Ili kan også sikte til elven Ili i Kina og Kasakhstan.
280px|thumb|Ili i Xinjiang Ili (kinesisk: 伊犁; pinyin: Yīlí; uigurisk: ئىلى; uigur-latin: Ili) er et autonomt prefektur for kasakene og ligger i Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er oppkalt etter elven Ili. Hovedstaden er Gulja (Yining). Ili har et areal på ca. 273 200 km².
Historie Frem til 600-tallet ble dette området behersket av det nomadiske turkiske Wusunfolket. Etterhvert ble det del av Dzungaria. Mellom 1100-tallet og 1300-tallet hørte området til Kara-Khitan-khanatet, frem til Djengis Khan erobret regionen. Ili kom deretter til å bli hjemsted for de mongoliske khanene.
En gang på 1500- eller 1600-tallet havnet Ili igjen under dzungarernes kontroll som en del av Dzungaria. I 1755 ble ili erobret av den kinesiske Qing-dynastiet. Ili ble hovedsete for den kinesiske administrasjon og for militæret i Xinjiang.
Et uigursk opprør i 1864 førte til at et sultanat, Taranchi-sultanatet, bestod en kort stund. Sultanatet ble annektert av Russland i 1871, men ble ført tilbake til Kina i 1881. Etter Qingdynastiets fall hørte Ili i likhet med det øvrige Xinjiang under forskjellige krigsherrer som ofte hadde tette bånd til Sovjetunionen. På 1940-tallet inngikk Ili i Østturkestan sammen med Tarbagatay og Altay. I 1949 ble det innlemmet i Folkerepublikken Kina.
På grunn av forsørgelsesproblemene som fulgte i Det store sprangets kjølvann flyktet 60 000 kazakher til Sovjetunionen i 1962 i det som ble kalt «kasakenes eksodus».Yang Jisheng: Tombstone: the great Chinese famine, 1958-1962, New York: 2013, s. 473.
Administrative enheter Det autonome prefekturet Illi har jurisdiksjon over tre områder som omfatter foruten dets kjerneområde også prefekturene Tacheng og Altay.
Kjerneområdet består av 2 byfylker (市 shì), 7 fylker (县 xiàn) og ett autonomt fylke (自治县 zìzhìxiàn). Byfylket Kuitun utgjør en eksklave adskilt fra kjerneområdet av Tacheng.
Kart 400px # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Uigur () Uigur-latin () Befolkning(2003 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)Byfylker1Yining伊宁市Yīníng Shìغۇلجا شەھىرىGhulja Shehiri430 0006296842Kuitun奎屯市Kuítún Shìكۈيتۇن شەھىرىKüytun Shehiri300 0001 171256Fylker3Yining伊宁县Yīníng Xiànغۇلجا ناھىيىسىGhulja Nahiyisi360 0004 486804Huocheng霍城县Huòchéng Xiànقورغاس ناھىيىسىQorghas Nahiyisi360 0005 466665Gongliu巩留县Gǒngliú Xiànتوققۇزتارا ناھىيىسىToqquztara Nahiyisi160 0004 124396Xinyuan新源县Xīnyuán Xiànكۈنەس ناھىيىسىKünes Nahiyisi300 0007 583407Zhaosu昭苏县Zhāosū Xiànموڭغۇلكۈرە ناھىيىسىMongghulküre Nahiyisi160 00010 465158Tekes特克斯县Tèkèsī Xiànتېكەس ناھىيىسىTékes Nahiyisi160 0008 080209Nilka尼勒克县Nílèkè Xiànنىلقا ناھىيسىNilqa Nahiyisi160 00010 13016Autonome fylker10Qapqal(For xibene)察布查尔锡伯自治县Chábùchá'ěr XībóZìzhìxiànئاپتونوم يېزىسىچاپچال شىبەChapchal ShibeAptonom Nahiyisi170 0004 48938
Etnisk sammensetning Folkegruppe Antall Andel Han 1.697.827 44,42% Kasaker 979.343 25,62% Uigurer 614.981 16,09% Hui 339.570 8,88% Mongoler 62.671 1,64% Dongxiang 48.667 1,27% Xibe 28.960 0,76% Kirgisere 16.678 0,44% Usbeker 5.491 0,14% Daur 4.940 0,13% Russere 4.482 0,12% Mandsjuer 4.045 0,11% Salar 3.097 0,08% Tatarer 2.584 0,07% Andre 8.604 0,23%
Referanser
Eksterne lenker
Fylkesinfo A TALE OF TWO CITIES: NEW MUSEUMS FOR YINING AND URUMQI "CHINA HERITAGE NEWSLETTER", China Heritage Project, The Australian National University. ISSN 1833-8461. No. 3, September 2005. (Talks about Ili Kazak Autonomous Prefecture Museum in Yining). Alte Kulturen im Ili-Tal
Kategori:Autonome prefekturer i Xinjiang Kategori:Stater og territorier etablert i 1954 Kategori:1954 i Asia