Verdensmesterskapet i skiflyging er de verdensmesterskap som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS) i skiflyging og holdes annethvert år. VM i skiflyging ble første gang arrangert i 1972, og fra 1973 til 1985 ble mesterskapet arrangert i oddetallsår. Siden 1986 har verdensmesterskapet i skiflyging blitt arrangert i partallsår. Lagkonkurranse ble første gang arrangert i 2004.
Verdensmesterskapet er blitt arrangert i alle de fem skiflygingsbakkene som er i drift. Det har aldri blitt arrangert i skiflygingsbakken Copper Peak i Ironwood i Michigan i USA.
Kort historie Fra skiflygingsuker til VM og verdenscup Begrepet «skiflyging» har siden 1930-tallet blitt brukt som betegnelse på skihopping i særlig store hoppbakker, etter at den første store bakken i Planica ble bygd i 1934. Det ble arrangert skiflygingsuker i Planica på 1930- og 40-tallet til tross for at FIS ikke tillot hopping i eller bygging av skiflygingsbakker.
Etter at Oberstdorf tok i bruk sin skiflygingsbakke i 1950, vedtok FIS i 1951 å tillate bygging av slike bakker, og overtok den formelle organiseringen også av skiflyging, i tillegg til annen skihopping. Fra og med 1952 gikk skiflygingsukene på rundgang mellom Planica, Oberstdorf og Kulm (Bad Mitterndorf). I 1966 ble Vikersundbakken utbygd til skiflygingsbakke, og arrangerte etter hvert også skiflygingsuke.
Det første offisielle verdensmesterskapet i skiflyging ble arrangert i Planica i 1972. De neste årene ble det fremdeles arrangert skiflygingsuker i de årene det ikke var VM. Da verdenscupen i hopp startet opp sesongen 1979/80, ble skiflygingsukene en del av verdenscupen. Også VM i skiflyging inngikk en periode i verdenscupen.
Kvinner har ved noen få anledninger hoppet i skiflygingsbakker, men det har aldri blitt arrangert terminfestede skiflygingsrenn for kvinner.
Værforhold, avlysninger og stygge fall Under VM i skiflyging har kun lagkonkurransen i 2014 blitt avlyst på grunn av vanskelige værforhold, men mange mesterskap har vært plaget av dårlig vær som har ført til utsettelser og avlysning av hele konkurransedager og enkeltomganger. Nærmest full avlysning av VM kom man i Vikersund i 2000, da vind, problemer med sporet og dataproblemer gjorde at kun treningen fredag kunne gjennomføres som planlagt. VM ble til slutt gjennomført med tre konkurranseomganger mandag.Enzyklopädie des Skispringens, s. 380
I Oberstdorf i 1988 skapte vedvarende, kraftig snøvær store problemer for arrangørene, og gjorde at kvalifiseringen fredag og rennet lørdag måtte avlyses. Lørdag kveld ble det meldt at alle veiene i dalene rundt Oberstdorf, inkludert veien gjennom Birgsautal forbi skiflygingsbakken, måtte stenges på grunn av snøskredfaren. Man greide likevel å åpne veien fra Oberstdorf sentrum opp til skiflygingsbakken i løpet av natta. Været bedret seg, og rennet søndag kunne avvikles.Enzyklopädie des Skispringens, s. 371
Også under VM i 1972, 1973, 1977, 1979, 1985, 1990, 1992, 1994, 2002, 2012, 2014, 2016 og 2018 ble omganger eller hele konkurransedager avlyst på grunn av dårlig vær.
I Harrachov i 1983 ble alle konkurranseomgangene gjennomført, men sterk vind bidro til flere stygge fall. Blant annet falt Horst Bulau fra Canada og Jens Weißflog fra Øst-Tyskland stygt under trening, noe som førte til at hele det canadiske laget trakk seg fra mesterskapet.Enzyklopädie des Skispringens, s. 367 Under VM i Bad Mitterndorf i 1986 ble syv hoppere skadet i stygge fall. Blant disse var norske Rolf Åge Berg (hjernerystelse og ødelagt korsbånd, 12 % invalid), japanske Masahiro Akimoto (hjernerystelse og brudd i høyre ankel) og Ulf Findeisen fra Øst-Tyskland (hjernerystelse, ribbeinsbrudd og hjertestans).Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 204-205
Verdensrekorder Det har blitt satt flere verdensrekorder under VM i skiflyging, både på trening foran VM og i selve konkurransene. Siste gang det skjedde under VM var imidlertid så langt tilbake som i 1994, da Espen Bredesen fra Norge hoppet 209 meter under trening i Planica 18. mars. Alle senere verdensrekorder er blitt satt i verdenscuprenn enten i Planica eller Vikersund.
