Simeon (eller Symeon)For eksempel i Fine, The Early Medieval Balkans. I den store (Симеон I Велики, translitterert Simeon I Veliki; IPA: ) regjerte over Bulgaria fra 893 til 927,Lalkov, Rulers of Bulgaria, s. 23-25. under Det første bulgarske riket. Simeons framgangsrike felttog mot bysantinerne, magyarerne og serberne førte Bulgaria til sin største territorielle utvidelse noensinne,Drinov, Martin (1988). Entsiklopedija Bǎlgarija og gjorde landet til den mektigste staten i datidas Øst-Europa.The First Bulgarian Empire Regjeringstida hans var også en periode med uovertruffen kulturell velstand og opplysning, som seinere har blitt kalt den bulgarske kulturens gullalder.Bulgarian Art and Culture: Historical and Contemporary Perspectives
Under Simeons styre ble Bulgaria spredt over et territorium mellom Egeerhavet, Adriaterhavet og Svartehavet,Etnografija na Makedonija Bakalov, Istorija na Bǎlgarija, "Simeon I Veliki" og den nye bulgarske hovedstaden Preslav ble sagt å skulle konkurrere med Konstantinopel.U.S. Embassy Sofia, Bulgaria: About Bulgaria Den nylig selvstendige bulgarske ortodokse kirken ble det første nye patriarkatet etter de fem tidligere patriarkatene, og bulgarske oversettelser av kristne tekster i glagolittisk skrift ble spredt over hele den daværende slaviske verden.Castellan, Georges (1999). Istorija na Balkanite XIV–XX vek, oversatt av Liljana Tsaneva, Plovdiv: Hermes, s. 37. ISBN 954-459-901-0.</ref> Midtveis i regjeringstida si tok Simeon tittelen keiser (tsar),"Цѣсарь Блъгарѡмъ". Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 367] etter tidligere å ha blitt kalt fyrste (knjaz).Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 280].
Biografi Bakgrunn og oppvekst Simeon ble født i 864 eller 865 som tredje sønn av knjaz Boris I av Krums dynasti.Bulgarias nasjonalhistoriske museum: Chramǎt “Sveti Tjetirideset mǎtjenitsi” . Siden Boris var herskeren som kristna Bulgaria i år 865, var Simeon kristen hele sitt liv.Fine, The Early Medieval Balkans, s. 132. Da hans eldste bror Vladimir ble utnevnt til arving til Bulgarias trone tenkte Boris at Simeon skulle få en høy kirkelig post,Delev, Bǎlgarskata dǎrzjava pri tsar Simeon. muligens bulgarsk erkebiskop, og sendte ham til det ledende Universitetet i Konstantinopel da han var tretten eller fjorten år gammel for at han skulle få en teologisk utdanning. Han tok det hebraiske navnet Simeon"Fra den greske formen av det hebraiske navnet שִׁמְעוֹן (Shim'on) som betyr «lyttende». Behind the Name: Biblical names. som novise i et kloster i Konstantinopel. I løpet av det tiåret (cirka 878–888) han tilbragte i den bysantinske hovedstaden fikk han utmerka utdanning og studerte Demosthenes' retorikk og Aristoteles.«Hunc etenim Simeonem emiargon, id est semigrecum, esse aiebant, eo quod a puericia Bizantii Demostenis rhetoricam Aristotelisque sillogismos didicerit». Liutprand av Cremona. Antapodosis, kap. 29, s. 66. Sitert i Drinov, Martin (1876). Juzjnyje slavjane i Vizantija v X veke, s. 374. Han lærte seg også flytende gresk, i en slik grad at han ble omtalt som «halvgrekeren» i bysantinske krøniker.Fine, The Early Medieval Balkans, s. 132. * Delev, Bǎlgarskata dǎrzjava pri tsar Simeon. * Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 282. Det spekuleres i om han fikk undervisning av patriark Fotios I av Konstantinopel,Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 281. men dette har ikke støtte i noen kilder.
