miniatyr|450x450pk|Somaliske innvandrere og norskfødte med somaliske innvandrerforeldre. Kilde: SSB Statistikkbanken Somaliere i Norge er en av de største ikke-vestlige minoritetsgruppen og utgjorde personer i 2021, hvorav var innvandrere og var norskfødte etterkommere. Personer med somalisk bakgrunn utgjorde 0,80 % av Norges samlede befolkning ved fjerde kvartal 2019.
Historie De første somaliere som bosatte seg i Norge var sjøfolk og deres familier som kom til landet på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene, noen år før borgerkrigen brøt ut for fullt i 1991. En mindre gruppe kom til Norge på midten og slutten av 1980-årene som flyktninger på politisk og eller humanitært grunnlag fra Nord Somalia, fra det som i dag er Somaliland.
Den største bølgen av innvandring fra Somalia til Norge kom på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene, da sammenbruddet i hovedstaden var et faktum og tidligere allierte grupper som styrtet diktatoren Siad Barre, nå gikk til krig mot hverandre.
Integrering De fleste somaliere har forholdsvis kort botid bak seg i Norge. Det har medført en del utfordringer for mange av dem med tanke på språk, etablering, jobbsikkerhet og deltagelse i samfunnet på samme nivå som den øvrige befolkningen og andre minoriteter som har lengre fartstid i landet. Utfordringen med kort botid og integrasjon er ikke ny, og samfunnsforskere trekker ofte paralleller til andre minoriteter som også slet som nyankomne i Norge. Ofte brukes norskvietnamesere og norskgambiere som eksempler, begge minoriteter som i dag regnes som bedre stilt i samfunnet enn de var i starten, hvor de opplevde en del stigmatisering og diskriminering, tilsvarende det norsksomaliere opplever i 2020. Som minoritet har gruppen møtt på betydelige og iblant feilimplementerte institusjonelle krav, samt strukturell diskriminering i det norske samfunnet på arbeids- og boligmarkedet. Gruppen har også vært utsatt for institusjonell rasisme og diskriminering fra offentlige tjenestemenn i diverse mediauttalelser.
Språk i hjemmet Innvandrere fra Somalia oppga i en SSB-undersøkelse å snakke norsk hjemme i like stor grad som minoriteter fra Tyrkia og Pakistan, 60 %, mens de imidlertid i snitt har mye kortere botid enn de andre gruppene. I tillegg føler mange av dem i dag omtrent like stor tilhørighet til Norge som opprinnelseslandet, ifølge levekårsundersøkelsen av 2016.https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211
Nav og barnevernet Forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin konkluderte i 2016 med at somaliske innvandrere opplevde møtet med NAVs tiltaksapparat som i stor grad meningsløst, ydmykende og vilkårlig. Det ble fremholdt at møtene fikk betydelige negative konsekvenser for brukeres selvtillit, motivasjon og tiltro til storsamfunnets institusjoner. Forskerne fremholdt blant annet at det etter deres oppfatning eksisterte et grunnleggende misforhold mellom hva slags virkemidler NAV har til rådighet og de særskilte behovene som mange somaliske innvandrere har som følge av Somalias nyere historie. - PDF-utgave . – .
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ga i 2018 uttrykk for at det fant det krevende å fremme tillit til barnevernet blant personer med innvandrerbakgrunn. Direktoratet fremholdt at både forskning, informasjon fra innvandrerorganisasjoner og oppslag i mediene viste at mange familier med innvandrerbakgrunn uttrykte mistillit til barnevernet. Det ble ved hjelp av Ipsos i 2017 gjennomført en kvantitativ undersøkelse i et tilfeldig trukket utvalg av personer med landbakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Pakistan, Irak, Somalia og Vietnam (innvandrerutvalg) i tillegg til et tilfeldig trukket utvalg av befolkningen (sammenligningsutvalg).
En barnevernssak ble fra minoriteten i 2020 tatt opp som en del av en større internasjonal sak mot feilbehandling fra det norske barnevernet og var til behandling i Den europeiske menneskerettsdomstol, hvor den norske stat ble dømt for brudd på EMK, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.https://www.vl.no/nyhet/35-barnevernsaker-for-domstolen-pa-fire-ar-norge-domt-igjen-1.1634922?paywall=true Flere saker er på vei opp og det gjør at tilliten til barnevernet er lav.https://www.aftenposten.no/norge/i/A2dalE/somaliske-foreldre-er-livredde-for-det-norske-barnevernet-det-utnytter-barn-for-aa-faa-frie-toeyler
Helse og velvære Norsksomaliere oppga i SSBs levekårsundersøkelse å ha færre psykiske og fysiske plager og å være mindre ensomme enn andre minoritetsgrupper, og fremkom ellers også som lykkeligere enn det norske gjennomsnittet overhodet. Forsker Kjersti Stabell Wiggen i SSB mente at den større tilfredsheten blant annet kunne tilskrives en høyere uttelling på «myke verdier» – de hadde et tilfredsstillende sosialt nettverk, var lite plaget av ensomhet og følte stor tilhørighet til det norske samfunnet. En annen mulig årsak ble antatt å være lavere materielle forventninger grunnet krigs- og fattigdomsbakgrunn.
Omtale og representasjon i norske medier Norsksomaliere har i likhet med andre ikke-vestlige minoritetsgrupper ofte vært gjenstand for problem– og sensasjonsorientert mediedekning. Imdis rapport fra 2010 viser at medieoppslag om muslimer og personer med somalisk bakgrunn er overveiende negativ. I de mest spesielle hendelsene har en journalist fra en av landets største aviser innrømmet å ha et personlig hat mot folk fra minoritetsgruppen, samtidig som journalistens avis (Finansavisen) har publisert en større sak av journalisten som omhandler minoriteten, i det som er ment å fremstå som en objektiv sak.https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-liker-ganske-enkelt-ikke-arabere-pakistanere-og-somaliere/61120178 Norsksomaliere opplever også å brukes som illustrasjon på at den tematiske integreringen ikke fungerer i politiske debatter og på TV, samt også i artikler som omtaler helt andre grupper. En studie fra 2009 viste at over 70 % av norske medieoppslag om innvandring og innvandrere i Norge har hatt en negativ saksorientering. Den samme rapporten viste at norsk-somaliere var den innvandrergruppen som ble aller mest negativt omtalt av norsk media.http://www.nyinorge.no/no/Arsrapporter/aarsrapport2009/Forskerne/Innvandrere-i-norske-medier/Fremstilling-av-innvandrere-i-media-/
En rapport fra IMDi i 2009 viste at somaliere fikk mer oppmerksomhet og med negativ vinkling enn andre. Den polariserte og unyanserte fremstillingen skygger ifølge Imdi for det normale og dagligdagse. Gruppen med somalisk bakgrunn får langt mer oppmerksomhet enn størrelsen skulle tilsi, for eksempel sammenlignet med polske innvandrere som det er flere av. Somaliere var en av de mest omtalte og en av de gruppene som fikk mest negativ oppmerksomhet blant annet som eksempel på at integrering ikke fungerer. Unntaket fra generell negativ vinkling var enkelt suksesshistorier.
Problem- og sensasjonsorientert mediedekning Det har også bidratt til en problematisk diskriminering som har resultert i at norsksomaliere oftere blir forskjellsbehandlet i samfunnet, slik det i noen tilfeller har slått ut på bolig-https://www.vl.no/nyhet/innvandrere-diskrimineres-pa-boligmarkedet-det-skal-regjeringen-stoppe-1.1631634https://www.nettavisen.no/na24/propaganda/--media-bidrar-til-diskriminering/2840972.htmlhttps://www.aftenposten.no/norge/i/3pk7v/jeg-blir-diskriminert-i-boligmarkedethttps://www.nettavisen.no/dittoslo/frykter-han-og-dotrene-blir-hjemlose/3423017875.htmlhttps://forskning.no/etnisitet-sosiologi-partner/innvandrere-sliter-pa-boligjakt/1086132 og arbeidsmarkedethttps://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0mK9J/mahad-fikk-nei-mats-fikk-jahttps://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/Agbnx/faa-nordmenn-liker-aa-hoere-at-det-er-diskriminering-i-arbeidslivet-abdirahman-hassanhttps://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/d9v21/abdirahman-soeker-jobb-med-et-handikapp-han-har-somaliske-foreldre, hvor de opplever at bildet skapt i media gjør at mange arbeidsgivere og utleiere kan være mer negativt innstilt mot dem enn andre minoritetsgrupper. Mange fra miljøet har uttrykt frustrasjon over norsk media og opplever det som spesielt utfordrende å leve under inntrykket av et hovedsakelig problem- og sensasjonsorientert mediefokus med en overdreven dekning av minoriteten, som oppleves som både ensidig og negativ i omtale og vanskeliggjør deres levekår og deltagelse i samfunnet.
