Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon og Norges største politiske ungdomsorganisasjon med 13 942 medlemmer per 31. desember 2025. Organisasjonen har som formål å kjempe for demokratisk sosialisme, og baserer sin politikk på verdiene frihet, likhet og solidaritet. Siden AUFs 59. ordinære landsmøte i oktober 2024 har Gaute Skjervø vært AUFs leder.
AUF regner selv sin grunnleggelse til 1903, og i forbindelse med hundreårsjubileet i 2003 ble boken Partiets salt utgitt. Boken er en gjennomgang av AUFs historie, og tittelen henviser til AUFs rolle som et ideologisk korrektiv og en radikal pådriver innen Arbeiderpartiet. Alle Arbeiderpartiets ledere frem til 2014, hadde tidligere holdt tillitsverv i AUF eller dets forgjengere, et tydelig eksempel på organisasjonens rolle som rekrutteringsarena for Arbeiderpartiet og innflytelse på norsk venstreside.
En lang rekke ledende skikkelser i Arbeiderpartiet har bakgrunn som ledere i AUF eller dets forgjengere, blant andre Jens Stoltenberg, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Bjartmar Gjerde, Reiulf Steen, Thorbjørn Jagland, Trond Giske og Anniken Huitfeldt. AUF utgir tidsskriftet Frihet magasin, et navn som ble vedtatt av AUFs landsstyre i 2024. Tidligere har tidsskriftet hatt navnene Praksis, som referanse til den marxistiske teorien om praksis (praxis) der teori omsettes til politisk handling, Den røde Ungdom, Arbeiderungdommen og Fritt Slag. Fawzi Warsame er tidsskriftets redaktør.
Som en demokratisk sosialistisk organisasjon arbeider AUF for en grunnleggende omfordeling av makt og verdier i samfunnet. Dette innebærer en politikk for å demokratisere økonomien og flytte kontroll over naturressurser, kapital og arbeidsliv fra private interesser til demokratiske fellesskap, gjennom produksjonssamvirker og statlig eie. AUF skiller seg ofte fra moderpartiet ved å innta en mer systemkritisk holdning til markedskrefter og tradisjonelle maktstrukturer.
Den 22. juli 2011 var AUF og deres sommerleir på Utøya mål for Norgeshistoriens verste terrorangrep i fredstid. 69 personer, de fleste under 18 år, ble drept i det politisk motiverte angrepet mot AUF og Arbeiderpartiet. AUF har lang tradisjon for å engasjere seg i antirasistisk, skeivt og inkluderende feministisk rettighetsarbeid, og var i 2025 sammen med Homonettverket i Arbeiderpartiet en av de 28 organisasjonene bak en norsk konsensusuttalelse for en inkluderende feminisme.
Politisk profil
Ideologi og formål AUF definerer seg som en sosialdemokratisk organisasjon med et mål om å skape et demokratisk sosialistisk samfunn. De er basert på prinsipper om frihet, likhet og solidaritet, og mener at et rettferdig samfunn best oppnås gjennom demokratisk styresett, sosialt ansvar og et sterkt velferdssystem.
AUF er formålsfestet som ungdomsparti til Arbeiderpartiet, men er frittstående med egne vedtekter, økonomi og medlemmer. De driver politisk påvirkning, mobiliserer medlemmer, engasjerer seg i samfunnsdebatten og er aktive i den internasjonale arbeiderbevegelsen.
Om AUFs formål, sier organisasjonens formålsparagraf følgende: "Arbeidernes Ungdomsfylking - AUF - er en sosialdemokratisk ungdomsorganisasjon for Arbeiderpartiet. AUF arbeider for et samfunn bygget på den demokratiske sosialismens ideer, slik det er uttrykt i vår visjon og våre programmer. AUF er en feministisk og antirasistisk organisasjon som kjemper for likestilling og like muligheter for alle mennesker. AUF vil sammen med den øvrige arbeiderbevegelse i Norge og internasjonalt arbeide for våre felles verdier og samfunnssyn."
Politiske kampsaker AUF arbeider etter en overordnet visjon om at «enkeltmennesker sammen skaper et fritt og rettferdig samfunn, hvor klodens tåleevne settes foran kapitalistisk vekst, fellesskap foran forskjeller og menneskelige verdier foran materiell velstand».
