Større eikeordensbånd (Catocala sponsa) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Denne store arten er bare funnet én gang i Norge, i Oslo i 1997. Det er usikkert om det finnes en norsk bestand eller om eksemplaret som ble funnet hadde fløyet inn fra Sverige.

Utseende Et ganske stort (vingespenn 62 – 70 mm) nattfly med store, brede vinger, bakvingene er hovedsakelig røde. Det ligner sterkt på pileordensbånd (Catocala nupta), men skiller seg fra dette på at det indre tverrbåndet på bakvingen har to knekker. C. nupta har bare en knekk, mens arten mindre eikeordensbånd Catocala promissa, som foreløpig ikke er funnet i Norge, har dette båndet jevnt krummet uten noen knekk. Antennene er trådformede. Kroppen er kledt med gråbrune hår. Forvingen er gråbrunt spraglete, rundt midten med to runde, lysgrå flekker under hverandre. Bakvingen er rød med bred, svart ytterkant, innenfor denne med et smalt, svart tverrbånd som har to knekker (to utvendige vinkler). Larven er lang og slank, brun, og ligner sterkt på en tørr kvist.

Levevis Større eikeordensbånd lever i løvskoger med innslag av eik (Quercus spp.), som er larvenes næringsplante. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys eller sukkeråte.

Utbredelse Arten finnes i Nord-Afrika, og over det meste av Europa bortsett fra de nordligste delene, østover til Kaukasus. Den er bare funnet én gang i Norge, i Oslo i 1997, det er usikkert om dette funnet representerer en norsk bestand av arten eller om den hadde fløyet inn fra Sverige, der de nærmeste kjente bestandene finnes. Også her er arten sjelden, men den er funnet i de fleste distrikter nord til Gästrikland.

Referanser

Kilder Norges sommerfugler – Rødt eikeordensbånd Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Nordk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3 Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri:

Eksterne lenker

Kategori:Nattfly Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1767 Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné