Cardiff (walisisk: Caerdydd) er hovedstaden og den største byen i Wales. Den ligger i det bevarte grevskapet Glamorgan i det sørlige Wales, og har siden 1996 vært et selvstyrt hovedområde.
Cardiff er den ellevte største i Storbritannia.«UK Cabinet Office List of Cities», UK Government Web Archive. 29. august 2022. Byen ligger sørøst i Wales og i Cardiffs hovedstatsregion, og er grevskapsby i det tradisjonelle grevskapet Glamorgan, og i 1974–1996 i South Glamorgan. Cardiff tilhører samarbeidsorganisasjon Eurocities, et nettverk av de største europeiske byene. «Eurocities», Eurocities.org. Arkivert fra originalen (med engelsk tekst) den 28. september 2007. Cardiff var en liten by fram til tidlig på 1800-tallet, og dens framtredende rolle som kullhavn da gruvedriften startet i regionen bidro til utvidelsen. I 1905 ble den rangert som en by og i 1955 utropt til hovedstad i Wales. Cardiff byområde dekker et større område utenfor grevskapsgrensen, og omfatter byene Dinas Powys og Penarth.
Cardiff er det viktigste kommersielle sentrum i Wales, samt lokaliseringen for Senedd, det walisiske parlamentet. Ved folketellingen i 2021 ble befolkningen i det enhetlige myndighetsområdet anslått til 362 400«Population and household estimates, Wales: Census 2021: 3. Local authority populations in Wales», Office of National Statistics. 28. juni 2022. Befolkningen i det større byområdet i 2011 var 479 000.«Welsh Government Official Data – Stats Wales». Arkivert fra [originalen] den 20 juni 2018 I 2011 ble byen rangert som nummer seks i verden på en liste over alternative turistmål fra magasinet National Geographic.«’Gem’ Cardiff in world's top 10 places to visit in 2011», BBC News. 22. juni 2011 Det er det mest populære reisemålet i Wales med 21,3 millioner besøkende i 2017.Cardiff Boasts Record Visitor Numbers During 2017», Business News Wales. 26. mars 2018. Arkivert fra originalen den 7. juli 2018. Den ble kåret til den beste byen i Storbritannia ved Readers' Choice Awards i 2023.«Cardiff tops Condé Nast's UK city poll», Wales. 11. oktober 2023.
Cardiff er et viktig senter for TV- og filmproduksjon (som gjenopplivingen av Doctor Who, «Doctor Who filming location in South Wales», VisitWales Torchwood og Sherlock i 2005) og er den walisiske basen for de viktigste nasjonale kringkasterne.
Cardiff Bay inneholder parlamentsbygningen Senedd| og kunstkomplekset Wales Millennium Centre. Arbeidet fortsetter i Cardiff Bay og i sentrum med prosjekter som Cardiff International Sports Village, BBC-dramalandsbyen BBC Roath Lock Studios «Proposed BBC Drama Village at Media Capital, Roath Basin», Welsh Assembly Government. 14. desember 2009. Arkivert fra originalen den 15. mars 2012. og et nytt forretningsstrøk.«Cardiff Business District ’needs skills and transport’», BBC Wales. 30. mars 2011.
Etymologi Caerdydd, det walisiske navnet på byen, stammer fra det mellomwalisiske Caerdyf. Endringen fra -dyf til -dydd viser den dagligdagse endringen av walisisk f [v] og dd [ð] og var kanskje også drevet av folkeetymologi. Denne lydforskyvningen skjedde sannsynligvis først i middelalderen; begge formene var gjeldende i Tudor-perioden. Caerdyf har sin opprinnelse i post-romerske brittonsk ord som betyr «fortet Taff». Fortet eller borgen refererer sannsynligvis til det som ble etablert av romerne. Caer er walisisk for borg/festningsverk og -dyf er en form av Taf (Taff), elven som renner forbi Cardiff Castle,«What’s in a name?», Wales hvor ⟨t⟩ viser konsonantmutasjon til ⟨d⟩, som er normalt i sammensatte ord, og vokalen viser innvirkning som et resultat av en (tapt) genitivendelse.Owen, Hywel Wyn; Morgan, Richard (2007): Dictionary of the Place-names of Wales. University of Wales Press, ISBN 1-84323-901-9, s. 70.
Det anglifiserte navnet Cardiff er avledet fra Caerdyf, med den walisiske f [v] lånt som ff /f/, slik det også skjer i navnet på elven Taff (fra walisisk Taf) og Llandaff (fra walisisk Llandaf).What’s in a name?, Wales
Oldtidsforskeren William Camden (1551–1623) foreslo at navnet Cardiff kunne stamme fra det teoretiserte *Caer-Didi («Didius’ fort»), et navn som visstnok ble gitt til ære for Aulus Didius Gallus, romersk guvernør i en nærliggende provins på den tiden da den romerske borgen ble etablert. Selv om noen kilder gjentar denne teorien, har den blitt avvist av språklige grunner av moderne forskere som professor Gwynedd Pierce. Pierce, Gwynedd O.: «What's In A Name? – Cardiff», BBC Wales. Arkivert fra originalen den 15. januar 2009. Vine, Angus (2010): «2 Origins and Names: Etymology and the Elizabethan Society of Antiquaries», In Defiance of Time: Antiquarian Writing in Early Modern England, Oxford University Press, ISBN: 9780199566198; s. 51-79
Opprinnelse Arkeologiske funn fra steder i og rundt Cardiff viser at folk hadde bosatt seg i området fra minst rundt 6000 f.Kr., i løpet av tidlig neolittisk tid (bondesteinalderen): omtrent 1500 år før enten Stonehenge eller den store pyramiden i Giza ble fullført. «St Lythans Chambered Long Cairn, Maesyfelin; Gwal-y-Filiast, site details», The Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales 26. juli 2007. Arkivert fra originalen den 17. juli 2012. «Tinkinswood Chambered Cairn, site details», The Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 29. januar 2003. Arkivert fra originalen den 19. mai 2012. «Cae-Yr-Arfau; Cae'Rarfau Burial Chamber, site details, Coflein», The Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 2009. Arkivert fra originalen den 19. mai 2012. «Gwern-Y-Cleppa, Long Barrow, site details», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 10. february 2003. Arkivert fra original den 19. mai 2012. Disse omfatter St. Lythans gravkammer nær Wenvoe (omtrent seks km vest for Cardiff sentrum); Tinkinswood gravkammer, nær St. Nicholas (omtrent ti km vest for Cardiff sentrum), Cae'rarfau kammergrav, Creigiau (omtrent ti km nordvest for Cardiff sentrum) og Gwern y Cleppa langhaug, nær Coedkernew, Newport (omtrent tretten km nordøst for Cardiff sentrum). En gruppe på fem gravhauger fra bronsealderen ligger på toppen av Garth Hill, 307 moh., innenfor grevskapets nordlige grense. «Garth Hill, Barrow I», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 2008. Arkivert fra originalen den 23. desember 2012 Fire festningsverker og innhegninger fra jernalderener identifisert innenfor Cardiffs grevskapsgrenser, herunder bygdeborgen Caerau Hillfort, et inngjerdet område på 5,1 hektar. «Castle Field Camp E OF Craig-Llywn, site details», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 22. oktober 2004. Arkivert fra originalen den 19. mai 2012. «Craig-Y-Parc, enclosure, site details», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 1990. Arkivert fra originalen den 19. mai 2012. «Llwynda-Ddu, Hillfort, site details», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 14. juni 1989. Arkivert fra originalen den 19. mai 2012. «Caerau Hillfort, site details», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 5. februar 2003.
thumb|left|Frontmurene til Cardiff Castlekan deler av det opprinnelige romerske festningverket fortsatt bli sett nedenfor de røde mursteinene. Fram til den romerske erobringen av Storbritannia var Cardiff en del av silurenes territorium – en keltisk-britisk stamme som blomstret i jernalderen – hvis område omfattet områdene som skulle bli kjent som Breconshire, Monmouthshire og Glamorgan. Davies, John (1994): A History of Wales. London: Penguin. ISBN 0-14-014581-8; s. 17–18. Davies, John (1994): A History of Wales. London: Penguin. ISBN 0-14-014581-8; s. 17–18. Det 3,2 hektar store festningen som ble etablert av romerne nær utløpet av elven Taff i år 75 e.Kr., i det som skulle bli den nordvestlige grensen til Cardiff sentrum, ble bygget ved en omfattende bosetning som hadde blitt etablert av romerne på 50-tallet e.Kr. «Cardiff Roman settlement – Site details – coflein», RCAHMW. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 30. august 2007. Arkivert fra originalen den 27. juli 2011.
Festningen var én av en rekke militære utposter tilknyttet Isca Augusta (lokalisert på dagens Caerleon) som fungerte som grenseforsvar. Festningen kan ha blitt forlatt tidlig på 100-tallet ettersom området var blitt underlagt. På dette tidspunktet var imidlertid en sivil bosetning, eller vicus, etablert. Den besto sannsynligvis av handelsmenn som tjente til livets opphold fra festningen, tidligere soldater og deres familier. En romersk villa er blitt oppdaget i Cardiffs distrikt Ely.Rees (1969). s. 1. Samtidig med litus Saxonicum, det romerske forsvaret på begge sider av den engelske kanal fra 200- og 300-tallet ble det etablert en steinfestning i Cardiff. I likhet med kystborgene ble festningen bygget for å beskytte Britannia mot fremmede krigere og pirater på plyndringstokt.Rees (1969). s. 2. Mynter fra Gratians regjeringstid indikerer at Cardiff var bebodd frem til minst 300-tallet; fortet ble forlatt mot slutten av 300-tallet, da de siste romerske legionene forlot provinsen Britannia med Magnus Maximus.Rees (1969). s. 3.About Cardiff >> Cardiff History >> Cardiff History. The official website for Cardiff. Cardiff & Co. 2009. Arkivert fra originalen den 11. mai 2008
Lite er kjent om festningen og den sivile bosetningen i perioden mellom romernes avreise fra Storbritannia og den normanniske erobringen. Bosetningen krympet sannsynligvis i størrelse og kan til og med ha blitt forlatt. I fravær av romersk styre ble Wales delt inn i småkongedømmer som etter hvert etablerte; tidlig framstod Meurig ap Tewdrig som den lokale kongen i Glywysing (som senere ble Glamorgan). Området gikk gjennom hans familie frem til normannernes ankomst på 1000-tallet.Rees (1969). s. 4-5.
Normannisk okkupasjon og middelalder thumb|Det normanniske borgtårnet I 1081 fikk Cardiff besøk av Vilhelm Erobreren, konge av England, som en del av en væpnet pilegrimsreise gjennom Sør-Wales og beordret at arbeidet skulle starte på borgtårnet innenfor murene til det gamle romerske festningen. «Cardiff Castle – Site details – coflein», RCAHMW. Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 3. desember 2007. Arkivert fra originalen den 16. september 2011. Cardiff Castle har vært i hjertet av byen siden den gang.«Cardiff history», Visit Cardiff. Arkivert fra originalen den 8. februar 2008 På midten av 1800-tallet av John Crichton-Stuart, 3. marki av Bute, og festningen ble betydelig endret og utvidet i løpet av den viktorianske perioden av arkitekten William Burges. «Cardiff Castle and Roman Fort (GM171)», Cadw. National Historic Assets of Wales. Da hadde Cardiff Castle forlengst mistet sin opprinnelige hensikt som festning og var blitt omdannet til et slott som adelig residens. Det opprinnelige romersk festningsarbeidet kan imidlertid fortsatt sees i veggfasadene.