Miklós Németh (født 1948) er en ungarsk tidligere politiker som var statsminister i Ungarn fra den 24. november 1988 til den 23. mai 1990. Han var den siste statsministeren fra det ungarske kommunistpartiet (MSZMP) og ledet dermed landet i den turbulente perioden som ledet til kommunismens fall i Øst- og Sentral-Europa.

Som statsminister tok Németh den for store deler av omverdenen overraskende beslutningen om å la østtyskere få passere gjennom Ungarn og til friheten i Vest-Tyskland. Denne beslutningen var avgjørende for den videre utviklingen mot Berlinmurens fall.

Etter at han gikk av som statsminister i 1990, var Németh en periode visepresident Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD), en finansinstitusjon etablert av det internasjonale samfunn for å hjelpe landene i de tidligere kommuniststatene i overgangen til markedsøkonomier. I 2000 forlot han EBRD og dro tilbake til Ungarn. Han forsøkte å bli sosialistpartiets statsministerkandidat ved parlamentsvalget i 2002, men uten å lykkes. Péter Medgyessy fikk denne rollen, og han ble også statsminister etter valget.

Barndom og familie Hans mor var av schwabisk opprinnelse. Stajzs-familien hadde blitt bosatt på nytt av den aristokratiske Károlyi-familien på 1700-tallet.

Németh's bestefar ble sendt til tvangsarbeid i Sovjetunionen fra Monok høsten 1944, og først i 1951 vendte han hjem.

Hans far, András Németh, var en from katolikk. Han kjempet i slaget of Voronezh sommeren 1942 og overlevde operasjon Lille Saturn, en sovjetisk offensiv ved elven DonReview (pdf) i desember 1942. Han kom tilbake til Ungarn i 1946.

Denne formen for dobbelt identitet var nærværende i hele Németh's politiske liv. Han hadde en katolsk familiebakgrunn bak sin kommunistiske partikarriere. Da han giftet seg med Erzsébet Szilágyi i 1971, hadde de også et kirkelig ekteskap etter deres borgerlige vigsel.

Németh var 8 år gammel under oppstanden i Ungarn i 1956. Han hadde bare isolerte minner om disse hendelser; hans foreldre lyttet til Radio Free Europe, flagg fra den ungarske revolusjonen i 1848 ble reist på hovedtorget i landsbyen, og den lokale partisekretæren ble arrestert og revolusjonære tvang ham til å resitere Fader vår. Németh kunne ikke ha kjent hele sannheten om disse hendelsene før sine studier i USA, på grunn av statlig propaganda og fortielse.

Skolegang Etter å ha fullført barneskolen i Szerencs i 1962, gikk Németh på Berzeviczy Gergely handels- og cateringskole i Miskolc, hvor teologen og historikeren Gábor Deák var blant hans lærere. Han tok sin avsluttende eksamen i 1966, og etter denne ble han tatt opp ved Karl Marx universitetet i økonomi.

I motsetning til det akademiske system i den kommunistiske æra, hadde universitetet en høy grad av autonomi takket være den mektige og innflytelsesrike rektoren Kálmán Szabó. Han hadde deltatt i forberedelsene og gjennomføringen en større økonomisk reform, kalt den nye økonomiske mekanisme in 1968. Den hadde introdusert enkelte markeds- og kapitalistiske elementer i det ungarske økonomiske systemet. Under denne reformistiske ledelsen, vokste det frem en ny økonomisk intelligentsia, i stedet for ortodokse marxistiske eksperter, som allerede var kjent med den vestlige vanlige læreplanen og de hadde muligheten til å studere i utlandet.

Németh ble uteksaminert i 1971, deretter ble han assisterende foreleser, og senere universitetsprofessor på heltid. Németh vant et stipend fra International Research & Exchanges Board til USA for semestrene 1975/76, hvor han senere gikk på Harvard University. Han studerte beslutningsteori, nytte-kostnadsanalyse og handelsrett. Németh ble anklaget av den konservative og harde fløyen i kommunistpartiet, for å ha blitt rekruttert av Central Intelligence Agency (CIA) under hans år ved Harvard University. Selv avviste han anklagene som «nonsens».

Tidlig karriere Etter hjemkomsten fra universitetet arbeidet Németh for det nasjonale planleggingskontoret (OT) fra 1977. Han ble også medlem av det ungarske kommunistpartiet (MSZMP) på denne tiden. Han var en teoretisk forsker frem til 1978, da han ble overført til kontorets økonomiske avdeling. Der var hans rolle å utarbeide forkortede plandokumenter om kartlegginger av industrielle, agrariske og sosiale forhold, utkast som ble sendt til ministerrådet for den ungarske folkerepublikk.

Der ble han kjent med den økonomiske realitet og det sanne omfanget av den enorme statsgjelden. Kommunistregimet og Ungarns sentralbank førte en dobbelt bokføring, selv majoriteten av partiets politiske komité manglet informasjon om de virkelige data.

Németh begynte å arbeide for kommunistpartiets økonomiske avdeling i 1981. Han og Ferenc Bartha forhandlet med Alan Whittome og Jacques de Larosière, representanter for det internasjonale pengefond (IMF) i 1982. Németh deltok også i en konferanse for å ty til lån fra Kina, og dermed omgå Sovjetunionen.

Németh ble utnevnt til leder for den økonomiske avdelingen i 1986, året etter at Mikhail Gorbatsjov ble leder av Sovjetunionen. Németh, som kjente den nye generalsekretæren fra før, forutså at en ny periode ville komme med sosiale, politiske og økonomiske reformer. Németh ble forfremmet til sentralkomitéen som sekretær med ansvar for økonomisk politikk i juni 1987.

I mai 1988 ble han forfremmet til Politbyrået. I løpet av denne tiden ble den mangeårige generalsekretæren János Kádár erstattet av statsminister Károly Grósz, som prøvde å etablere en «teknokratisk» regjering hvor Németh fikk i oppdrag å forhandle med Deutsche Bank med sikte på å få et lån på en milliard tyske mark.

Statsminister Sommeren 1988 kunngjorde generalsekretær Károly Grósz at han hadde til hensikt å trekke seg fra stillingen som statsminister for å fokusere utelukkende på organiseringen av partiet. I motsetning til tidligere praksis, nominerte han fire kandidater, Rezső Nyers, Imre Pozsgay, Ilona Tatai og Pál Iványi til stillingen for å diskutere med lokale partikomiteer, fagforeninger og den patriotiske folkefronten. Ettersom Grósz var klar over den katastrofale økonomiske situasjonen og den forestående insolvensen, ble Németh også nominert til stillingen fordi han hadde fått et rykte som en økonomisk ekspert. Endelig trakk Nyers sitt kandidatur til fordel for Németh.

Miklós Németh ble tatt i ed som statsminister den 24. november 1988. Han var verdens yngste statsoverhode frem til valget av Pakistans statsminister Benazir Bhutto den 2. desember 1988.

Németh ble opphøyd til statsminister fra en relativt lav stilling, ettersom han aldri hadde hatt noen stillinger som minister eller statssekretær i de forrige regjeringene. Han «arvet» to inflytelsesrike ministere fra regjeringen til Grósz (Frigyes Berecz og István Horváth), noe som førte til antagelsen innad i partiet at Németh var Grósz's sin medhjelper i disse månedene.

Det hadde ennå ikke blitt laget et budsjett for neste år, og systemet var ikke bærekraftig uten budsjettkutt. Grósz sin målsetning var, ifølge Németh, å gjøre statsministeren til en syndebukk, for å beskytte sin makt og kommunistiske ideologi. Konflikter mellom de konservative og de reformvennlige fløyene av partiet økte da Grósz holdt en tale i Budapest Sportcsarnok hvor han nevnte skjerping av klassekampen og hintet om muligheten for tilbakekomsten av den hvite terroren i Ungarn.

Németh koblet seg gradvis i fra partiets lederskap. Grósz, som ikke hadde noen idé om at hans etterfølger ville bli uavhengig, avlyttet endog Németh's telefon og sistnevntes stab fant senere hemmelige avlytningsapparater i statsministerens residens.

Over de kommende måneder ble den konservative fløyen i partiet permanent svekket; den politiske komitéen og den patriotiske folkefronten avstod fra deres rett til å nominere kandidater til ministerposisjoner; og den 10. mai 1989 hadde Németh endret sammensetningen av regjeringen. Den var blitt en «ekspertregjering» som planla å gå over fra et ettpartidiktatur til et demokrati. De reformvennlige personene Gyula Horn, László Békesi, Csaba Hütter, Ferenc Glatz og Ferenc Horváth ble da medlemmer av regjeringen. Etter dette ble Némeths regjering underlagt Ungarns parlament i stedet for kommunistpatiet.

Overgangen til demokrati

Som statsminister foretok Németh den kontroversielle avgjørelse om å tillate østtyskere, som lenge hadde blitt forhindret fra å reise, å passere gjennom Ungarn på deres vei til Vest-Tyskland. Beslutningen var en avgjørende faktor i prosessen som førte til Berlinmurens fall den 9. november 1989.

Hver sommer strømmet turister fra Øst-Tyskland til Ungarn, hvor en «gulasjøkonomi», som blandet marxistisk industriell planlegging med et visst nivå av fri virksomhet, ga ting som ikke var tilgjengelige i Øst-Tyskland: Fine restauranter, rikelig med mat og god vin. Siden 1988 hadde ungarske statsborgere fått reise relativt fritt. Men østtyskere fikk fortsatt ikke lov av regjeringen å krysse grensen til Vest-Europa.

En liten gruppe lokale aktivister i Sopron, en grenseby mellom Ungarn og Østerrike, hadde foreslått å åpne, for en kort tid, piggtrådgrensen til Østerrike. Slik kunne folk spasere frem og tilbake over grensen for første gang på fire tiår. De kalte seg for «den paneuropeiske picnic».

Den 10. august 1989 beordret Németh offentlig at strømmen i piggtrådgjerdet mot Østerrike skulle slås av. Grensevaktene begynte seremonielt å kutte ned store deler av gjerdet. De arbeidet i ledtog med vesttysk etterretning. Flyveblader dukket opp i leirene der østtyskere oppholdt seg, prydet med det ikoniske bildet av en due som svevde i flukt over piggtrådgrensen. «Kom alle sammen. Spis, drikk og vær glad. Klipp av et stykke av jernteppet som en suvenir. Men vær forsiktig så du ikke går vill. Grensen er ubevoktet. Du kan jo bare snuble inn i Østerrike, og ingen ville legge merke til det!».

Bak kulissene ble rømlinger transportert av busser. 661 østtyskere dro denne dagen, men det var nok. I dagene derpå hadde det lille dryppet utviklet seg til en flom. Ved midnatt den 11. september 1989 strømmet titusenvis av mennesker over den plutselig ubevoktede grensen. Forsiden til nyhetsmagasinet Newsweek kalte dette for «den store flukten». Jubelscener av familier som ble gjenforent etter flere tiår med fangenskap i Øst-Europa, spredte seg over hele verden. Plutselig var det mulig å forestille seg jernteppets fall og slutten på den kalde krigen.

Den 18. oktober gikk Erich Honecker av som generalsekretær for Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED). I løpet av tre måneder falt Berlinmuren, og Øst-Tyskland kollapset. Revolusjonen feide over Øst-Europa. DDRs medlemskap i Warsawapakten opphørte 24. september 1990, og den 3. oktober 1990 opphørte staten å eksistere. Det sovjetiske imperiet ble oppløst 26. desember 1991.

Németh ble Ungarns første ikke-kommunistiske statsminister etter at det ungarske kommunistpartiet var blitt transformert til det ungarske sosialistpartiet den 7. oktober 1989, et sosialdemokratisk parti hvor Németh var blant grunnleggerne.

Etter at parlamentet vedtok grunnlovendringene den 23. oktober 1989, som fjernet konstitusjonens kommunistiske karakter, ble Németh den første statsministeren i den tredje ungarske republikk. Den nye grunnloven tillot en fri presse, frie markeder og frie valg.

Utmerkelser og priser Utmerkelser frameless|upright=0.25 Storkors av Republikken Ungarns fortjenstorden (2009) frameless|upright=0.25 1. klasse (gull) av Arbeidets orden frameless|upright=0.25 Storkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001)

Priser og hedersbevisninger 2012: Ridder av ungarsk kultur 2013: Point Alpha-prisen 2019: Hjemlandets utmerkelse

Referanser Oplatka s. 16 Oplatka s. 22 Oplatka s. 30 Oplatka s. 33 Oplatka s. 49 Oplatka s. 62 Oplatka s. 71 Oplatka s. 78 Oplatka s. 90 Oplatka s. 117 Oplatka s. 137 Oplatka s. 146 Oplatka s. 151 Oplatka s. 174 Oplatka s. 191 Oplatka s. 408

Litteratur

Eksterne lenker

Kategori:Ungarske statsministre Kategori:Personer fra Borsod-Abaúj-Zemplén