Jemen

Jemen, offisielt Republikken Jemen, også skrevet Yemen, er en stat i Vest-Asia som ligger sørvest på Den arabiske halvøy. Landet grenser til Saudi-Arabia i nord, Rødehavet i vest, Oman i nordøst og Adenbukta i sør. Grensen mot Saudi-Arabia er ikke endelig fastlagt, mens grensen mot Oman ble fastlagt i 1995.

Jemens status som flerpartistat er mer nominell enn reell. Partiet Den allmenne folkekongressen (arabisk: المؤتمر الشعبي العام) har full kontroll over både regjering og lovgivende forsamling. Statsministeren velges av presidenten, som har stor politisk makt. Jemens første president, Ali Abdullah Saleh, var president fra Jemen ble slått sammen og fram til opprøret i Jemen i 2011-2012, og i tolv år før det i Nord-Jemen.

Jemen rangerer på 133.-plass i FNs rangering av land etter menneskelig utvikling.Human development report 2010 – FN De rangerer som nummer 129. mest fredelige landet av 149 land i Global Peace Index.2010 Methodology, results and findings Global Peace Index Landet ligger også på en delt 146.-plass (av 167 land) i The Economists rangering av de mest demokratiske land, og sorterer under autoritære regimer. Ifølge World Economic Forum er Jemen verdens minst likestilte land blant de 134 land som er blitt undersøkt.Norge nest best i verden på likestilling – Aftenposten, 12. oktober 2010, hentet 14. februar 2011Gender Gap Report – World Economic Forum. Jemen står på side 315. Jemen er også det fattigste landet på Den arabiske halvøya.

Etymologi En gammelt latinsk betegnelse for dette området er Arabia Felix («Det lykkelige Arabia»).

Naturgeografi thumb|left|Topografisk kart over Jemen Jemen er det nest største landet i utstrekning på Den arabiske halvøy. Landet er noe større enn Spania, og er nummer 50 på en liste over verdens stater etter areal (om enn denne opererer med EU og Grønland, begge er foran Jemen). Jemen ligger i det sørlige hjørnet av Den arabiske halvøy, og grenser til Saudi-Arabia i nord, Oman i øst, Rødehavet i vest og Adenbukta i sør. Det er også kort avstand til land på andre siden av Rødehavet, da Djibouti, Somalia og Eritrea. På det trangeste, ved Bab el-Mandeb, eller «Tåreporten», skiller det bare 30 kilometer mellom Jemen og Djibouti. Jemen har en kystlinje på kilometer.

Jemens største øy er Sokotra (3 796 km², litt mindre enn Østfold), som ligger utenfor østkysten av Afrika, 350 kilometer sør for Jemens fastland. Øya har vært isolert fra resten av verden i lang nok tid til at den har sitt helt unike dyre- og planteliv, noe som har medført at øya står på UNESCOs verdensarvliste. Øyas dyre- og planteliv kan minne om Galápagos i det at den har utviklet seg uavhengig av resten av verden, og for eksempel Kanariøyene i at den geografisk tilhører Afrika, men politisk ikke gjør det. Hanish-øyene i Rødehavet, mellom Jemen og Eritrea, tilhører for det meste Jemen.

Landskapet i Jemen er kontrastfylt, fra det fruktbare høylandet i vest til den golde kysten og det fjellrike innlandet i øst. Det dominerende klimaet er varmt, tørt ørkenklima, bortsett fra høylandet i vest, hvor det er litt kjøligere. Langs kysten til Rødehavet kommer temperaturen opp i 40 grader, mens de gjennomsnittstemperaturen er omtrent 21 grader i høylandet.

Jemens høyeste punkt over havet er fjellet Jabal an Nabi Shu'aib (Fjellet til profeten Shu'aib), som strekker seg meter over havet. Fjellandene har flere V-daler som ligger tørre om sommeren. Jemen har ingen permanente elver, men når snøen på de høyeste fjellene smelter, oppstår noen kortvarige elver.Country Profile Yemen, 20, August 2008, Library of Congress, hentet 14. februar 2011 Den nordøstre del av Jemen tilhører Rub al Khali, eller «den tomme fjerdedel», en av verdens største sandørkener. Svært få mennesker bor der, og det er heller ikke noe særlig planteliv.

