Mannshøyde er et urgammelt lengdemål som har blitt benyttet over store deler av verden, herunder også i Europa og Skandinavia. Verdien har variert fra land til land og tid til tid.
I Skandinavia var opprinnelig en mannshøyde høyden av en gjennomsnittlig stor voksen mann. Omkring år 900 hunde tilsvarte en mannshøyde 3 1/2 alen eller ca. 165,9 cm. Den gang ble alnet delt inn i ti tommer, men når det siden ble inndelt i tolv tommer økte alnet (som deretter ble kalt stikke mange steder) fra 47,4 til 55,3 cm. Samtidig ble en mannshøyde lik 3 stikker, som altså tilsvarte det samme i centimeter. Da stikken økte til 56,88 cm (2 fot á 28,44 cm) ble mannshøyden lik ca. 170,64 cm. Da sjællandsk alen ble innført i Danmark-Norge i 1541 forsvant mannshøyden som et definert begrep, siden den da ville ha utgjort nær 190 cm og ikke lenger stått i samsvar med hva folk anså som en mannhøyde på den tiden. Fram mot 1900-tallet kan man derfor regne en mannshøyde som mellom 170 og 175 cm. Etter 1900 øker den gradvis mot ca. 180-182 cm i våre dager. Noen har derfor ansett at en mannhøyde kan sammenlignes med en favn, men det blir altså ikke helt korrekt.
Tabell over gamle norske enheter for lengde
Se også
Gamle nordiske lengdemål
Kategori:Lengdeenheter Kategori:Gamle måleenheter