Maximilian Carl Emil Weber (1864–1920) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.
Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.
Biografi Max Weber ble født inn i en rik tysk middelklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn, og faren deres, Max Weber sr., satt i ledelsen for Det Nasjonalliberale Partiet og var innvalgt til Riksdagen.Weber, Max (f. 31. mai 1836) Hjemmet deres fikk hyppig besøk av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet, hadde han lest alle 40 verker av Goethe og flere andre større klassiske verker.
Han var gift med forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Marianne Weber.
Max Weber døde i 1920 av spanskesyken. Vitenskapelig gjerning Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, da han virket i Wien og München som professor.
Politiske holdninger Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel.Norman Stone: Første verdenskrig (s. 24-25), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7 Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland. Talen vakte jubel, enda Webers argumentasjon var feil; for britene hadde faktisk sosiale problemer, ikke minst fordi et imperium er dyrt i drift. Det fattigste landet i datidens Europa var Portugal på tross av sine kolonier i Afrika; rikest var Sveits, som aldri har hatt kolonier overhodet.Norman Stone: Første verdenskrig (s. 24-25)
Webers sosiologi Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.Hughes, Sharrock, Martin : Understanding classical sociology, SAGE Publications 2003, s. 87
Kritikk av Weber Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.R. W. Green (utg.): Protestantism and Capitalism. The Weber-Thesis and its Critics. Boston 1959. / G. Lenski: The Religious Factor. Garden City 1963. /H. Trevor-Roper: Religion, the Reformation, and Social Change. London 1963. / S. Kozyr-Kowalski: Weber and Marx. Polish Sociological Bulletin, 1968/1.
Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland. Verker (utvalg) 1891–1892: Die Verhältnisse der Landarbeiter im ostelbischen Deutschland 1904: Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis 1904: Die protestantische Ethik und der 'Geist' des Kapitalismus – norsk oversettelse ved Sverre Dahl utgitt i 2005 med tittelen Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd; ISBN 978-82-525-6209-5 1915–1919: Die Wirtschaftsethik der Weltreligionen 1919: Wissenschaft als Beruf og Politik als Beruf 1920: Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie 1922 (posthumt): Wirtschaft und Gesellschaft (gjerne regnet som Webers hovedverk) ? Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre – norsk oversettelse ved Helge Jordheim med tittelen Verdi og handling utgitt i 1999, i utvalg og med forord av Fredrik Engelstad; ISBN 82-530-2017-1 Makt og byråkrati – essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier – tekstutvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg; ISBN 82-05-00776-4
Se også Weber/Merton-tesen Idealtype Protestantisk etikk Religionssosiologi Makt Historisk sosiologi Det tyske demokratiets pionerer.
Litteratur Guenther Roth: Max Webers deutsch-englische Familiengeschichte 1800–1950, Mohr Siebeck Verlag, Tübingen 2001 ISBN 3-16-147557-7 Marianne Weber: Max Weber. Ein Lebensbild, Mohr (1984), ISBN 3-16-544820-5 (auch München: Piper, 1989. Serie Piper 984. ISBN 3-492-10984-5) Karl Jaspers: Max Weber, Serie Piper, München 1988, ISBN 3-492-10799-0 Talcott Parsons: The Structure of Social Action, 1937 Tilman Allert: Die Familie. Fallstudien zur Unverwüstlichkeit einer Lebensform, de Gruyter, Berlin, New York 1998 Dirk Kaesler: Max Weber. Eine Einführung in Leben, Werk und Wirkung. 3. aktualisierte Auflage. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-593-37360-2 Korotayev A., Malkov A., Khaltourina D. Introduction to Social Macrodynamics. Moscow: URSS, 2006. ISBN 5-484-00414-4 (Chapter 6: Reconsidering Weber: Literacy and "the Spirit of Capitalism"). Nicolaus Sombart: Rendevous mit dem Weltgeist, S.Fischer Verlag, Frankfurt Main, ISBN 3-10-074422-5, darin Zweiter Teil, Kapitel «Max Weber»
Referanser
Eksterne lenker
http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/WeberMax/index.html Weber-Fibel Max Weber – Ausgewählte Schriften (Potsdamer Internet Ausgabe) Gallica "Wirtschaft und Gesellschaft" in zwei Bänden Biografie und Bibliografie Max Weber Webers Theorie, verständlich gemacht und interpretiert
Kategori:Tyske filosofer Kategori:Tyske sosiologer Kategori:Tyske økonomer Kategori:Alumni fra Humboldt-Universität zu Berlin Kategori:Mottakere av Alexander Agassiz Medal Kategori:Personer fra Erfurt Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha Kategori:Tyske politiske filosofer Kategori:Dødsfall relatert til spanskesyken