I en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå oppga over halvparten av innvandrere i Norge å føle seg diskriminert, hvorav innvandrere med bakgrunn fra Somalia, Iran og Irak rapporterte mest selvopplevd diskriminering. Av de forskjellige gruppene i studien ble det også funnet at norsksomaliere var de mest utsatte for opplevelsen av forskjellsbehandling og stigmatisering i Norge.
En svak representasjon og skjevt mediebilde har forfulgt minoritetsgruppen i noen år, ikke ulikt det andre grupper har opplevd tidligere og gitt utslag i en negativt forsterkende spiraleffekt, hvor ensidig og unyansert omtale i ledende norske medier har medført videre økt stigmatisering mot norsk-somaliere i det norske samfunnet.https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2006/12/stolthet-og-krenkelse-somalieres-opplevelser-av-tilvaerelsen-i-norge Det gjør at mange fra det norsksomaliske miljøet også kvier seg for å delta i offentlig fora, ofte resulterer det i trakassering og forfølgelser rettet mot enkeltindivider i form av rasistiske brev, hardt språk og høyreekstreme trusler om vold.
Sysselsetting og utdanning I en SSB-rapport ble det funnet at somaliere i aldersgruppen 16–39 år i 2018 var en av innvandrergruppene med størst fordelaktig endring mellom første generasjon og norskfødte i landet. Gruppen viste størst forbedring mellom den eldre generasjonen og de norskfødte i forhold til forhold som lavere ledighet, sysselsetting, utdanning og annen aktivitet i samfunnet.
Første generasjon: To av tre i arbeid eller utdanning i alderen 16–39 år. ingen|miniatyr|350x350pk|Førstegenerasjon somaliere i arbeid og eller utdanning, SSB, 2019https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/409202?_ts=16f9da9edc8 side 72 Førstegenerasjons av somaliere har en høy andel under posten annet, som kan forklares med at mange deltar i ulike tiltak og språkkurs i regi av kommune og stat grunnet kort botid. Som gruppe regnes norsksomaliere som relativt ny i Norge fordi om lag halvparten har bodd i landet i mindre enn ti år.
Andre generasjon: Fire av fem i arbeid eller utdanning i alderen 16–39 år. ingen|miniatyr|350x350pk|Andregenerasjon somaliere i arbeid og eller utdanning, SSB, 2019. Forskjellen mellom ledighetsraten blant norskfødte somaliere og ofte anførte suksessrike innvandrergrupper som indere, bosniere og vietnamesere er omtrent hentet inn, og ble tilnærmet lik de største gruppene.
Norskfødte barn av somaliske innvandrere er også en gruppe som vokser fort. Bare i løpet av de fem siste årene har denne gruppen vokst med hele personer. Dette er også den nest største og desidert yngste gruppen av alle norskfødte med et antall på personer.https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/409202?_ts=16f9da9edc8
Aldersgrupper Somaliere er en gruppe i landet med kort botid, halvparten under 10 år, til sammenligning har rundt 70 % av en annen stor gruppe, norskvietnameserne, en botid på 20 år eller mer, og for denne gruppen er også deres norskfødte barn eldre enn de andre grupper av norskfødte med innvandrerforeldre, blant norsk-vietnameserne er over 42 % 20 år gammel eller eldre, flesteparten befinner seg i aldersintervallet, 20–39 år. Blant norsksomaliere er hele 92 % 19 år eller yngre. Det gjør at denne gruppen er forventet å ha en sterk vekst i årene som kommer i forhold til høyere utdanning og sysselsetting, sammenlignet med situasjonen i dag.
Befolkning i fylke/kommuner Tabellen viser hvor mange somaliere som bor i hvert fylke og kommune.