AUF har tradisjonelt tilhørt den politiske venstresiden i Arbeiderpartiet, og ledet blant annet arbeidet på nei-siden i spørsmålet om Arbeiderpartiets standpunkt i forbindelse med folkeavstemninga om norsk EU-medlemskap i 1994. AUF har også markert seg som en tydelig stemme i de politiske debattene om blant annet Israel/Palestina-konflikten, miljø- og klimaspørsmål, likestillingsdebattene, gratisprinsippet i den norske skolen, offentlige velferdsordninger i tillegg til et betydelig engasjement i asyl- og integreringspolitikk internt i Arbeiderpartiet.
Internt i organisasjonen er AUFs sentralstyre inndelt i de fire politiske områdene 1. skole, arbeid og bolig, 2. likestilling, antirasisme og justis, 3. klima og natur samt 4. internasjonale spørsmål og forsvar. Disse fire politiske områdene er AUFs overordnede politiske satsningsområder og har hver sin politiske ansvarlige i fylkeslagenes styrer.
Antirasisme og skeiv solidaritet I årene etter 2011 har AUF vært en sentral stemme i diskusjonene om det politiske tankegodset bak terrorangrepet 22. juli og oppgjøret med høyreekstremisme i norsk offentlighet. AUF har også en lang tradisjon for å markere seg som en sentral aktør på antirasistisk side i norsk politikk. AUF har også lenge engasjert seg for mangfold generelt, herunder skeives rettigheter, og står for inkluderende feminisme som inkluderer minoritetsgrupper. AUF-leder Astrid Hoem etterlyste i 2022 et oppgjør med transfobi og understreket at AUF «står sammen med transpersoner i kampen for å være seg selv». Mange AUFere, i tillegg til likestillingsminister Anette Trettebergstuen og andre Ap-medlemmer, stilte seg i 2020 og 2023 bak to tverrpolitiske opprop for en solidarisk feminisme, som ledet til etableringen av Inkluderende feminisme-initiativet.
I 2025 var AUF sammen med Homonettverket i Arbeiderpartiet blant de 28 feministiske organisasjonene og fagmiljøene bak en konsensusuttalelse for en inkluderende feminisme. Uttalelsen understreket at feminisme er et universelt menneskerettsprosjekt som bygger på solidaritet, interseksjonalitet og medmenneskelighet, og slo fast at feminismen ikke kan eksistere uten transpersoner.
Historie
Grunnleggelse, samling og splittelse thumb|upright=1.2|Sommeren 1947 brakte troppetransportskipet M/S «Svalbard» om lag 2500 AUF-ere fram og tilbake til den Sosialistiske Ungdomsinternasjonales leir på Bellahøj i København.Side 531. Per Egeberg Sogstad, Ungdoms fanevakt, AUF, Oslo 1951 Her avreisen fra Norge, med norske flagg og røde flagg med hammersymbol.Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum 20. juni 1903 samlet 15 unge menn seg til møte i Gimle i Drammen for å danne Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund (NSU) som en landsdekkende organisasjon etter initiativ fra Jacob Laurentius Vidnes. Allerede 28. januar 1900 var Kristiania socialdemokratiske Ungdomslag (Kristianialaget) stiftet. I de første årene var NSU, og spesielt Kristianialaget preget av ungsosialismen. I 1909 brøt de mer anarkistisk og syndikalistisk orienterte ungsosialistene ut og dannet Norges Ungsocialistiske Forbund etter at de partitro først hadde brutt ut og grunnlagt Arbeiderpartiets Ungdomsforbund. Sistnevnte gikk kort tid etter NUFs uttreden inn i NSU igjen.
I partistridene rundt og etter den første verdenskrig sto NSU på venstreposisjoner, og fra våren 1921 het NSU isteden Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU). Samtidig opprettet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, som året før hadde brutt med Arbeiderpartiet, et ungdomsforbund som tok NSUs navn, før de i 1926 skiftet navn til Norges sosialistiske ungdomsforbund.
NSU skiftet navn i 1921 til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund, og to år senere fulgte et nesten fulltallig NKU med Norges Kommunistiske Parti ved partisplittelsen i 1923. DNA dannet da en ny ungdomsorganisasjon som ble hetende Venstrekommunistisk Ungdomsfylking, som slo seg sammen med Norges sosialistiske ungdomsforbund til AUF i 1927, og endelig fikk navnet Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).