I høylandet er det ofte steppevegetasjon, med forskjellig vegetasjon, blant annet akasietrær, tamarind og skruepalmer.Jemen - plante- og dyreliv - Store norske leksikon I de mer fruktbare områdene av Jemen finnes det blant annet fiken og sitrontrær. Biogeografisk sett hører Jemen sammen med Afrika, ikke med Asia, det er den store arabiske ørkenen som danner en grense mot den palearktiske sone. Jemen har 69 pattedyr, inkludert klippegrevling, kappebavian (Papio hamadryas), ørkenrotter, mus, flere arter av flaggermus, småhvaler, karakaler og gaseller. Det antas at Blandfords rev også finnes i Jemen, men den er ikke påvist. Ulv, gullsjakal og steinbukk er ofte å se. I tillegg til pattedyr har Jemen 20 rovfuglarter, blant annet flere gribber, og også gjøglerørn (Terathopius ecaudatus) og klippeørn (Aquila verreauxii). Det er over 100 reptiler, men bare 7 amfibier, som gitt Jemens tørre klima med svært få permanente våtområder ikke er så rart. Jemengaselle («Dronningen av Sabas gaselle», Gazella bilkis) er ikke observert siden 1951, og anses som utryddet.

Demografi thumb|left|Majoriteten av jemenittene er sunnimuslimske arabereJemen har en av de høyeste fødselsratene i verden, og i snitt føder en jemenittisk mor seks barn. Man regner med at Jemens befolkning øker med 700 000 mennesker hvert år. Befolkningen har de siste årene økt, fra 4,3 millioner i 1949 til rundt 19 millioner i 2004.Saba Net Yemen news agency Det er blitt antatt at befolkningen i 2010 er på 23,4 millioner. Regjeringen sa i 2008 at det skulle igangsettes en plan for reduksjon av fødselsraten, i hovedsak en holdningskampanje.YEMEN: Government planning to curb population growth Irin News, 14. juli 2008, hentet 17. februar 2011 Som resultat av befolkningsveksten, er Jemens befolkning ung. Så mye som 43,9 % av befolkningen er under 15, mens 53,5 % er mellom 15 og 64 år. Gjennomsnittsalderen ligger på rett under 18 år.CIA World Factbook . Tall for Norge, til sammenlikning, er 18,5 % under 15 og 66,2 % mellom 15 og 65.

Jemen er hovedsakelig bebodd av sunnimuslimer, men en betydelig minoritet hører til den sjiamuslimske zaidiretningen. Små grupper med jøder, kristne samt hinduer er også bosatt i Jemen, men disse utgjør mindre enn 1 % av befolkningen. Den jødiske bosetningen hadde en distinkt kultur og flere dyktige håndverkere.Yemen Jewish Virtual Library På begynnelsen av 1900-tallet var det over 50 000 jøder i Jemen. Dette tallet var nede i 2000 i 1994.side 586 i bind Ts-Å, «Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon», 2. utgave, 5. opplag, Kunnskapsforlaget, 1994 På 16 år har det blitt redusert med mellom 80 og 90 %, og det er per 2011 er mindre enn 300 jøder i Jemen, de aller fleste i nord. Flesteparten av jødene har emigrert til Israel. Det er i og for seg like rettigheter for alle religioner, men bare Islam undervises på offentlige skoler, og ikke-muslimer har ikke lov til å ha offentlige verv.

I tillegg til den arabiske majoritetsgruppen, finnes det flere somaliske flyktninger, tallet varierer mellom 91 000 og 300 000.Ajdinovic, Mirza. Somaliske flyktninger i Jemen : en tikkende sosial bombe?. Masteroppgave 2008. Digitale utgivelser ved UiO Motsatt har flesteparten av jemenittene som har forlatt Jemen dratt til Storbritannia. Det er imidlertid også flere arabere av jemenittisk opprinnelse i Sørøst-Asia, som oftest i tilknytning til krydderhandel.

Historie Jemens historie har i hovedsak vært delt, begrepet Jemen som samlet land har hatt liten betydning før 1918.