Heinz Wosipiwo fra Øst-Tyskland var den første som satte verdensrekord under et verdensmesterskap, da han hoppet 169 meter under trening i Oberstdorf 9. mars 1973. Under dette mesterskapet falt imidlertid flere hoppere på hopp som var betydelig lengre enn stående verdensrekord. Lengst av disse var sveitsiske Walter Steiners hopp på 179 meter.Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
Resultater År Sted Bakke Øvelse Verdensmester Sølv Bronse 1972 Planica VelikankaK165 Individuelt Walter Steiner Heinz Wosipiwo Jiří Raška 1973 Oberstdorf Heini Klopfer-bakkenK165 Individuelt Hans-Georg Aschenbach Walter Steiner Karel Kodejška 1975 Bad Mitterndorf KulmK152 Individuelt Karel Kodejška Rainer Schmidt Karl Schnabl 1977 Vikersund VikersundbakkenK150 Individuelt Walter Steiner Toni Innauer Henry Glaß 1979 Planica VelikankaK165 Individuelt Armin Kogler Axel Zitzmann Piotr Fijas 1981 Oberstdorf Heini Klopfer-bakkenK175 Individuelt Jari Puikkonen Armin Kogler Tom Levorstad 1983 Harrachov ČerťákK180 Individuelt Klaus Ostwald Pavel Ploc Matti Nykänen 1985 Planica VelikankaK185 Individuelt Matti Nykänen Jens Weißflog Pavel Ploc 1986 Bad Mitterndorf KulmK185 Individuelt Andreas Felder Franz Neuländtner Matti Nykänen 1988 Oberstdorf Heini Klopfer-bakkenK182 Individuelt Ole Gunnar Fidjestøl Primož Ulaga Matti Nykänen 1990 Vikersund VikersundbakkenK175 Individuelt Dieter Thoma Matti Nykänen Jens Weißflog 1992 Harrachov ČerťákK180 Individuelt Noriaki Kasai Andreas Goldberger Roberto Cecon 1994 Planica VelikankaK185 Individuelt Jaroslav Sakala Espen Bredesen Roberto Cecon 1996 Bad Mitterndorf KulmK185/JL190 Individuelt Andreas Goldberger Janne Ahonen Urban Franc 1998 Oberstdorf Heini Klopfer-bakkenK185/JL194 Individuelt Kazuyoshi Funaki Sven Hannawald Dieter Thoma 2000 Vikersund VikersundbakkenK185/JL207 Individuelt Sven Hannawald Andreas Widhölzl Janne Ahonen 2002 Harrachov ČerťákK185/JL203 Individuelt Sven Hannawald Martin Schmitt Matti Hautamäki 2004 Planica LetalnicaK185/JL215 Individuelt Roar Ljøkelsøy Janne Ahonen Tami Kiuru Lag 2006 Bad Mitterndorf KulmK185/HS200 Individuelt Roar Ljøkelsøy Andreas Widhölzl Thomas Morgenstern Lag 2008 Oberstdorf Heini Klopfer-bakkenK185/HS213 Individuelt Gregor Schlierenzauer Martin Koch Janne Ahonen Lag 2010 Planica LetalnicaK185/HS215 Individuelt Simon Ammann Gregor Schlierenzauer Anders Jacobsen Lag 2012 Vikersund VikersundbakkenK195/HS225 Individuelt Robert Kranjec Rune Velta Martin Koch Lag 2014 Harrachov ČerťákK185/HS205 Individuelt Severin Freund Anders Bardal Peter Prevc Lag colspan=3 align=center 2016 Bad Mitterndorf KulmK200/HS225 Individuelt Peter Prevc Kenneth Gangnes Stefan KraftLag 2018 Oberstdorf Heini Klopfer-bakken K200/HS235 Individuelt Daniel-André Tande Kamil Stoch Richard FreitagLag 