Kunsten er død

Kunsten er død er et lett omskrevet sitatutdrag fra et skrift fra 1919 av dadaisten Raoul Hausmann (1886–1971). Påstanden ble fremsatt i 1919, og vekket oppmerksomhet over store deler av den kunstinteresserte verden.Crockett, Dennis (1999): German Post-Expressionism: The Art of the Great Disorder, 1918-1924, Pennsylvania State University Press, ISBN 978-0-271-01796-9, s. 46

Som et uttrykk for Der Zeitgeist opplevde mange at utsagnet rammet. Yngre kunstnere var i ferd med å prøve ut nye måter å lage kunst på, og reagerte sterkt mot læresteder der en holdt fast på eldre idealer og stilarter. Tiden var i det hele turbulent, og nye kunstnerforbund og mer og mindre varige allianser var i ferd med å se dagens lys.Biro, Matthew (2009): The Dada Cyborg: Visions of the New Human in Weimar Berlin, University of Minnesota Press, s. 116

I etterhånd kom så nazistenes forsøk på å sortere kunst i samfunnsnyttig og entartet, hvor mange av de kunstnere som i dag regnes for viktige, fikk inndradd verker, brent bøker og fikk forbud mot å produsere.

Tolkningene av utsagnet har sprikt i flere retninger. Sitatet bringes her i sin helhet, og kan da leses som at den (klassiske) sexy pirrekunsten er død, og spissborgeren som fortsatt kjøper slikt antydes å drive med nekrofili.

I oversettelse: «Å, mine spissborgerlige herrer, dere sier at kunsten er i fare? Ja, vet dere ikke at kunsten er en vakker kvinnelig skapning, uten klær, som regner med å bli ført til sengs, eller å oppfordre til dette? Neida, mine herrer, kunsten er slett ikke i fare – kunsten eksisterer ikke lengre! Den er død.»

Referanser

Eksterne lenker «Dada - Art and Anti Art», Dadism

Kategori:Ord og uttrykk Kategori:Tysk kultur Kategori:Dadisme