Dallas Cowboys er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Dallas/Fort Worth Metroplex. Cowboys konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC East-divisjonen. Laget har hovedkvarter i Frisco, Texas og spiller hjemmekamper i AT&T Stadium i Arlington, Texas, som åpnet før -sesongen. Stadionet tok sitt nåværende navn i forkant av -sesongen da Cowboys valgte å selge navnerettighetene til AT&T. I januar 2020 ble det annonsert at Mike McCarthy hadde blitt ansatt som hovedtrener. Han er lagets niende hovedtrener, og tok over etter Jason Garrett som var trener fra 2010 til 2019.
Cowboys ble med i NFL som et nytt lag i . Lagets nasjonale fanskare er gjerne best representert av NFL-rekorden for utsolgte kamper på rad. Cowboys solgte ut 190 serie- og sluttspillkamper (hjemme og borte) på rad, med begynnelse i 2002. Laget har nådd Super Bowl åtte ganger, som er uavgjort med Pittsburgh Steelers og Denver Broncos for nest flest Super Bowls, like bak New England Patriots som holder rekorden med elleve. Laget har også åtte NFC Championship-titler, som er delt flest i NFC. Cowboys har vunnet fem Super Bowls, uavgjort med rivalene San Francisco 49ers; begge ligger bak Pittsburgh og New Englands rekord på seks Super Bowl-titler. Cowboys er det eneste laget som har 20 positive sesonger på rad (1966–85), hvor de kun gikk glipp av sluttspillet to ganger (1974 og 1984).
I 2015 ble Dallas Cowboys det første idrettslaget med en verdi på $4 milliarder, som gjør det til det mest verdifulle idrettslaget i verden ifølge Forbes. Cowboys tjente $620 millioner i 2014, som var en rekord for amerikanske idrettslag. I 2018 ble de det første laget i NFL med en verdi på $5 milliarder og toppet Forbes sin liste over mest verdifulle NFL-lag for 12. år på rad.
Historie
Clint Murchison/Harvey Bright-æraen (1960–1988) Før Dallas Cowboys hadde det ikke vært et NFL-lag sør for Washington, D.C. siden Dallas Texans ble oppløst i 1952 etter kun én sesong. To forretningsmenn hadde forsøkt og feilet i å få et NFL-lag til Dallas: Lamar Hunt svarte på avslaget med å stifte American Football League med en gruppe eiere, som skulle føre til at NFL utvidet til flere enn 12 lag. Oljemannen Clint Murchison Jr. hadde prøvd å få et NFL-lag til Dallas, men George Preston Marshall, eieren av Washington Redskins, hadde et monopol på sørlige USA (etter Dallas kom flere lag til å stiftes i sør, i Atlanta og New Orleans, innen slutten av 1960-årene).
Murchison hadde prøvd å kjøpe opp Redskins fra Marshall i 1958. De tok kom frem til en avtale, men da de skulle finalisere kontrakten endret Marshall vilkårene. En sint Murchison bestemte seg for å droppe avtalen. Marshall satte seg da mot ethvert forsøk fra Murchison på å få et lag til Dallas. Siden utvidelser av NFL krevde enstemmig vedtrak fra lageierne kunne Marshall hindre Murchison fra å bli med i ligaen.
Marshall kranglet med Redskins sin bandleder Barnee Breeskin. Breeskin hadde skrevet musikken til Redskins sin kampsang «Hail to the Redskins», og Marshalls kone hadde skrevet teksten. Breeskin eide rettighetene til sangen og var klar over krangelen mellom Murchison og Marshall. Breeskin tok kontakt med Murchison sin advokat og solgte rettighetene til sangen til ham or $2 500 i forkant av en avstemning for å legge til et nytt lag i 1959.
Før lageierne stemte over forslaget avslørte Murchison til marshall at han eide rettighetene til sangen, og at han ikke lenger kunne spille den under kamper. Det hele endte med at Murchison gav rettighetene til Marshall i bytte mot hans stemme, som førte til at forslaget gikk gjennom og at en rivalisering oppstod.
Tom Landry-årene (1960–1988)
thumb|left|upright|En statue av trener Tom Landry som ledet laget fra 1968 til 1988. Under ham nådde Cowboys fem Super Bowls, med seier i 1971 og 1977 I likhet med de fleste ekspansjonslag hadde Cowboys en tung start. De vant ingen kamper i sin første sesong, men klarte innen 1965 å vinne halvparten av kampene. Året etter oppnådde de suksess med conferencetitler i 1966 og 1967, men tapte mot Green Bay Packers i NFL Championship Game begge årene, hvor den siste kampen senere ble kjent som «Ice Bowl». De vant to divisjonstitler på rad i 1968 og 1969 etter at ligaen ble omstrukturert, men tapte mot Cleveland Browns i sluttspillet begge årene. thumb|200px|right|Cowboys mot Dolphins i Super Bowl VI. Fra til og med vant Cowboys 105 seriespillkamper, mer enn noen annen lag i NFL i samme tidsperiode. Laget nådde også fem Super Bowls og vant to i samme periode, ved slutten av - og -sesongene.
Bak quarterback Craig Morton avsluttet Cowboys -sesongen 10–4. En 5–0 seier over Detroit satte en ny rekord for laveste poengsum i en kamp i NFLs historie, og slo deretter San Francisco 17–10 for å nå det første NFC Championship Game noensinne og kvalifiserte seg til lagets første Super Bowl. I Super Bowl V tapte de 16–13 mot Baltimore Colts. Til tross for nederlaget ble linebacker Chuck Howley utpekt til Super Bowl MVP, den første gangen i tittelkampens historie at kampens MVP ikke kom fra vinnerlaget.
Super Bowl VI-vinnere (1971) Cowboys flyttet fra Cotton Bowl til Texas Stadium i uke seks av -sesongen. Landry utpekte Staubach til startende quarterback før andre halvdel av sesongen, og laget vant de syv siste kampene i seriespillet (sesongresultat på 11–3) før de slo Minnesota Vikings og San Francisco 49ers i sluttspillet for sin andre tur til Super Bowl. I Super Bowl VI hadde Cowboys en overbevisende seier over Miami Dolphins, 24–3. Staubach ble utpekt til MVP for kampen.
Etter å ha gått glipp av sluttspillet i 1974 nådde Cowboys igjen sluttspillet i som et wildcardlag, men tapte eventuelt 21–17 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl X.
Dallas startet -sesongen 8–0 og endte seriespillet 12–2. I sluttspillet slo Cowboys Chicago Bears 37–7 og Minnesota Vikings 23–6 før de slo Denver Broncos 27–10 i Super Bowl XII i New Orleans. Defensive linemen Randy White og Harvey Martin ble begge utpekt til Super Bowl MVP, den første og eneste gangen to spillere har vunnet utmerkelsen. Dallas nådde igjen Super Bowl året etter, men tapte da 35–31 mot Pittsburgh. NFL Films' Bob Ryan gav Cowboys kallenavnet «America's Team» etter nederlaget. thumb|left|Cowboys mot Broncos i Super Bowl XII. Etter at Roger Staubach pensjonerte seg i 1980 ble Danny White lagets startende quarterback. Til tross for at de gikk 12-4 i 1980 nådde Cowboys sluttspillet som et Wild Card-lag. I første runde av sluttspillet vant de mot Rams, og i divisjonsrunden slo de Atlanta Falcons 30-27. I NFC Championship-kampen møtte de divisjonsrivalene Philadelphia, som hadde vunnet divisjonen. Eagles vant kampen 20-7, som ble deres første NFC-tittel og tok dem til deres første Super Bowl.
I 1981 vant Cowboys divisjonstittelen, og gikk inn i sluttspillet som andre seed fra NFC: De slo Tampa Bay i første runde 38-0, før de tapte mot San Francisco 49ers 28-27 i en kamp som ble avsluttet etter et play som senere ble kjent som «The Catch».
I 1982 nådde Dallas AFC Championship-kampen for tredje år på rad, men tapte denne gangen mot Redskins 31-17. Redskins gikk videre til å vinne Super Bowl XVII. Året etter nådde Dallas sluttspillet som et Wild Card-lg, men tapte i første runde mot Rams 24-17. I forkant av 1984-sesongen ble laget kjøpt opp av H.R. "Bum" Bright. Laget gikk 9-7 og gikk glipp av sluttspillet for første gang på ti sesonger. Dallas kom tilbake neste år da de vant divisjonstittelen med et sammenlagtresultat på 10-6, men tapte på hjemmebane i divisjonsrunden mot Rams 20-0.
De kommende årene gikk dårlig for laget. Dallas gikk 7-9 i 1986, 7-8 i 1987 og 3-13 i 1988.
Jerry Jones-æraen (1989–nå) Jimmy Johnson-årene (1989–1993) Under den økonomiske krisen ble Bright sine lån og sparepenger tatt over av FSLIC, og 25. februar 1989 tvingte FSLIC Bright til å selge laget til Jerry Jones. Jones gav umiddelbart Tom Landry, lagets eneste hovedtrener siden det ble stiftet, sparken, og erstattet han med hovedtrener ved University of Miami Jimmy Johnson, som også var Jerry Jones sin lagkamerat ved University of Arkansas. Med første pick i draftet plukket Cowboys opp quarterback Troy Aikman fra UCLA. Senere samme år byttet de running back Herschel Walker til Minnesota Vikings mot fem spillere og åtte draft picks. Selv om laget avsluttet 1989-sesongen 1-15, deres dårligste resultat på nesten 30 år, gjorde byttet det mulig for dem å plukke opp viktige spillere i draftet og bygge opp laget igjen.
Under Johnson kom Cowboys seg tilbake til toppen i NFL. Med gode drafts, i begynnelsen av 90-tallet samt unge talenter fra Landry-perioden forbedret de seg til 7-9 i 1990.
I forkant av 1991 ble offensive coordinator Dave Shula erstattet med Norv Turner; Cowboys startet sesongen 6-5 og slo så da ubeseirede Redskins til tross for at Troy Aikman var ute md en skade. Reserven Steve Beuerlein tok over, og Cowboys avsluttet sesongen 11-5. I Wild Card runden av sluttspllet slo de Bears 17-13, og sikret sin første seier i sluttspillet siden 1982. I divisjonsrunden tapte de 38-6 mot Lions.
I 1992 satte Dallas en ny lagrekord for seiere i seriespill da de avsluttet sesongen 13-3. De begynte sesongen med en seier mot de regjerende mestrene Redskins 23-10, og nådde sluttspillet som andre seed fra NFC. I divisjonsrunden møtte de divisjonsrivalene Philadelphia Eagles, og gikk videre til NFC Championships med en seier 34-10, deres første NFC Championships på 10 år. De møtte San Francisco 49ers den 17. januar 1993 på bortebane og vant 30-20, som tok laget til sitt første Super Bowl siden 1978. Dallas slo Buffalo Bills 52-17 i Super Bowl XXVII. Johnson ble den første hovedtreneren til å vinne et nasjonalt mesterskap i college football og en Super Bowl i profesjonell fotball. De to lagene møttes igjen i Super Bowl XXVIII hvor Dallas vant igjen, 30-13, og ble det første laget i NFLs historie som vant et Super Bowl etter å ha startet sesongen 0-2. Elleve spillere fra Dallas ble utvalgt til Pro Bowl i 1993, som da var en NFL-rekord: Aikman, safety Thomas Everett, Irvin, Johnston, Maryland, Newton, Norton, Novacek, Smith, Stepnoski, og Williams.
Barry Switzer years (1994-1997) Få uker etter Super Bowl XXVIII førte uenigheter mellom Johnson og Jones til at Johnson sa opp som laget hovedtrener. Jones ansatte så tidligere hovedtrener for University of Oklahoma Barry Switzer som erstatningen. Cowboys avsluttet 1994-sesongen 12-4 og slo Green Bay Packers 35-9 i divisjonsrunden. De gikk derimot glipp av Super Bowl etter et tap mot 49ers i NFC Championship 38-28.
Før 1995-sesongen klarte Jerry Jones å lokke til seg cornerback Deion Sanders fra San Francisco. I løpet av sesongen satte Emmitt Smith en ny NFL-rekord med 25 rushing touchdowns i én sesong. Cowboys nådde sluttspillet som første seed fra NFC etter å ha gått 12-4, og slo divisjonsrivalene Eaglers 30-11. I sitt fjerde NFC Championship på rad slo de Green Bay 38-27, og i Super Bowl XXX slo de Pittsburgh teelers 27-12 for sin femte Super Bowl-tittel. Switzer ble den andre i historien til å vinne et nasjonalt mesterskap i college football og et Super Bowl. thumb|right|Dallas Cowboys' Super Bowl-bannere i AT&T Stadium De følgende sesongene ble verre for Cowboys, da de mistet flere spillere til free agency, alder og skader. Receiver Michael Irvin var suspendert de første fem kampene av 1996-sesongen etter en arrestasjon relatert til narkotika, og da han kom tilbake lå Cowboys 2–3 i sesongen. De vant allikevel divisjonen 10-6 og gikk til sluttspillet som tredje seed fra NFC. I wildcardrunden slo Dallas Minnesota 40–15, men ble eliminert i divisjonsrunden etter at de tapte 26-17 mot Carolina Panthers. I 1997 avsluttet Cowboys sesongen 6–10 (inkludert seks tap på rad i slutten av sesongen), med problemer av banen og mangel på disiplin som store distraksjoner. I januar 1998 sa Switzer opp som hovedtrener, og tidligere offensive coordinator for Steelers Chan Gailey tok plassen hans.