2020 Planica LetalnicaK200/HS240 Individuelt Karl Geiger Halvor Egner Granerud Markus EisenbichlerLag 2022 Vikersund VikersundbakkenK200/HS240 Individuelt Marius Lindvik Timi Zajc Stefan Kraft Lag 2024 Bad Mitterndorf KulmK200/HS235 Individuelt Stefan Kraft Andreas Wellinger Timi Zajc Lag 2026 Oberstdorf Heini Klopfer-bakkenK200/HS235 Individuelt Domen Prevc Marius Lindvik Ren Nikaidō Lag 2028 Planica LetalnicaK200/HS240 Individuelt Lag Fotnoter
Medaljefordeling 100x100px|FIS Gull-medalje 100x100px|FIS Sølv-medalje 100x100px|FIS Bronse-medalje Nasjoner Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer. Oppdatert per VM i skiflyging 2026
1 10 7 5 22 2 8 10 7 25 3 5 2 4 11 4 4 7 5 16 5 3 1 0 4 6 3 0 1 4 7 2 6 8 16 8 2 4 2 8 9 1 1 3 510 1 0 0 1 1 0 0 1 12 0 1 3 4 13 0 1 0 1 14 0 0 2 2Totalt 40 40 40 120
Utøvere Tabellen inkluderer samtlige utøvere som har vunnet minst én gullmedalje. Oppdatert per VM i skiflyging 2026
Plass Utøver Land Fra Til Gull Sølv BronseTotalt 1. Gregor Schlierenzauer 2008 2012 4 1 0 5 2. Daniel-André Tande 2016 2022 4 0 1 5 3. Roar Ljøkelsøy 2004 2006 4 0 0 4 4. Martin Koch 2008 2012 3 1 1 5 Peter Prevc 2014 2024 3 1 1 5 6. Domen Prevc 2018 2026 3 1 0 4 7. Thomas Morgenstern 2004 2012 3 0 2 5 Johann André Forfang 2016 2026 3 0 2 5 9. Bjørn Einar Romøren 2004 2010 2 1 1 4 Timi Zajc 2018 2024 2 1 1 4 11. Sven Hannawald 1998 2002 2 1 0 3 Walter Steiner 1972 1977 2 1 0 3 13. Tommy Ingebrigtsen 2004 2006 2 0 0 2 Robert Johansson 2018 2020 2 0 0 2 Andreas Kofler 2008 2012 2 0 0 2 16. Severin Freund 2012 2022 1 3 0 4 17. Stefan Kraft 2016 2026 1 2 3 6 18. Karl Geiger 2020 2024 1 2 1 4 19. Matti Nykänen 1983 1990 1 1 3 5 20. Marius Lindvik 2022 2026 1 1 2 4 21. Andreas Goldberger 1992 2004 1 1 1 3 Halvor Egner Granerud 2020 2022 1 1 1 3 23. Armin Kogler 1979 1981 1 1 0 2 Kenneth Gangnes 2016 2016 1 1 0 2 25. Wolfgang Loitzl 2004 2010 1 0 1 2 Karel Kodejška 1973 1975 1 0 1 2 Robert Kranjec 2012 2012 1 0 1 2 Ren Nikaidō 2026 2026 1 0 1 2 Dieter Thoma 1990 1998 1 0 1 2 30. Simon Ammann 2010 2010 1 0 0 1 Klaus Ostwald 1983 1983 1 0 0 1 Hans-Georg Aschenbach 1973 1973 1 0 0 1 Andreas Felder 1986 1986 1 0 0 1 Lars Bystøl 2006 2006 1 0 0 1 Anders Fannemel 2016 2016 1 0 0 1 Ole Gunnar Fidjestøl 1988 1988 1 0 0 1 Sigurd Pettersen 2004 2004 1 0 0 1 Andreas Stjernen 2018 2018 1 0 0 1 Kazuyoshi Funaki 1998 1998 1 0 0 1 Noriaki Kasai 1992 1992 1 0 0 1 Ryōyū Kobayashi 2026 2026 1 0 0 1 Tomofumi Naitō 2026 2026 1 0 0 1 Naoki Nakamura 2026 2026 1 0 0 1 Anže Lanišek 2022 2022 1 0 0 1 Lovro Kos 2024 2024 1 0 0 1 Jaroslav Sakala 1994 1994 1 0 0 1 Jari Puikkonen 1981 1981 1 0 0 1
Kilder Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, flere sider Statistics - Ranks & Positions: FIS Ski-Flying World Championships hos fis-ski.com