Rundt 888 dro Simeon tilbake til Bulgaria og slo seg ned i det nyoppretta kongelige klosteret i Preslav «ved munningen av Tiča»,Dette skal ikke forstås bokstavelig, da Titjas munning ligger i øst, ved kysten av Svartehavet. Forskere har forbundet ordet ustie («elvemunning») i kildene med en smal del av elva eller med Ustiepasset nær byen. Nikolova, Bistra (2002). Pravoslavnite tsǎrkvi prez Bǎlgarskoto srednovekovie, s. 88. ISBN 954-430-762-1. der han, under ledelse av Naum av Preslav, henga seg til aktiv oversettelse av viktige religiøse verk fra gresk til kirkeslavisk, med hjelp fra andre studenter fra Konstantinopel. I mellomtida hadde Vladimir innsatt Boris, som hadde trukket seg tilbake til et kloster, som hersker over Bulgaria. Vladimir forsøkte å gjeninnføre hedendom i riket og inngikk muligens en anti-bysantinsk pakt med Arnulf av Kärnten,Annales Fuldenses, s. 408. Sitert i Runciman, A history of the First Bulgarian Empire, s. 133. noe som tvang Boris til å gjeninnta tronen kun for å avsette og straffe Vladimir og innsette Simeon til ny hersker.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 283.Todt, Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon. Dette ble gjort under en sammenkomst i Preslav der man også utropte bulgarsk som statens og kirkens eneste språk<ref name="crampton">Crampton, R.J. (2005). A Concise History of Bulgaria ISBN 0-521-85085-1, s. 16-17. og beslutta å flytte hovedstaden fra Pliska til Preslav.Slavjanskata pravoslavna tsivilizatsija Det er ukjent hvorfor Boris ikke satte sin andre sønn, Gavril, på tronen, og i stedet foretrakk Simeon.
Handelskrig med Bysants og magyariske invasjoner Med Simeon på tronen kom den langvarige freden med Det bysantinske riket, som ble inngått av faren hans, til å nærme seg slutten. Det oppsto en konflikt da den bysantinske keiseren Leo VI, etter press fra sin hustru Zoe Karbonopsina og hennes far, flytta markedsplassen for bulgarske varer fra Konstantinopel til Thessaloniki, hvor de bulgarske kjøpmennene ble hardt beskatta. Bulgarerne søkte beskyttelse av Simeon, som i sin tur klagde det inn for Leo. Den bysantinske keiseren ignorerte imidlertid Simeons forespørselJohannes Skylitzes. Skylitzes–Kedrenos, II, s. 254.4–16.Runciman, A history of the First Bulgarian Empire, s. 144-145. right|thumb|250px|Kart over Bulgarias største utbredelse under Simeon Is regjeringstid år 893-927.
Simeon ble tvunget til å handle, og invaderte Det bysantinske riket nordfra på høsten 894. Han møtte liten motstandZlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 289. ettersom de fleste bysantinske styrkene var sendt til østre Anatolia for å stå imot arabiske invasjoner.Teofanes Continuatus, s. 312, sitert i Vasiljev, A. (1902). Vizantija i araby, II, s. 88, s. 104, s. 108-111. Da han ble informert om det bulgarske framstøtet sendte den overraskede Leo en armé bestående av gardeoffiserer og andre militære enheter fra hovedstaden for å stoppe Simeon, men troppene hans ble fullstendig nedkjempaTsanev, Bǎlgarski chroniki, s. 198. et sted i themaet Makedonia. Bulgarerne tok de fleste av de khazariske gardeoffiserene til fange og drepte mange arkonter, deriblant lederen av hæren. I stedet for å fortsette framstøtet mot den bysantinske hovedstaden dro imidlertid Simeon raskt tilbake troppene sine for å møte en magyarisk invasjon fra nord.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 289-291. Disse hendelsene har seinere blitt kalt «den første handelskrigen i middelalderens Europa» av bulgarske historikere.