Slagordet 20. juni 1903 var «i enighed og tro til kapitalisttyranniet falder». Hundre år er lang tid og spennet i politiske saker er enormt: fra antimilitarisme og generalstreik til motstand mot NATO, EF/EU og kapitalistisk vekst. AUF er dessuten en organisasjon med store svingninger både hva angår institusjonelle avskallinger, medlemsantall og lokale variasjoner. Splittelsene er mange, spesielt mot venstre; først i 1909, dernest i 1921 og 1923, før Arbeidernes Ungdomsfylking oppstod i 1927. Senere, på 1960-tallet, førte den utenrikspolitiske opposisjonen til dannelsen av SF, senere SV.
Før og under andre verdenskrig
AUF i vekst og motstand mot fascismen miniatyr|AUFs landsmøte i 1937. Foran på scenen ses AUF-leder Gunnar Sand. På 1930-tallet var aktiviteten i AUFs lokal- og distriktsorganisasjoner av betydelig omfang, og en lang rekke av etterkrigstidens politiske ledere i Arbeiderbevegelsen hadde sin politiske oppvekst i AUF i mellomkrigstiden. Ved AUFs landsstyremøte i Oslo den 5. og 6. februar 1938 ble det annonsert at aktiviteten i organisasjonen var historisk høy, og at det i 1937 var 728 lokallag i 26 distriktslag og at medlemstallet var i underkant av 33 000. Det samme landsstyret hadde stort fokus på den pågående borgerkrigen i Spania, og vedtok følgende uttalelse: "AUFs landsstyre uttaler sin varmeste sympati og beundring for det heltemodige spanske folks frihetskamp. Det spanske folk fører sin kamp for frihet mot den internasjonale fascisme, en kamp som angår alle frihetselskende og demokratisk innstilte mennesker, også i vårt land. Landsstyret vil derfor på det alvorligste oppfordre til øket oppslutning om det hjelpearbeid som drives av den norske Spania-komite. I dette arbeid må ungdommen gå foran og vise sin solidaritet i handling." Fra AUF reiste en rekke medlemmer for å delta på sosialistenes side i kampene mot Franco. 4 AUFere ble drept på sosialistisk side under den spanske borgerkrigen.
Tysk okkupasjon Ved Tysklands invasjon av Norge den 9. april 1940, deltok flere AUFere i kampene mot invasjonsstyrkene frem til Norges kapitulasjon i juni. Det ble også raskt etablert en rekke motstandsgrupper tilknyttet AUF i samarbeid med arbeideridretten, avholdsbevegelsen og fagbevegelsen. Et planlagt landsstyremøte i AUF i mai 1940 måtte avlyses som følge av kampene mellom tyske og allierte styrker, men et nytt utvidet landsstyremøte med 70 deltakere ble avholdt 24. og 25. august samme år, i Oslo. På dette møtet ble det rettet skarp kritikk mot den nazistiske okkupasjonsmakten og det ble vedtatt en uttalelse som tok sterk avstand fra Vidkun Quisling og Nasjonal Samling. Uttalelsen som ble vedtatt etter fremlegg fra fylkingens sekretær Trygve Bratteli sa blant annet at "Et styre av Quisling og hans folk vil være en utfordring og en ydmykelse av det norske folket, og et slikt styre vil ikke ha grunnlag i det norske folks vilje".
AUFs ledelse hadde et par dager i forveien sendt avisene beskjed om at det ville komme en viktig uttalelse fra møtet og bedt om at avisene ville ta uttalelsen inn umiddelbart. Det sto for ledelsen krystallklart at tyskerne ville reagere momentant på en slik uttalelse. Arbeiderbladet offentliggjorde uttalelsen fra AUFs landsstyre mandag 26. august. Det ble siste utgave av Arbeiderbladet i okkupasjonsårene. Formiddagen etter trykkingen troppet tysk sikkerhetspoliti opp på kontorene til bladet og arresterte ansvarlig redaktør for mandagsutgaven, Alfred M. Nilsen. Også avisen Fremtiden ble forbudt etter å ha trykket den samme uttalelsen, og redaktør Henry Karlsen ble arrestert. Den tyske okkupasjonsmakten mislikte svært sterkt at AUF nektet å anerkjenne en eventuell regjering utgått av Nasjonal Samling, og som en direkte konsekvens av landsstyreuttalelsen ble AUFs leder, Gunnar Sand arrestert, og satt fengslet i 3 måneder før han rakk å komme seg i sikkerhet i Sverige.
Motstandsarbeid og politisk forfølgelse