Antikken thumb|En griff fra Hadhramaut-dynastietAllerede 1200 f.kr var Jemen et stort kulturrike. Man antar at Jemen ble styrt i flere århundrer av Qahtaniene, men det var med innføringen av alfabetet, med det sabeiske skriftspråket, at Jemen ble hurtig utviklet. Sabeerne greide å utnytte både Jemens geografiske plassering i forhold til den lukrative krydderhandelen og Jemens relativt fuktige og dermed dyrkbare område. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios beskrev i det første århundret etter vår tidsregning landet som «Eudaimon Arabia» (=lykkelige Arabia), eller «Arabia Felix» på latin. Området var på den tiden blant verdens rikeste.Jemen - historie Store norske leksikon Gitt navnelikheten og den store formuen har flere argumentert for at Saba er det samme som det kongeriket som er beskrevet i Bibelen. Sabeerne hadde kontakt med det etiopiske D'mt-dynastiet, og ifølge skrifter, var det immigranter fra Saba til D'mt.Side 58, Stuart Munro-Hay: «Aksum: A Civilization of Late Antiquity» Edinburgh: University Press, 1991.

thumb|left|De forskjellige rikenes utbredelse på 200-tallet Det fantes også andre riker i nærheten. Ma'in (også kalt mineerne) holdt til noe sørvest for Saba. De hadde også et eget skriftspråk, og var etter Saba det mest avanserte rike. I tillegg fantes Qataban og Hadhramaut lenger til øst. I utgangspunktet var de tre landene vasallstater for sabeerne, men på 400-tallet ble mineerne selvstendige, fulgt av Qataban og Hadhramaut. Etter flere kamper med dem og med romerne, greide Saba etter hvert å få tilbake en slags dominans i det første århundre før Kristus. Imidlertid ble de kort tid etter invadert av himjaritene, og var lagt under det himjaritiske rike. Dette varte til omtrent 200-tallet, da Saba ble selvstendig igjen, men kort tid etter ble Saba oppløst. Mineerne forsvant mer eller mindre da de ble erobret av sabeerne. Qataban hadde en kort stortidsperiode fra 200-tallet før Kristus da de erobret Hadhramaut, og etter hvert fikk innflytelse over mineerne. De var da maktsentrum til det gikk nedover, og 150 e.Kr. ble de selv erobret av Hadhramaut. Hadhramaut ble selv ikke invadert av himjarittene på en stund. Saba greide imidlertid å få stor innflytelse over himjarittene i deres nedgangsperiode, og de sabeisk-himatittiske styrkene greide til slutt på 340-tallet å erobre Hadhramaut.

I 525 e.kr ble Jemen erobret av etiopiere. Kun 50 år senere ble de fortrengt av persere.

Islams inntog På 600-tallet ble hele den arabiske øya forent og Jemen gikk over til religionen Islam. Nord-Jemen ble etterhvert et imamat med Al-Hadi ila'l-Haqq Yahya som den første lederen i 897. Hans Rassid-dynasti varte helt til 1962. Imidlertid med opphold. Jemen ble okkupert av Egypt i det 11. århundre, av Saladin i 1173, og det lokale Rasul-dynastiet fra omtrent 1230-1442.Yahya-dynastiet var zaidiya-sjiamuslimsk, det vil si at de i motsetning til vanlig sjiaislam ikke så på imamene etter Ali som fullt så guddommelige i sin person.

I 1516 erobret mamelukkene Jemen, og året etter overga de seg til Det osmanske rike. I 1517 ble Jemen dermed del av Det osmanske rike. Imidlertid lyktes det Al-Mansur al-Qasim å kjempe mot osmanene, og ti år etter dennes død, i 1630, mistet osmanene kontrollen over mesteparten av Jemen, og beholdt bare enklaver langs kysten. Qasim startet sitt eget dynasti, men det regnes også som del av Rassid-dynastiet.

1800-tallet fram til første verdenskrig Etter to hundre år med selvstendighet, begynte Jemen å få interne problemer, og på 1870-tallet lyktes det osmanene å gjenerobre Sana og dermed få kontroll over Nord-Jemen. Samtidig hadde Storbritannia interesser i Aden, og Det britiske ostindiske kompani erobret byen. Aden ble en viktig havn for transport av krydder fra India, og det var også et godt utgangspunkt for beseiring av de mange piratene som herjet der. Etter at Suez-kanalen ble åpnet i 1869 fikk Aden økt betydning.

I 1904 ble en grense mellom det tyrkiske nord og det britiske sør godkjent, og etter et opprør av lokale stammer, forhandlet britene med de lokale stammene og skapte sjeikdømmer, sultanater og andre inndelinger, samt delte sitt område inn i Vest- og Øst-Aden.

1918-1962 Etter første verdenskrig ble i 1918 Nord-Jemen selvstendig. Nord-Jemen fortsatte med imamstyre, som hadde vært de facto styrende i deler av landet en stund uansett. Imamen Hamidaddin Yahya satt uavbrutt helt til 1948, da han ble drept i et kuppforsøk.