Bysantinerne kunne ikke svare effektivt på det bulgarske felttoget siden styrkene deres var sysselsatt i kamper mot araberne. De overtalte i stedet magyarerne til å angripe Bulgaria, og lovet å transportere dem over Donau med den bysantinske flåten.Runciman, A history of the First Bulgarian Empire, s. 145. Muligens gjorde Leo VI en avtale med Arnulf for å forsikre seg om at frankerne ikke skulle støtte Simeon mot magyarerne.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 294-295. Dessuten ble den begava kommandanten Nikeforos Fokas kalt tilbake fra Italia for å lede en separat armé mot Bulgaria i 895, kun med det formål å gjøre bulgarerne redde.Runciman, A history of the First Bulgarian Empire, s. 146. Simeon, som ikke kjente til trusselen fra nord, skyndte seg å møte Fokas' styrker, men de to armeene gikk ikke i kamp med hverandre.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 295. I stedet tilbød bysantinerne fred, og informerte ham om både felttoget til lands og til sjøs, men ga med vilje ingen beskjed om det planlagte magyariske angrepet. Simeon stolte ikke på sendebudet og satte ham i fengsel, og ga orde om at den bysantinske flåtens vei inn i Donau skulle sperres av med rep og kjeder, for å holde den der til han hadde tatt hånd om Fokas.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 296-297.
På tross av problemene de møtte på grunn av avsperringa lyktes det bysantinerne til slutt å føre de magyariske styrkene, under ledelse av Árpáds sønn Liüntika, over Donau,Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 297. muligens nær dagens Galaţi,Ifølge toponymiske belegg. Kuun, Géza (1895). Relationum Hungarorum cum oriente gentibusque originis historia antiquissima, s. 23. og bisto dem med å plyndre de nærliggende bulgarske områdene. Da han hadde fått vite om den overraskende invasjonen dro Simeon nordover for å stoppe magyarerne, men lot noen av troppene sine være igjen ved sørgrensa for å forhindre et mulig angrep fra Fokas.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 298-299. Simeons to møter med fienden i nordre Dobrudsja resulterte i seire for magyarerne, og tvang ham til å trekke seg tilbake til Drǎstǎr.Tsanev, Bǎlgarski chroniki, s. 199 Etter å ha plyndra store deler av Bulgaria og nådd fram til Preslav dro magyarerne tilbake til områdene sine,Bakalov, Istorija na Bǎlgarija, "Simeon I Veliki".* Delev, Bǎlgarskata dǎrzjava pri tsar Simeon. * Canev, Bǎlgarski hroniki, s. 199 men ikke før Simeon hadde inngått våpenhvile med Bysants før sommeren 895. En fullstendig fred lot vente på seg, ettersom Leo VI krevde at de bysantinske fangene fra handelskrigen skulle slippes fri.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 301-304.
Felttog mot magyarerne og ytterligere krig mot Bysants Siden han hadde håndtert trykket fra magyarerne og bysantinerne, hadde Simeon mulighet til å planlegge et felttog mot magyarerne for å ta hevn. Han forhandla fram en felles armé med magyarernes naboer i øst, petsjenegerne, og tok det bysantinske sendebudet Leo Magister til fange for å drøye frisettelsen av fanger til etter felttoget mot magyarerne.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 304. Dette skulle gjøre det mulig for ham å reforhandle fredsvilkåra til sin fordel. I en brevveksling med sendebudet nekta Simeon å slippe fangene fri, og hånte Leo VIs astrologiske evner.Zlatarski, Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo, s. 304-311.
Simeon tok i bruk en magyarsk invasjon av slavernes områder i år 896 som casus belli og marsjerte mot magyarerne sammen med sine petsjenegiske allierte. De beseira magyarerneRunciman, A history of the First Bulgarian Empire, s. 147. i slaget ved Søndre Bug og fikk dem til å forlate Etelköz for alltid og slå seg ned i Pannonia. Etter å ha overvunnet magyarerne slapp Simeon til slutt de bysantinske fangene fri i bytte mot bulgarere som hadde blitt tatt til fange i 895. right|thumb|180px|Bulgarerne slår de bysantinske styrkene i Bulgarophygon 896. Fra Madrid Skylitzes.