Aliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.
Weavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.
Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.
Bakgrunn og inspirasjon Rett etter utgivelsen av Alien – den 8. passasjeren i 1979 sa produsenten David Giler at de skulle lage en oppfølger til filmen. Filmplanene ble imidlertid skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox ettersom de nye lederne ikke var interessert i en oppfølger. Foxs nye president Norman Levy påsto at filmen ville bli for dyr å produsere. Giler og de andre produsentene for Alien, Walter Hill og Gordon Carroll, saksøkte filmselskapet om utbetalingen av filmens fortjeneste. Da saken ble avgjort i 1983 hadde Fox fått nye ledere som var interessert i å fortsette historien. Giler foreslo at oppfølgeren kunne være en krysning mellom Hills Døden i sumpene (1981) og westernfilmen De syv uovervinnelige (1960).
thumb|Gale Anne Hurd og James Cameron i september 1986.
Filmprodusenten Larry Wilson fikk i oppgave å finne en manusforfatter, og han kom over James Camerons manus for actionfilmen The Terminator (1984). Han sendte manuset til Giler, og foreslo Cameron til jobben. Giler tok kontakt med han mens han drev med forarbeidet til The Terminator. Cameron var en tilhenger av Alien – den 8. passasjeren, og takket ja til å skrive manuset. På fire dager hadde han skrevet et treatment på 45 sider. Fox satte imidlertid filmprosjektet på vent siden mange mislikte treatmentet, og mente at Alien ikke hadde en stor nok fortjeneste til å rettferdiggjøre en oppfølger.
Innspillingen til The Terminator ble utsatt ni måneder siden Arnold Schwarzenegger skulle spille i en annen film, og Cameron fikk tid til å skrive manuset for Aliens. Den nye presidenten for 20th Century Fox, Larry Gordon, lot seg imponere av manuset til Aliens, og fortalte Cameron at han fikk regijobben i tillegg om The Terminator ble en suksess.57 Years Later - Continuing the story, Superior Firepower. Alien Anthology Blu-ray. Cameron og partneren hans Gale Anne Hurd fikk jobben som henholdsvis regissør og produsent, og de satte utgivelsen til 1986. James Cameron ville skape en ny verden, og valgte å ikke følge den samme oppskriften som første film, men å skape en verdig oppfølger som fokuserte «mer på terror, mindre på skrekk».
Cameron fikk ideen om en teknologisk overlegen kraft som vikler seg inn i et fiendtlig og ukjent miljø fra Vietnamkrigen.Shay, Don. «Aliens.» Cinefex. Vol 27. . Han ville la det samme skje med marinesoldatene i filmen. Cameron framstilte dem som eplekjekke og selvsikre på sin uunngåelige seier, men når de møter på den ukjente skapningen, blir utslaget noe annet enn det de forventet. Han hentet også mye inspirasjon fra Robert A. Heinleins Starship Troopers, blant annet en rekke marinebegreper.
Handling Ellen Ripley (Sigourney Weaver) er den eneste overlevende fra romskipet «Nostromo». Hun blir reddet og gjenopplivet etter å ha ligget i hypersøvn i 57 år. Hun forteller om den grufulle hendelsen under et møte med arbeidsgiveren Weyland-Yutani Corporation, men de er skeptiske siden det ikke finnes fysiske bevis på skapninger som har overlevd ødeleggelsen av «Nostromo». Flylisensen hennes oppheves som et resultat av hennes «manglende dømmekraft». Etter hvert lærer hun også at planeten «LV-426», hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere, nå er hjemmet til en koloni.
Ripley får besøk av Carter Burke (Paul Reiser) fra Weyland-Yutani Corporation, som forteller henne at de har mistet kontakten med kolonien på «LV-426». Selskapet har besluttet å sende Burke og en enhet med marinesoldater til planeten for å undersøke hva som har skjedd med kolonien. De tilbyr å gi Ripley tilbake flylisensen sin, samt gjenopprette kontrakten med Weyland-Yutani Corporation, om hun takker ja til å bli med som konsulent. Ripley er fremdeles traumatisert etter møtet med romvesenet, og nekter i utgangspunktet å delta i oppdraget. Hun takker imidlertid ja til slutt for å kunne overgå frykten som har plaget henne siden hun våknet fra hypersøvnen. Om bord på krigsskipet «Sulaco» introduseres hun til marinesoldatene, som består av løytnant Gorman (William Hope), sersjant Apone (Al Matthews), korporal Hicks (Michael Biehn), menig Vasquez (Jenette Goldstein), Hudson (Bill Paxton) og androiden Bishop (Lance Henriksen). Ripley er skeptisk til tanken om en robot om bord, ettersom roboten Ash bedro henne under «Nostromo»-hendelsen.
Mannskapet ankommer «LV-426» med et lite romfartøy, og kolonien er tilsynelatende forlatt og øde. Det eneste de finner er to «facehuggere» i glasskonteinere og den gjenlevende kolonisten Newt (Carrie Henn), ei ung jente som har gjemt seg i luftkanalen. Etter hvert finner de resten av kolonien innpakket i romvesenslim. Plutselig blir de angrepet i et bakholdsangrep, og romvesenene dreper de fleste av marinesoldatene. Ripley redder Hicks, Vasquez og Hudson. Gorman er slått bevisstløs under redningsaksjonen, og Hicks tar over kommandoen. Han beordrer transportromskipet til å redde dem, slik at de kan dra tilbake til «Sulaco» og ødelegge kolonien fra verdensrommet. En av skapningene har imidlertid sneket seg inn som blindpassasjer, og kræsjlander transportskipet med vilje. De overlevende låser seg inne, og må vente på hjelp.
