadionet.
Kommunen ga tillatelse til å starte byggingen i desember 1997, men krevde at Bodø/Glimt måtte finansiere utbyggingen, noe klubben ikke hadde råd til. Kjell Ove Johansen, som var administrerende direktør i Bodø/Glimt Sport ASA, sa derfor opp jobben i protest mot ordførerens og administrasjonens negative holdning, og manglende tillit til Bodø/Glimts utbyggingsplaner. 27. januar 1999 vedtok bystyret å selge Aspmyra stadion til Aspmyra Eiendomsutvikling for 7,9 millioner kroner. I tillegg skulle Bodø/Glimt betale 5,5 millioner kroner til kommunen på et senere tidspunkt, når økonomien i selskapet gjorde det mulig å ta ut utbytte.
Byggingen startet i oktober 1999 og skulle koste 140 millioner kroner. Det ble bygd en ny tribune i sør, med tak, kontorareal og garderober, mens en mindre tribune uten tak ble bygd i øst. Prosjektet kostet 40 millioner kroner, noe som var mindre enn planlagt, blant annet fordi det ikke ble bygd noen tribune i vest. De to nye tribunene hadde til sammen 4 350 seter og gjorde at Aspmyra fikk godkjenning av UEFA for å kunne benyttes i Europacupkamper. Bodø/Glimt fikk derimot ikke lov til å bruke betongsitteplassene eller ståplassene på den nordre tribunen. Etter byggingen av de to nye tribunene hadde stadionet en kapasitet på 6 100 sitteplasser og 2 000 ståplasser. Den første kampen på det oppgraderte stadionet ble spilt 22. april 2001, mot Odd.
Prosjektet inkluderte byggingen av 6 900 m² med næringsareal, som ble leid ut til 13 forskjellige bedrifter. Næringsarealet eies av Aspmyra Næringsbygg, som igjen eies av flere lokale investorer. Aspmyra fikk også nye flomlys, som ble kjøpt brukt fra Ullevaal stadion i Oslo for 5 millioner kroner. De nye flomlysene førte til noen innledende klager fra Bodø lufthavn, som mente at lysene kunne distrahere pilotene under landing. Klubben vurderte også å legge kunstgress, og søkte om å bli med på UEFAs kunstgressprosjekt. Prosjektet innebar at UEFA ville støtte nytt kunstgress med inntil 1,5 millioner kroner, men prosjektmidlene ble i stedet tildelt Eyravallen i Ørebro i Sverige. 2. desember 2002 kjøpte Nordlandsbanken en tredjedel av aksjene i Aspmyra Eiendomsutvikling fra klubben for 10 millioner kroner, for å redde klubben fra konkurs. I 2003 brukte Bodø/Glimt 650 000 kroner på leie og 700 000 på driftskostnader for stadionet.
Bodø/Glimt måtte som den del av utbyggingsavtalen bidra til å finansiere et friidrettsanlegg i Mørkvedlia, som erstatning for at løpebanene på Aspmyra ble fjernet. Utbyggingsavtalen påla også Aspmyra Eiendomsutvikling å bygge nytt garderobeanlegg for treningsbanen på Aspmyra, slik at dette fikk samme standard som hovedgarderobene. Selskapet fikk kritikk av kommunen i 2002 for ikke å ha prioritert denne delen av avtalen. Kostnaden på 170 000 kroner for å flytte Grands klubbhus og bygge et nytt garderobeanlegg for treningsbanen ble betalt i fellesskap mellom kommunen, Grand, Aspmyra Eiendomsutvikling og Glimt-sponsoren Nordland Entreprenør.
Økonomiske problemer I 2003 konverterte Aspmyra Næringseiendom hele gjelden på 20,5 millioner kroner til sveitsiske franc. På grunn av transaksjonen økte selskapets gjeld med 10 prosent det neste året. I 2004 skiftet eierselskapet navn til Aspmyra Stadion AS. Bodø/Glimt fikk før årsskiftet 2005/2006 advarsel om at de kunne risikere å ikke få fornyet profflisensen, på grunn av negativ egenkapital. Bodø/Glimt fikk derfor ettergitt 5,5 millioner av Aspmyra Stadions gjeld til kommunen i november 2005. Dette gjorde at klubbens driftsselskap fikk positiv egenkapital og klubben fikk beholde klubblisensen sin av forballforbundet. I mai 2006 ble gressbanen på Aspmyra erstattet med en kunstgressbane. Treningsbanen fikk nytt kunstgressdekke i 2007.
mini|Den nordre tribunen Etter at Glimt rykket opp til Tippeligaen i 2008 uttalte klubben at Aspmyra var «utdatert» og at en oppgradering til anslagsvis 200 millioner kroner var nødvendig for å få et moderne stadion. Direktør Benn Eidissen uttalte at Aspmyra var blant landets mest moderne arenaer i 2001, men at den om et par år ikke ville være blant de 25 beste stadionene i Norge. Forslaget var å finansiere dette med DA-midler (kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift), supplert med penger fra Nordlandsbanken, lokalt næringsliv, kommunen og Nordland fylkeskommune. Det ble gjennomført mindre oppgraderinger for om lag 10 millioner kroner i forkant av 2008-sesongen, finansiert ved bruk av DA-midler. Støtten besto av to spesifikke tilskudd til klubben, et tilskudd på 2,2 millioner kroner og et rente- og avdragsfritt lån på 8,3 millioner kroner, med en løpetid på ti år. I 2009 gikk Nordlandsbanken inn med 5 millioner kr, slik at selskapets gjeld til banken dermed ble redusert fra 19,2 til 14,2 millioner kroner.