Vietnamesisk ( eller mer sjeldent ) er et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam, og snakkes av over 67 millioner mennesker.
Mens Vietnam var en del av de franske koloniveldet var språket kjent som annamitisk (se Annam). Det er morsmål for viet-folket (eller kinh-folket) som utgjør 86 % av Vietnams befolkning, og for rundt 3 millioner vietnamesere i utlandet, hvorav rundt halvparten bor i USA. Det tales også som andrespråk av minoriteter i Vietnam.
Vietnamesisk er del av den austroasiatiske språkfamilien, og er det mest brukte språk i familien – det har mange ganger flere brukere enn alle de andre austroasiatiske språkene tilsammen. Store deler av ordforrådet har blitt lånt inn fra kinesisk. Vietnamesisk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn. Det vietnamesiske alfabetet som brukes i dag er en utvida versjon av det latinske alfabetet, med diakritiske tegn for tone og visse bokstaver.
Klassifisering Vietnamesisk regnes vanligvis til viet-muong-språkene i mon-khmer-grenen av de austroasiatiske språkene, en språkfamilie som også omfatter khmer i Kambodsja, samt ulike stammespråk og lokale språk, for eksempel mundaspråkene som snakkes i det nordøstlige India og andre språk som snakkes i sørlige Kina. Det finnes imidlertid de som hevder at viet-muong-språkene er en selvstendig språkfamilie og ikke en gren av mon-khmer-språkene.
Vietnamesisk deler mange typologiske trekk med de sinotibetanske språkene, og vietnamesisk ble tidligere ofte klassifisert som sinotibetansk der man la mer vekt på typologi enn i komparativ lingvistikk. Dette synet fortsatte lenge i det språkvitenskapelige forskersamfunnet i Kina, men har lenge vært avvist av de fleste vestlige språkforskere.
Historie Det virker sannsynlig at vietnamesisk i fjern fortid delte flere særtrekk med øvrige språk i den austroasiatiske familien, som bøyningsmorfologi og et rikere system av konsonantkombinasjoner, som senere har falt ut av språket. Vietnamesisk har som et resultat blitt strukturelt mer likt andre språk i denne språkbunten, og utviklet tone og isolerende morfologi. Disse særtrekkene, som det ikke er visst om eksisterte i uraustroasiatisk, har blitt inkorporert i en stor mengde ubeslektede språk i Sørøst-Asia, for eksempel thai (et tai-kadai-språk), tsat (et malayopolynesisk språk, i den austronesiske familien) og vietnamesisk, som alle har utviklet tone som et fonemisk særtrekk, selv om deres respektive urspråk ikke hadde tone.
Vietnamesisk har mange likheter med kantonesisk når det gjelder intonasjonsmønster og mangel på eksplosjonsfase for klusile sluttkonsonanter, en arv fra gammelkinesisk som også finnes igjen i koreansk.
Det urspråket vietnamesisk stammer fra ble talt i området rundt Den røde elv i det som i dag er nordlige Vietnam. Under den etterfølgende utvidelsen av det vietnamesiske folket og språket inn i det som i dag er sentrale og sørlige Vietnam (gjennom erobringen av den historiske nasjonen Champa og khmerfolkets daværende område ved Mekongdeltaet i nærheten av dagens Ho Chi Minh-byen), ble vietnamesisk språklig sett påvirka hovedsakelig av indiske og malayopolynesiske språk. Språket er først og fremst påvirka av kinesisk. Landet var en del av Kina i rundt 1000 år, fra 200-tallet f.Kr. til 900-tallet e.Kr.Hägerdal 2005
Med kinesernes politiske dominans fulgte en massiv innlåning av kinesiske ord og en stor grammatisk påvirkning. Fordi kinesisk i så lang tid var det skrevne mediet for litteratur og offisielle dokumenter, samt den herskende klassens morsmål, består store deler av vietnamesisk ordforråd av såkalte -ord (sinovietnamesiske ord). Da vietnamesisk som følge av økt prestisje rundt begynnelsen av det andre årtusenet e.Kr. begynte å bli skrevet ned, ble det lagd en skrift ( eller nôm-skrift) basert på kinesiske tegn. Nôm-skriften nådde sin storhetstid på 1700-tallet da mange vietnamesiske forfattere og poeter brukte Chữ nôm for å skrive sine verk. Deriblant nevnes Nguyễn Du (forfatter av Kim Vân Kiều) og Hồ Xuân Hương (kalt «nôm-poesiens dronning»).
