Stortingsvalget 2009 var et riksvalg i Norge, der det ble valgt delegater til Stortinget for perioden 2009–13. Valget fant sted mandag 14. september 2009. Alle norske borgere som fylte 18 år innen utgangen av 2009, hadde stemmerett.
Valgresultatet innebar at den sittende regjeringskoalisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag. De tre regjeringspartiene samlet fikk 47,8 % av stemmene, og de tapte i alt ett mandat. Arbeiderpartiet hadde framgang, mens SV gikk tilbake og Senterpartiet holdt stillingen fra valget i 2005.
Blant de øvrige stortingspartiene hadde Høyre og Fremskrittspartiet framgang, mens Kristelig Folkeparti og Venstre gikk tilbake. Sistnevnte kom under sperregrensen for utjevningsmandater og mistet dermed åtte av ti mandater.
Valgavviklingen thumb|upright|Norsk stemmeurne Valget fant sted mandag 14. september. I 205 av landets 430 kommuner ble det i tillegg avholdt valg søndag 13. september i hele eller deler av kommunen.Oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg, på nettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD); besøkt 15. februar 2010.
Valget foregikk ved personlig oppmøte i et valglokale på valgdagen(e) eller ved avgivelse av forhåndsstemme. Forhåndsstemmingen i kommunene fant sted fra 10. august til fredagen før valgdagen. En mottok i alt 707 489 forhåndsstemmer, det vil si drøyt 26 prosent av stemmene.707489 har forhåndsstemt, pressemelding fra KRD 11. september 2009; besøkt 15. februar 2010.
Riksvalgstyret behandlet tre klager på valgavviklingen. I et tilfelle var velgeren allerede avkrysset i manntallet da vedkommende kom til stemmelokalet. Et tilfelle dreide seg om at et partis stemmesedler en kort periode manglet på et stemmested. Den siste klagen gjaldt mer generelle forhold, som at valget ikke er hemmelig nok. Riksvalgstyret fant ingen av klagene alvorlige nok til innsigelser mot valgresultatet. Ved Stortingets behandling av valget og fullmaktene ble det for øvrig påpekt en del mindre feil og noen uheldige omstendigheter ved valgavviklingen.Fullmaktskomiteens innstilling til Stortinget
I kommunene Lenvik, Trondheim, Bømlo og Kongsberg ble det prøvd ut nytt utstyr i valglokalene. Dette var resultatet av statens designkonkurranse i 2008 (utført i regi av Norsk Form).Ny design inntar valglokalene, pressemelding fra KRD 23. mars 2009; besøkt 15. februar 2010. I en evaluering fikk utstyret god kritikk og det ble nominert til prisen Brit Insurance Designs of the Year 2010.Lovord om ny, norsk valdesign, pressemelding fra KRD 15. februar 2010; besøkt samme dag.
Samme dag(er) som stortingsvalget ble det avholdt valg til Sametinget og til diverse organer innen Den norske kirke.
Partier og lister I alt 24 partier stilte lister i ett eller flere fylker. Listene omfattet 3607 kandidater.TV2s velgerguide (besøkt 13. februar 2010) opplyser at det var 3688 kandidater, men i en pressemelding fra KRD av 11. juni 2009 oppgis tallet 3607. Elleve partier stilte i alle fylker. Det var de sju som var representert på Stortinget i perioden 2005–09 (Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre), samt Demokratene, Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
De øvrige partiene stilte i fra ett til 17 fylker, jf. resultattabellen nedenfor.
Resultat nasjonalt thumb|upright|Statsminister Jens Stoltenberg hylles av Arbeiderpartiets valgvake på valgnatten 14. september 2009. Fylkesvalgstyrene i de enkelte fylkene kontrollerte de kommunale opptellingene og foretok avsluttende mandatberegning for distriktsmandatene. Riksvalgstyret fastsatte i møte 24. september fordeling av utjevningsmandatene. I Stortingets møte 7. oktober ble stortingsfullmaktene godkjent, og dermed var valget endelig.Referat fra Stortingets møte 7. oktober; besøkt 8. oktober 2009
Det var 3 530 785 med stemmerett i riket. 2 696 468, eller 76,4 prosent, avga stemme. Det var 11 684 blanke stemmer og 2 048 stemmer som ble forkastet. De 2 682 903 godkjente stemmene fordelte seg på lister/partier som tabellen under viser.Valgresultater på KRDs nettsider (valg.no) ; besøkt 5. februar 2010. Akkurat som i valget i 2005 fikk blokken bestående av FrP+H+V+Krf flere stemmer enn blokken bestående av Ap+SV+Sp med 1 330 067 mot 1 280 416 stemmer, men færre representanter med 83 mot 86.
