Amathusiini uglesommerfugler, Brassolini Dirini Elymniini glassvingesommerfugler, Haeterini Melanitini morfosommerfugler, Morphini Satyrini Zetherini
thumb|250px| Skogringvinge (Pararge aegeria) thumb|250px| Fløyelsringvinge (Erebia ligea)
Ringvinger (Satyrinae) er en gruppe av sommerfugler som nå gjerne blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Tidligere ble de regnet som en egen familie, Satyridae. Gruppene Amathusiini, uglesommerfugler (Brassolini) og morfosommerfugler (Morphini) hører sannsynsligvis også til her, de ble tidligere regnet som egne underfamilier eller familier. Ringvingene er gjern brune eller brungule på farge, selv om noen tropiske arter kan være svært fargerike. De har ofte øyeflekker på vingene, særlig ved spissen av forvingen. De fleste av artene har larver som lever på enfrøbladete planter, spesielt på gress.
Utseende thumb|left|200px|Preparerte eksemplarer av ringvinger ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo. Middelsstore til meget store (vingespenn 25 – 200 mm) sommerfugler, vingene er vanligvis svært store og brede sammenlignet med kroppen. Som hos andre flikvinger er frambeina redusert. Typisk har vingene brun eller brungul grunnfarge, men det finnes mange unntak, for eksempel de svart-og-hvit-rutete sjakkbrettsommerfuglene (Melanargina), de strålende blå morfosommerfuglene (Morphini) og slekten glassommerfugler (Cithaerias) som har glassklare vinger nesten uten skjell. Hodet er middels stort, sugesnabelen vanligvis velutviklet, labialpalpene ikke spesielt lange, antennene er forholdsvis lange og slanke og bare svakt klubbeformede. Vingeformen varierer en god del, men det er som oftest meget brede. Forvingene er vanligvis avrundede i spissen. Mange arter har øyeflekker (store, mørke flekker med lys kjerne) ett eller flere steder på vingene, hyppigst nær spissen av forvingen og langs kanten på undersiden av bakvingen. Bakkroppen er vanligvis forholdsvis liten. Larvene er sylindriske, oftest kamuflasjefargede, men de kan også ha sterke farger. De kan ha hårkledning og forskjellige slags utvekster på kroppen.
Levevis Ringvingenes larver lever på en rekke forskjellige planter, men de aller fleste på enfrøbladete planter (gress, starr, palmer, ananas, banan etc.). Flest arter, inkludert alle som finnes i Norge, lever på gressfamilien (Poaceae). Ringvingene er vanligvis ikke sterke eller utholdende flygere, og de fleste artene er ganske stedbundne. Mange unngår direkte solskinn og holder seg inne i skyggen, eller de flyr bare morgen og kveld. De er ikke hyppige blomsterbesøkere, men mange drikker gjerne fra gjærende frukt eller lignende.
Systematisk inndeling / norske arter
Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758 Gruppen Glossata Gruppen Coelolepida Gruppen Myoglossata Gruppen Neolepidoptera Gruppen Heteroneura Gruppen Eulepidoptera Gruppen Ditrysia Gruppen Apoditrysia Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea Familien flikvinger, Nymphalidae Underfamilien ringvinger, Satyrinae Elymniini Zetherini Amathusiini – Sørøst-Asia uglesommerfugler, Brassolini – Sør- og Mellom-Amerika morfosommerfugler, Morphini – Sør- og Mellom-Amerika Melanitini Dirini Haeterini Satyrini – alle europeiske arter hører til her. Coenonymphina – små, ofte gulaktige arter Myrringvinge, Coenonympha tullia (Müller, 1764) – på myr, indre strøk i Sør-Norge Perleringvinge, Coenonympha arcania (Linnaeus, 1761) – bare kjent fra Østfold og Akershus i Norge Heroringvinge, Coenonympha hero (Linnaeus, 1761) – sjelden og fredet, Østlandet Engringvinge, Coenonympha pamphilus (Linnaeus, 1758) – meget vanlig nord til Sør-Trøndelag Erebiina – brune med markerte øyeflekker. Tallrike arter i Europas fjellområder. Fløyelsringvinge (skogdjevel),Erebia ligea (Linnaeus, 1758) – i skog over hele landet Emblas ringvinge, Erebia embla (Thunberg, 1791) Disas ringvinge, Erebia disa (Thunberg, 1791) – fra Nord-Trøndelag og nordover Polarringvinge, Erebia polaris Staudinger, 1871 – bare i Finnmark i Norge Fjellringvinge, Erebia pandrose (Borkhausen, 1788) – i høyfjellet over hele Norge. Den dagsommerfuglen som går høyest opp. Maniolina – middelsstore, brune, hunnene ofte med gule felter på forvingene Gullringvinge, Aphantopus hyperantus (Linnaeus, 1758) – vanlig på Østlandet, spredte funn til Nord-Trøndelag Rappringvinge, Maniola jurtina (Linnaeus, 1758) – langs kysten til Hordaland, ser ut til å spre seg nordover Maniola tithonus – ikke i Norge, finnes i Sør-Sverige Sjakkbrettsommerfugler, Melanargiina – ikke i Norge, én art i Norden: Melanargia galathea (Linnaeus, 1758) – finnes i Danmark og Finland Parargina – med forholdsvis smale vinger, bedre flygere enn de fleste andre ringvinger Skogringvinge, Pararge aegeria (Linnaeus, 1758) – i skog, spredt til Sør-Trøndelag Klipperingvinge, Lasiommata maera (Linnaeus, 1758) – til Nordland Sørringvinge, Lasiommata megera (Linnaeus, 1767) – Østlandet og Sørlandet, sjelden og truet Bergringvinge, Lasiommata petropolitana (Fabricius, 1787) – over hele landet, men få funn i Nord-Norge Lopinga achine – ikke i Norge, finnes på Gotland og i Sør-Sverige Satyrina – med forholdsvis smale vinger Svabergringvinge, Hipparchia alcyone (Denis & Schiffermüller, 1775) – en isolert forekomst i indre Telemark og Agder Kystringvinge, Hipparchia semele (Linnaeus, 1758) – langs kysten til Sogn og Fjordane Nornens ringvinge, Oeneis norna (Thunberg, 1791) – indre Østlandet og fra Trøndelag nordover Tundraringvinge, Oeneis bore (Schneider, 1792) – bare i Finnmark i Norge Juttas ringvinge, Oeneis jutta (Hübner, 1806) – Østlandet og Trøndelag
Litteratur Carter, D. (1994) Sommerfugler fra hele verden. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0438-0 Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7 Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3 Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
Eksterne lenker
Svenska Fjärilar, med bildegalleri Norges sommerfugler Satyrinae på Tree of life Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 28.12. 2011.
Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1833 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jean Baptiste Boisduval