Da vietnameserne kom i større kontakt med vestlige handelsmenn og misjonærer, oppsto Quốc Ngữ, en videreutvikling av det latinske alfabetet slik det ble brukt av portugiserne. Da Frankrike invaderte Vietnam på slutten av 1800-tallet erstatta fransk gradvis kinesisk som utdannings- og myndighetsspråk. Vietnamesisk tok da inn mange franske uttrykk, som (dam, fra ), (jernbanestasjon, fra ) og (reiseveske, fra ). Dessuten ble mange nydannede kinesiske ord lånt inn som nye sinovietnamesiske uttrykk for vestlige begreper og ideer som kom med franskmennene; noen eksempler er (samfunn, av ) og (ultralyd, av ). Den latinskbaserte skrifta ble imidlertid ikke dominerende før i begynnelsen av 1900-tallet, da utdanning ble mer allment tilgjengelig og dette enklere skriftsystemet ble funnet å være mer effektivt for undervisningsformål og for kommunikasjon med allmennheten.
Språkgeografi Som nasjonalt språk for den største etniske gruppa snakkes vietnamesisk over hele Vietnam, ikke bare av viet-folket, men også som andrespråk av minoritetsfolk. Det snakkes også av utvandrede vietnamesiske grupper, spesielt i USA, der det har nærmere en og en halv million brukere og er det sjuende mest talte språk (det er det tredje mest talte språket i Texas, fjerde i Arkansas og Louisiana, og femte i CaliforniaDetailed List of Language Spoken at Home for the Population 5 Years and Over by State: 2000). Av de resterende er størsteparten bosatt i Kambodsja, Laos, Frankrike, Australia (der vietnamesisk er det sjette mest talte språket) og Canada.
thumb|Land med størst antall brukere av vietnamesisk: ██ Majoritetsspråk ██ Over 1 000 000 brukere ██ Over 100 000 brukere
Offisiell status Selv om vietnamesisk ble talt av vietnamesere i årtusener, ble språket ikke offisielt administrasjonsspråk i Vietnam før på 1900-tallet. I større deler av sin historie brukte det landet som i dag kalles Vietnam, kinesisk i offisiell sammenheng. Vietnamesisk i form av ble brukt for administrative formål under det korte Tây Sơn-dynastiet. Under det franske kolonistyret ble kinesisk avløst av fransk i administrasjonen. Det var ikke før Vietnam ble selvstendig fra Frankrike at vietnamesisk kom i offisiell bruk. Språket er nå undervisningsspråk i skoler og universiteter, og det språket som brukes i offisielle sammenhenger.
Dialekter Det finnes ulike lokale dialekter som kan grupperes inn i tre hoveddialekter.
HoveddialektLokal dialektNavn under fransk kolonistyreNordvietnamesiskHanoi-dialekt, Haiphong-dialekten og ulike lokale formerTonkinesiskSentralvietnamesiskHuế-dialekt, Nghệ An-dialekt og Quảng Nam-dialektenHøyannamitiskSørvietnamesiskSaigon-dialekt, Mekong-dialekten (vestlig)Cochinkinesisk
Disse dialektene skiller seg noe i tone, uttale og i visse tilfeller ordforråd, selv om Huế-dialekten skiller seg tydeligere fra de andre på grunn av sitt avvikende ordforråd. og -tonene er distinkte i nord, men har smelta sammen i sør. Digrafene ch og tr uttales på ulike måter i sør- og sentraldialektene, men er sammensmelta i norddialekten.
På grunn av krigsårene har det vært store folkeforflytninger i 1950-årene fra nord og sørover, og i mange tilfeller dannet de tilflyttede egne landsbyfellesskap. Dialektene lar deg dermed ikke like ryddig som før tilordne til sine respektive regioner.
Lydlære En stavelse i vietnamesisk kan maksimalt bestå av en begynnelseskonsonantlyd, en eller flere vokallyder, og en sluttkonsonantlyd. En del av konsonantlydene skrives med flere bokstaver. En vietnamesisk stavelse inneholder også en tone.
Vokaler De enkle vokallydene (monoftongene) i vietnamesisk framgår av tabellen nedenunder. Først står vokalens uttale i IPA (i hakeparentes), deretter dets staving på vietnamesisk.
FremreSentralBakreHøy i, y ư uHalvlukket ê ơ ôHalvåpen e â oLav a / ă
Alle vokaler er urundede, utenom , og . Vietnamesisk skiller ikke mellom lang og kort vokal, utenom i parene / og /, der den korte vokalen i paret uttales veldig kort og aldri forekommer som sluttlyd i en stavelse.
Vietnamesisk har et stort antall diftonger og triftonger: Diftonger med til slutt: stavet -ia (til slutt) eller -iê- (yê-) når flere bokstaver følger stavet -ua (til slutt) eller -uô- stavet -ưa (til slutt) eller -ươ- Diftonger med i begynnelsen. -lyden staves o foran e, a, ă u foran i, ê, ơ, â, samt i kombinasjonen qu . Diftonger med til slutt. -lyden staves o etter e, a u etter i, ư, ê, â, a Observer at ao uttales ; au uttales . Diftonger med til slutt. -lyden staves vanligvis -i, men -y i ây som uttales og ay som uttales , til forskjell fra ai som uttales .
Observer at ui uttales , uy uttales . Imidlertid uttales qui , ettersom qu alltid uttales .
Triftongene består maksimalt av:
+ vokal (monoftong eller noen av de tre -diftongene) + eller . Eksempel: oai , queo , nhiêu
Noen av vokallydene kan forandres under påvirkning av stavelsens sluttkonsonant, uten at dette fremkommer av hvordan ordet skrives. Se nedenfor.
Begynnelseskonsonanter Vietnamesisk har 20 konsonantlyder som kan innlede en stavelse:
BilabialLabiodentalDental/alveolarPalatalVelarGlottalKlusiltoneløs aspirert betonte Frikativtoneløs betonte Nasal Approksimantlateral
I vietnamesisk skrift skrives begynnelseskonsonantene slik:
KonsonantIPABeskrivelseKommentarbSom norsk b. Beskrives imidlertid iblant som implosiv og preglottalisert. cUaspirert k-lyd. staves med c foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.chSom t med en svak tsje-lyd etter. dBetonende s-lyd đSom norsk d. Beskrives imidlertid iblant som implosiv og preglottalisert. gSom en «slurvete» g-lyd der tungeryggen ikke når helt opp i gommen. staves g foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.ghUttales som forrige. staves gh foran e,ê,i,y.giBetonende s-lyd.Om gi følges av vokalen i skrives kun den ene i-en ut.hSom på norsk. kUaspirert k-lyd. staves med k foran e,ê,i,y.khSom ch i tysk Buch. lSom på norsk. mSom på norsk. nSom på norsk. ngSom i norsk konge. staves ng foran a,ă,â,o,ô,ơ,u,ư.nghSom forrige. staves ngh foran e,ê,i,y.nhSom ñ i spansk señor. pUaspirert p-lyd.Forekommer i begynnelsen av stavelser kun i nye lånord.phSom norsk f-lyd. qUaspirert k-lyd.-lyden staves med q foran -lyd (qu).rBetonende s-lyd. sSom på norsk. tUaspirert t-lyd. thAspirert t-lyd. trSom t med en svak tsje-lyd etter. vSom på norsk. xSom norsk s.
Lyden er et svakt glottisstøt som ikke skrives, men som innleder alle stavelser som begynner på vokal.
Saigon-dialektens uttale av begynnelseskonsonanter avviker for det meste slik: tr uttales , Saigon-dialekten skiller altså i uttalen mellom tr og ch. d, gi, v uttales r uttales . s uttales , Saigon-dialekten skiller altså i uttalen mellom s og x
Sluttkonsonanter En vietnamesisk stavelse kan slutte enten på en vokal eller på noen av følgende konsonanter:
KlusilIPANasalIPApcngtnch, nh,
Kommentarer til sluttkonsonantene: Klusiler «slippes» ikke – man former konsonantene i munnen, men slipper ikke ut luftstrømmen etterpå. Det vil si at «eksplosjonsfasen» mangler. ch og nh forekommer kun i visse kombinasjoner: {| class="wikitable" |- !Klusil !IPA !Nasal !IPA !Kommentar |- |ach | |anh | |Kort -lyd |- |ich | |inh
|êch | |ênh
I kombinasjonene ông og ôc diftongeres vokalen til . I kombinasjonene ong og oc diftongeres vokalen til . I både ông, ong, ôc og oc''' stenges munnen på slutten, slik at en respektive en dannes samtidig med respektive .
I Saigon-dialekten uttales -n og -ng likt, nemlig som etter fremre vokal og som etter bakre vokal. Likeså uttales -t og -c på samme måte, nemlig som etter fremre vokal og etter bakre. -nh og -ch uttales alltid respektive i Saigon-dialekten.
Toner 400px|De seks tonene i vietnamesisk. Tonehøyden og dens forandring under uttalen av en vietnamesisk stavelse, er betydningsskillende. Det betyr at om man uttaler tonen feil, risikerer man å si et annet ord enn tilsiktet. Uten tonene hadde vietnamesisk hatt et ekstremt høyt antall likelydende ord. Tonene skiller seg når det gjelder: