thumb|upright=1.5|Anima Jungiana: Carl Gustav Jung, grunnlegger av analytisk psykologi, bygde Bollingen-tårnet i 1923 ved Obersee (ved Zürichsjøen). Et rundt tårn inspirert av middelalderen fungerte som et fristed for å skrive og for å kunne «gå i seg selv». Jung hugget greske og latinske inskripsjoner samt astrologiske og alkymistiske symboler, som skal beskrive individuasjonsprosessen, i en kubisk stein.
Arketype (fra gresk arkhetypos, grunnbetydning «urbilde, forbilde, mønster»),arketyp, NAOB også skrevet arketyp, er en original tekst eller et dokument, men kan også forstås som et originalbilde, originaltype eller en nedarvet måte å tenke og føle på. Begrepet benyttes i områder knyttet til atferd, historisk psykologi og litterær analyse. En enkel definisjon er at arketype henviser til et typisk eksempel på noe, eller den opprinnelige modellen av noe som andre har kopiert fra.«archetype», Cambridge Dictionary
Litterært Innen litteraturkritikk betegner arketype det opprinnelige, mønster, modell for noe som er laget eller dannet etter; en urform. Bruk av arketyper i spesifikke skrifter er en helhetlig tilnærming, som kan hjelpe skriften å vinne universell aksept. Dette er ettersom leserne kan forholde seg til og identifisere seg med figurene og situasjonen, både sosialt og kulturelt. Ved å distribuere vanlige arketyper kontekstuelt, har en forfatter som mål å formidle realisme til arbeidet sitt.Definition of Archetype, Online Literary Device.
Arketypisk litteraturkritikk argumenterer at arketyper bestemmer litterære verks form og funksjon og at en teksts mening er formet av kulturelle og psykologiske myter. Kulturelle arketyper er de ukjente grunnformene personifisert eller gjort konkrete av tilbakevendende bilder, symboler eller mønstre (gjenkjennelige figurtyper som «luringen», «helgenen», «martyr» eller «helten») og som alle allerede har vært lastet med mening før de ble omfattes i et bestemt verk.Delahoyde, Michael: «Archetypal Criticism» , Introduction to Literature , Washington State University For eksempel er en av de vanligste litterære arketypene helten som er generelt hovedpersonen i en fortelling og viser allestedsnærværende egenskaper som mot, utholdenhet, villig til å ofre seg og løfte seg når det kreves (tar utfordringen).
Christopher Booker (1937–2019), forfatter av The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories (2004), argumenterte for at følgende grunnleggende arketyper (som også sammenfaller med Carl Jungs arketyper) ligger til grunn for alle skjønnlitterære eller fiktive fortellinger:Christopher, Booker (2004): The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories. London: Continuum. ISBN 978-0826452092. OCLC 57131450.
Overvinne monsteret Fra fattigdom til rikdom Søken Reise og retur Komedie Tragedie Gjenfødelse
Psykologi Innenfor analytisk psykologi brukte den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung, rundt 1919, begrepet om enkelte nedarvede og felles mønstre og billeder i det ubevisste sjelsliv. Visse former og enkelte sosiale roller vekker gjerne en gjenkjennende følelse i oss. Jung har erkjent at han var påvirket av Platons eidos (teorien om idéverden), som han beskrev som «den formulerte betydningen av et urbilde som det ble representert symbolsk med.»Knox, Jean (2003): Archetype, Attachment, Analysis: Jungian Psychology and the Emergent Mind. New York: Brunner-Routledge. ISBN 978-1583911280; s. 35. I Platons hulelignelse ble ideene beskrevet som eksisterende der hele tiden forut for mennesket. Jung hevdet at platoniske arketyper er metafysiske ideer, paradigmer eller modeller, og at virkelige ting anses å være bare kopier av disse modellideene. Arketyper er imidlertid ikke lett gjenkjennelige i Platons verk på den måten Jung forsto dem.Nagy, Marilyn (1991): Philosophical Issues in the Psychology of C. G. Jung: Portraits, Policies, Programs, and Practices. Albany, NY: State University of New York Press. ISBN 978-0791404515; s. 157.
Ifølge Jungs psykologi er arketyper medfødte potensialer som kommer til uttrykk i menneskelig atferd og opplevelser. De er skjulte former som aktiveres når de kommer inn i bevisstheten og er formet av individuelle og kulturelle erfaringer.Stevens, Anthony (2006): «The archetypes» (kapittel 3), Papadopoulos, Renos, red.: The Handbook of Jungian Psychology: Theory, Practice and Applications, Routledge, ISBN 978-1583911488 Begrepet arketyper er et sentralt aspekt ved Jungs teori om det kollektive ubevisste, som antyder at det er universelle opplevelser som er iboende i den menneskelige opplevelsen. Eksistensen av arketyper kan utledes fra ulike kulturelle fenomener, som fortellinger, eventyr, kunst, myter, religioner og drømmer. Stevens, Anthony (2015): Living Archetypes: The selected works of Anthony Stevens. Oxon: Routledge. ISBN 978-1-317-59562-5; s. 141.
Etymologi Arketype har en kompleks etymologi. Det er dannet fra gresk arkhetypon, «forbilde, mønster, modell, figur på segl», intetkjønn av adjektiv arkhetypos, sammensatt fra gammelgresk ἄρχω, arkhē, «begynnelse, opprinnelse, første sted», og τύπος, túpos, «modell, type (symbol), slag, merke av et slag».«archetype (n.)», Online Etymology Dictionary Den gresk endelsen arkhē- var basert på substantivet arkos, «høvding, hersker», som ga arkontAyto, John (1990): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury Reference, s. 33-34 og som var en tittel på en særskilt offentlig høyere myndighetsperson i antikkens Hellas.«archon (n.)», Online Etymology Dictonary Det gikk videre inn i vesteuropeiske språk via latin archi- som i erkebiskop og arkitekt.Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury Reference, s. 33-34 Endelsen túpos har gitt lånordet type, som blant annet betyr «form, utseende, karakter som kjennetegner og er felles for de enkelte individer i en gruppe».type, NAOB Det har også gitt ord som typisk og typograf.De Caprona, Yann (2013): Norsk Etymologisk ordbok, Kagge forlag, s. 644
Referanser
Se også Anima og animus Drømmetydning Selvet Idé
Eksterne lenker
Kategori:Idéhistorie Kategori:Personlighet