se inndeling
Skoghøns (Tetraonini) er et tribus som sorterer i underfamilien Phasianinae i fasanfamilien (Phasianidae). Artene lever i tempererte til arktiske områder på den nordlige halvkula. Gruppa består av ti slekter med tilsammen 19 arter, hvorav de fleste er jaktbare.
Biologi Mange av artene har spektakulære paringsritualer, der hannene duellerer om retten til å pare seg. Paringsleiken kan være et svært populært skue for mennesker, for eksempel tiurleiken og orrhaneleiken.
Skoghøns eter hovedsakelig vegetabilsk kost, men tar også insekter for å spe på proteinbehovet, spesielt når de før opp unger.
De ble tidligere regnet som en selvstendig familier, Tetraonidae, men plasseres nå i tribuset Tetraonini i fasanfamilien. Kimball og Braun (2014) fant ut at koklassfasan (Pucrasia macrolopha) var basal i tribuset Tetraonini, men en analyse gjort med komplett mitokondrielt genom plasserer nå denne arten som basal i Phasianini. Kalkunene (Meleagris) er ofte blitt plassert blant skoghønsene, men regnes nå til et eget tribus. Disse gruppene er ifølge HBW Alive skoghønsenes nærmeste nålevende slektninger.
Inndeling Inndelingen følger International Ornithological Congress og er i henhold til Kimball, Hosner & Braun (2021). Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
Galliformes, hønsefugler Megapodiidae, ovnhønsfamilien Cracidae, hokkofamilien Numididae, perlehønsfamilien Odontophoridae, tannvaktelfamilien Phasianidae, fasanfamilien Rollulinae, (jungelrapphøns eller jungelrapphøner) Pavoninae Phasianinae Lerwini Ithaginini Lophophorini Meleagridini, kalkuner Phasianini Pucrasiini Rhizotherini Tetraonini, skoghøns, (10 slekter, 19 arter) Bonasa (1 art) B. umbellus, kragejerpe Tetrastes, jerper, (2 arter) T. bonasia, jerpe T. sewerzowi, kinajerpe Lagopus, ryper, (3 arter) L. lagopus, lirype L. muta, fjellrype L. leucura, hvithalerype Dendragapus (2 arter) D. obscurus, blåjerpe D. fuliginosus, sotjerpe Falcipennis (1 art) F. falcipennis, amurjerpe Canachites (1 art) C. canadensis, granjerpe Tetrao, storfugler, (2 arter) T. urogallus, storfugl T. urogalloides, svartnebbstorfugl Lyrurus, orrfugler, (2 arter) L. tetrix, orrfugl L. mlokosiewiczi, kaukasusorrfugl Centrocercus (2 arter) C. urophasianus, salviejerpe C. minimus, gunnisonjerpe Tympanuchus (3 arter) T. phasianellus, spisshalejerpe T. cupido, storpræriejerpe T. pallidicinctus, småpræriejerpe
Referanser R.T. Kimball, P.A. Hosner, E.L. Braun (2021)
Kimball, R.T.,and E.L. Braun (2014), Does more sequence data improve estimates of galliform phylogeny? Analyses of a rapid radiation using a complete data matrix, Peer J. 2, e361.
Meiklejohn, K.A., M.J. Danielson, B.C. Faircloth, T.C. Glenn, E.L. Braun, and R.T. Kimball (2014), Incongruence among different mitochondrial regions: A case study using complete mitogenomes, Mol. Phylogenet. Evol. 78, 314-323.
McGowan, P.J.K. & Bonan, A. (2017). Pheasants, Partridges, Turkeys, Grouse (Phasianidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
Kategori:Hønsefugler Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1820 Kategori:Dyr formelt beskrevet av William Elford Leach