Stemmetall og mandater ved stortingsvalget 2009 (landsbasis) Kolonnene «endring S» angir endring i forhold til valget i 2005 i henholdsvis prosentpoeng og mandater. PartiStilte liste iStemmerMandaterantallprosentendring Santallendring SDet norske ArbeiderpartiAlle fylker 949 049 35,4 +2,7 64 +3FremskrittspartietAlle fylker 614 717 22,9 +0,9 41 +3HøyreAlle fylker 462 458 17,2 +3,1 30 +7Sosialistisk VenstrepartiAlle fylker 166 361 6,2 −2,6 11 −4SenterpartietAlle fylker 165 006 6,2 −0,3 11 0Kristelig FolkepartiAlle fylker 148 748 5,5 −1,2 10 −1VenstreAlle fylker 104 144 3,9 −2,0 2 −8RødtSammenlikninger er med Rød Valgallianses resultater i 2005.Alle fylker 36 219 1,3 +0,1 0 0PensjonistpartietAk AA He Ho Op Os Ro ST Te VA Ve Øs 11 900 0,4 0,0 0 0Miljøpartiet De GrønneAlle fylker 9 286 0,3 +0,2 0 0KystpartietAlle fylker 5 341 0,2 −0,6 0 0Kristent SamlingspartiAlle unntatt He og SF 4 936 0,2 0,0 0 0DemokrateneAlle fylker 2 285 0,1 0,0 0 0Norges Kommunistiske PartiBu Ho No Os Ro ST Tr VA 697 0,0 0,0 0 0Det Liberale FolkepartietHe Os Ro 350 0,0 0,0 0 0SamtidspartietOslo 264 0,0 0,0 0 0SentrumsalliansenHordaland 241 0,0 0,0 0 0NorgesPatrioteneVestfold 183 0,0 0,0 0 0VigridBuskerud 179 0,0 0,0 0 0Abortmotstandernes ListeØstfold 178 0,0 0,0 0 0SamfunnspartietNordland, Oslo 140 0,0 0,0 0 0Ett (skrift)språkAkershus 103 0,0 0,0 0 0Tverrpolitisk FolkevalgteNordland 64 0,0 0,0 0 0Norsk Republikansk AllianseOslo 54 0,0 0,0 0 02 682 903169<noinclude>
Partiresultatene
Arbeiderpartiet var valgets store vinner med en oppgang på 2,7 prosentpoeng fra 2005 og 4,6 fra 2007. Resultatet var partiets beste siden 1993. Koalisjonspartner SV gikk ned med 2,6 poeng fra 2005 og 0,3 fra 2007. Partiet ble halvert i oppslutning fra 2001. Senterpartiet gikk også tilbake, med 0,3 poeng fra 2005 og 1,6 fra 2007. Resultatet er partiets nest dårligste i et stortingsvalg etter andre verdenskrig (2001 var det dårligste).
Fremskrittspartiet gjorde også et godt valg med en framgang på 0,8 prosentpoeng fra 2005 og 4,4 poeng fra 2007. Det er partiets beste resultat noensinne. Høyre hadde også framgang fra 2005 med 3,1 poeng, men gikk tilbake 1,6 fra 2007. Dette ble partiets femte svakeste stortingsresultat etter krigen.
Kristelig Folkeparti gikk tilbake hhv 1,3 og 1,2 poeng og fikk sitt dårligste resultat etter krigen. Venstre hadde en tilbakegang på hhv. 2,0 og 1,7 prosentpoeng og med et valgresultat på 3,9 % falt de under sperregrensen for utjevningsmandater. Lars Sponheim kom ikke inn på Stortinget og trakk seg som følge av valgresultatet.Sponheim trekker seg som Venstre-leder TV2, 14. september 2009 Resultatet er likevel ganske «normalt» for partiet for perioden etter partisplittelsen i 1973.Med to unntak har Venstre har hatt oppslutning på mellom 3,1 og 3,9 prosent ved de ti stortingsvalga fra 1973 til 2009.
Rødt gikk fram 0,1 prosentpoeng fra 2005. Kystpartiet ble sterkt redusert og fikk nesten bare tidel av oppslutningen i 2001.
Nedstående tabell viser partienes beste og svakeste resultater i prosent. For små partier er svakeste resultat ikke tatt med, da dette gjerne er 0,0 prosent en rekke steder.Basert på Statistisk sentralbyrås tabell 10 «Stortingsvalet 2009. Godkjende røyster, etter parti/valliste og kommune. Prosent»; besøkt 21. september 2010.
PartiFylkesresultatKommuneresultatBesteSvakesteBesteSvakeste % % % %ArbeiderpartietHedmark 47,1Rogaland 26,1Årdal 70,2Finnøy 11,6Sosialistisk VenstrepartiOslo 10,3Møre og Romsdal 3,8Unjárgga-Nesseby 16,7Audnedal Hægebostad 0,9RødtOslo 4,0 Rogaland 0,4Vågsøy 4,7 SenterpartietSogn og Fjordane 25,2Oslo 1,0Gloppen 46,8Moss 0,9Kristelig folkepartiVest-Agder 15,5Hedmark 2,5Audnedal 31,7Tydal 0,4VenstreOslo 6,4Nordland Finnmark 2,3Ulvik 15,0Kvalsund 0,3HøyreAkershus 23,1Nord-Trøndelag 8,9Bærum 35,4Lierne 2,6FremskrittspartietVest-Agder Møre og Romsdal 27,4Sogn og Fjordane 15,8 Farsund 39,8Tolga 7,0DemokrateneVest-Agder 0,5 Fedje 1,3 Kristelig samlingspartiMøre og Romsdal Finnmark 0,4 Guovdageainnu-Kautokeino 2,6 KystpartietFinnmark 2,6Lurøy 12,4 Miljøpartiet De grønneOslo 0,6 Flakstad 2,7 Norges kommunistiske parti NKP har 0,1 prosent i fem fylker. Tranøy 0,6 PensjonistpartietHedmark 2,0 Våler 4,3
Valgdeltakelsen
Valgdeltakelsen samlet for hele landet var på 76,4 prosent. Det er samme deltakelse som ved valget i 1945. Bare to stortingsvalg etter andre verdenskrig har dårligere oppslutning (1993 og 2001).«Stortingsvalet 2009. Personar med røysterett, godkjende røystgjevingar og valdeltaking i prosent. Stortingsvala 1945-2009.» Besøkt 24. september 2010.
Finnmark (71,0), Troms (73,2) og Nordland (73,4) hadde lavest valgdeltakelse, mens Akershus (80,4), Hordaland (78,3) og Oslo (77,9) hadde høyest. Kommunene med høyest valgdeltakelse var Utsira med 92,5 prosent og Kvitsøy og Oppegård med 84,9 prosent. Lavest deltakelse hadde Moskenes (63,5), Kautokeino (65,5) og Herøy (65,7).Statistisk sentralbyrå: «Stortingsvalet 2009. Kommunar med høgast og lågast valdeltaking.» Besøkt 24. september 2010.
Statistisk sentralbyrå deler Norges kommuner inn i fire klasser etter sentralitet. Valgdeltakelsen i de minst sentrale kommunene var 73,3 prosent mot 77,4 i de sentrale.Statistisk sentralbyrå: «Stortingsvalet 2009. Personar med røysterett, gjevne røyster, valdeltaking i prosent etter landsdel, kommuneklasse, sentralitet og kommuneomfang.» Besøkt 24. september 2010.
Resultatoversikt for hele velgermassen De totalt 3 530 785 stemmeberettigede borgerne i riket gjorde følgende valg med stemmeretten sin:
Valg Antall % Stemte Arbeiderpartiet 949 049 26,88 Stemte ikke 847 882 24,01 Stemte Fremskrittspartiet 614 717 17,41 Stemte Høyre 462 458 13,10 Stemte Sosialistisk Venstreparti 166 361 4,71 Stemte Senterpartiet 165 006 4,67 Stemte Kristelig Folkeparti 148 748 4,21 Stemte Venstre 104 144 2,95 Stemte Rødt 36 219 1,03 Stemte på et av seksten andre partier 36 201 1,03 Sum alle stemmeberettigede 3 530 785 100
Følger på regjeringsplan
Ettersom valget gav de «rødgrønne» partiene (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV) fortsatt flertall i Stortinget, kunne regjeringen Stoltenberg II fortsette etter valget. Det var imidlertid duket for en del endringer, dels fordi noen statsråder ønsket avløsning og dels for endringer i styrkeforholdet mellom partnerne. Arbeidet med disse endringene tok noe lenger tid enn vanlig, men 20. oktober var det klart for skifter i departementene.
Fem av departementene fikk sine oppgaver forandret.Formelt skjedde endringene i departementsstrukturen ikke før fra 1. januar 2010, men statsrådenes ansvarsområder ble endret fra 20. oktober. Det nye Arbeidsdepartementet fikk oppgavene til det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandrings-, integrerings- og mangfolds- og same- og minoritetspolitiske saker. Det fikk nye oppgaver knyttet til offentlige tjenestepensjoner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet består etter endringene av det tidligere Barne- og likestillingsdepartementet pluss inkluderings- og mangfoldssaker. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet består av det tidligere Fornyings- og administrasjonsdepartementet minus offentlige tjenestepensjonsordninger, men med tillegg av kirkesaker og same- og minoritetspolitiske saker. Kulturdepartementet mistet kirkesakene som det tidligere Kultur- og kirkedepartementet hadde. Endelig ble Justis- og politidepartementet (uten å endre navn) tilført innvandringssakene med unntak av arbeidsinnvandring.