Ripley finner ut at det var Burke sin idé å be kolonistene undersøke vraket med romveseneggene – som dermed forårsaket alt dette. Han ønsker å dra tilbake med et av eggene for å utnytte det som et biologisk våpen. Ripley truer med å avsløre ham, men Bishop forteller at de har verre ting å tenke på. Han melder seg frivillig til å prøve å ta kontakt med «Sulaco»s andre transportromskip, og fjernstyre den ned til kolonien slik at de kan slippe unna. Ripley og Newt sovner i laboratoriet, men våkner plutselig av at de er innelåst i rommet med to «facehuggere». Hun varsler marinesoldatene som dreper dem før det er for sent. Ripley gjennomskuer Burkes plan om å la Ripley eller Newt blir vert for skapningen, for deretter å drepe de andre soldatene mens de lå i hypersøvn. Plutselig går lyset, og de blir angrepet ovenfra. Hudson, Burke, Gorman og Vasquez blir drept, mens Newt blir tatt til fange av romvesenene.
Hicks blir skadet av romvesenets syreaktige blod på veien tilbake til skipet, men han og Ripley blir reddet av Bishop i tide. Ripley nekter imidlertid å forlate Newt. Hun oppsporer jenteungen og møter på romvesendronningen og eggkammeret hennes. Ripley brenner opp eggene og får dronningen etter seg. Hun, Newt, Bishop og Hicks rekker å dra fra kolonien før den sprenges i lufta. Tilbake på «Sulaco» er gleden kortvarig når det viser seg at romvesendronningen har kommet seg om bord. Ripley setter seg i en lastedrakt og dytter romvesenet ut gjennom luftslusen. Hun, Newt, Hicks og Bishop legger seg alle i hypersøvn for reisen hjemover.
Medvirkende Sigourney Weaver som Ellen Ripley, den eneste overlevende fra «Nostromo»-hendelsen 57 år tidligere. Hun blir møtt med lite sympati for det hun hadde opplevd. Michael Biehn som korporalen Dwayne Hicks, en nestkommanderende marinesoldat. Lance Henriksen som L. Bishop, en androide og andrestyrmannen om bord på romskipet «Sulaco». Carrie Henn som Rebecca «Newt» Jorden, en liten jente og den eneste overlevende på koloniplaneten «LV-426». Paul Reiser som Carter Burke, en representant fra selskapet Weyland-Yutani Corporation, som blir sendt for å undersøke «LV-426». Bill Paxton som menige William Hudson, marinesoldatenes tekniker. Jenette Goldstein som menige Jenette Vasquez, en av marinesoldatene. William Hope som løytnanten S. Gorman, marinesoldatenes uerfarne kommandør. Al Matthews som sersjanten A. Apone, en av marinesoldatenes kommandører.
Det var i tillegg mange småroller. Mark Rolston, Colette Hiller, Daniel Kash, Cynthia Dale Scott, Ricco Ross, Tip Tipping og Trevor Steedman spilte andre marinesoldater. Paul Maxwell spilte Van Leuwen, lederen til komiteen som opphever Ripleys flytillatelse, og Carl Toop spilte de ulike romvesenene i filmen. Carrie Henns bror Christopher spilte også Newts bror i en bortklipt scene. Weavers mor Elizabeth Inglis var avbildet på et fotografi i en av de bortklipte scenene som Ripleys datter Amanda som døde mens Ripley lå i hypersøvn.
Produksjon Valg av skuespillere thumb|Sigourney Weaver gjentok rollen som Ellen Ripley i filmen.
Cameron ville ha skuespillere som hadde eller kunne imitere en amerikansk aksent. Etter at det ble holdt flere prøveinnspillinger i Storbritannia, ble det valgt amerikanske skuespillere. Tre av dem hadde allerede arbeidet med Cameron i The Terminator (1984): Michael Biehn, Bill Paxton og Lance Henriksen. Skuespillerne som fikk roller som marinesoldater ble bedt om å lese Starship Troopers og gjennomgå militærtrening, blant annet løping, vektløfting, honnørhilsener, marsjer, deploying og manøvre, på to uker. Cameron ville at marinesoldatene skulle trene sammen så de utviklet vennskapsbånd som ville vises på filmkameraet. Sigourney Weaver, William Hope og Paul Reiser var ikke med på treningen på grunn av andre forpliktelser, men Cameron mente at mangelen på trening passet for rollefigurene deres.
Weaver, som spilte Ellen Ripley i forløperen Alien – den 8. passasjeren (1979), var i utgangspunktet i tvil om prosjektet. Hun valgte imidlertid å bli med etter at hun møtte Cameron, og hun var fornøyd over hvordan han hadde utviklet rollefiguren hennes; hun mente at han hadde gjort Ripley fargerik, og at han hadde gitt henne dybde og rekkevidde. 20th Century Fox nektet derimot å underskrive en kontrakt med Weaver på grunn av en konflikt med betalingen, og spurte Cameron om å skrive et manus uten rollefiguren. Han nektet med den årsak av at Fox hadde antydet at Weaver var med når han begynte å skrive manuset. Fox ga etter og underskrev en kontrakt med Weaver. Hun vant en Saturn Award og ble nominert til Golden Globe og Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen.