thumb|Karamay i Den automone regionen Xinjiang. Karamay (forenklet kinesisk: 克拉玛依; tradisjonell kinesisk: 克拉瑪依; pinyin: Kèlāmǎyī; Wade-Giles: Kō-lā-mǎ-ī; uigurisk: قاراماي; uigur-latin: Qaramay; mongolsk: Qaramayi hoto) er et byprefektur i Xinjiang i Folkerepublikken Kina.
Byen ble etablert 29. mai 1958 som følge av Folkerepublikken Kinas første store oljefunn i 1955. De siste årene har Karamay hatt det høyeste BNP per capita i Kina, og sitter på en femtedel av Kinas totale oljereserver. Dette har også vært navngivende: «Karamay» er uigurisk for «svart olje».
Karamay var åsted for teaterbrannen i 1994 hvor 325 personer døde, deriblant 288 skolebarn. Byen har en betydelig befolkningsvekst fra 2000; en utvikling som aktivt har vært stimulert av de lokale myndighetene.
Historie thumb|Salim er regnet som oppdager av «Black Oil Mountain» i nærheten av Karamay by. Karamay og områdene rundt var opprinnelig en del av Dushanzi-området i Wusu. Området var en viktig del av Det vestlige Han-dynasti, mens det i Qing-dynastiet var å regne som nomadisk beite. I 1897 under Guangxu-keiseren kom området på kartet for sine petroleumsutvinning. Av lokalhistorikere tilkjennes funnet en uigurer ved navn Salim, som på sin reise med sitt esel og sin lutt gjennom Gobiørkenen oppdaget «svarte perler» i sanden. Dette førte ham til «Black Oil Mountain» (Heiyou-fjellet). Olje som hadde kommet opp i dagen, koagulerte og formet naturlig asfaltåser. Salim har siden blitt hedret som Karamays grunnlegger. Selv Mao Zedong besøkte i sin tid Karamay, der han ble avbildet ved siden av en statue av Salim.
Det var industrivisjoner mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen som førte til planene om å anlegge et oljefelt i Junggarbassenget, i utkanten av «Black Oil Mountain». Allerede i 1936 ble det etablert et foredlingsanlegg i Dushanzi-distriktet, i forbindelse med petroleumsdriften der.
thumb|Kunstinstallasjonen «Large-Oil-Bubble» plassert Karamay «Oilwell No.1». Den ble konstruert mellom 2013 og 2015. Den har blitt beskyldt for å være en kopi av Cloud Gate-skulpturen i Chicago, Illinois av skulptøren Anish Kapoor. Den første geologiske kartleggingen i Karamay-distriktet ble startet i 1951. Man antar at den sovjetiske geologen Vladimir Obrutsjev (1863–1956) var deltaker i prosessen. Etter en ni måneder lang sovjet-kinesiske kartlegging i 1954, ble det anvist tre områder egnet for prøveboring. Soldater som hadde deltatt i Koreakrigen ble flyttet til området, og den første oljebrønnen, «Oilwell No.1» ble designet i mars 1955. Boringen som skulle gå ned til 1000 meters dybde, startet 14. juni 1955 av 36 arbeidere fra åtte ulike nasjonaliteter («No 1219 Youth Drilling Crew»). Arbeiderne påviste olje 6. juli 1955. «Oilwell No.1» var i full produksjon 29. oktober 1955 og ble grunnsteinen for Karamay oljefelt. Det var også det første funnet av et stort oljefelt siden opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Prestisjeprosjektet ble vist frem i sann skala på Den himmelske freds plass i 1956. I dag er området rundt brønnen under statsbeskyttelse som et nasjonalt Rød turisme «scenisk spot». I oktober 1982 ble det reist et monument over stedet. Dette ble i august 2015 erstattet av en 65,5 dekar stor park, med kunstinstallasjonen «Large-Oil-Bubble» plassert over selve brønnen («christmas tree»). Det er nettopp datoen «1955.10.29» og ulike tolkninger av petroleumsvirksomhet som er tema for mange av byens kunstinstallasjoner.
Den neste oppdagelsen som trakk internasjonal oppmerksomhet til Karamay var funnet av en nesten intakt flygeøgle i en konservat-lagerstätte i Urho-distriktet, 15 km sørøst for «World Ghost City». Funnet ble gjort 18. juli 1964 av Wei Jingming og seks andre petroleumsgeologer i «Stratum Ancient Biology Expedition Team» (tilknyttet det som i dag heter «Research Institute of Petroleum Exploration & Development») og er utstilt på herbariet til det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi. Avsetningsmiljøet disse dinosaurene ble preservert i tolkes til å være en grunn innsjø i et varmt og fuktig klima. Foruten Junggar-flygeøgler er det også blitt gjort funn av Urho-stegosaurus og svaneøgler utover på 1970 og 1980-tallet. 1. juni 2007 ble det anlagt en 56 dekar stor park («Dinosaur Culture Garden») i Urho-distriktet.
thumb|Statue av Ai Qing nær Karamay-elven i «Century Park» En av Kinas største moderne poeter, Ai Qing var i eksil i Xinjiang fra 1959. I sitt møte med Karamay beskrev han byen på følgende måte. Engelsk oversettelseNorsk oversettelse«The most silent solider with the most powerful heart»«Den mest stille soldat med det mest kraftfulle hjertet»
Utover 1980-årene var det sterk befolkningsvekst i Karamay og Verdensbanken ga et lån på 100 millioner dollar for å videreutvikle området og øke oljeproduksjonen. Dette førte blant annet til oppdagelsen av oljefeltet Cainan i Junggarbassenget 11. mai 1991. Det ble Kinas første oljefelt i ørkenen som hadde kapasitet på mer enn en million-tonn olje.
Frem til slutten av 1990-tallet hadde PetroChina dominert byen, og definert den som en bedriftsby. Etter dette har lokale myndigheter arbeidet for å etablere mer diversitet i arbeidsplasser og interesser. Blant bedrifter og institusjoner som har kommet i nyere tid er Huawei, ulike forskningsinstitusjoner og Kinas petroleumsuniversitet, Beijing at Karamay.
Teaterbrannen i 1994
thumb|Fasaden til Friendship Theatre i Karamay Brannen i «Friendship Theatre» (友谊馆) 8. desember 1994 er ansett som en av de verste brannene i Folkerepublikken Kinas historie. 325 personer døde, inkludert 288 skolebarn. Det er først og fremst omstendighetene ved ulykken som har fått oppmerksomhet. Vitner som overlevde brannen fortalte at skolebarna fikk beskjed om å bli sittende slik at de 20 KKP lederne skulle forlate salen først. Dette er brannen som er bakteppe for frasen: «La lederne gå ut først» (讓領導先走). Teateret hadde bare én tilgjengelig nødutgang, og mange lærere døde i forsøket på å hjelpe de mange barna.
Store deler av teateret ble revet 14. september 1997, slik at kun fasaden står igjen som et minnesmerke. Episoden førte til 14 domfellelser opp til 7 års fengsel. De fire dommene som fikk mest oppmerksomhet var: Fang Tian Lu (方天录), som fikk 5 år. Han var den høyest rangerte KKP-lederen tilstede. Zao Lan Hsiu (赵兰秀), som fikk 4 år. Hun var varaordfører for Karamay. Tang Zian (唐剑), som fikk 5 år. Han var politisk leder for utdanning i Karamay. Kuang Li (况丽), som fikk 4 år. Hun var visedirektør for det lokale utdannelsessenteret og var tilstede under brannen. Det var angivelig hun som skal ha sagt: Studenter bli sittende, ikke beveg dere. La lederne gå ut først ().
Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen thumb|Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen like ved «Project 635 Reservoir».
Tilgangen på vann har alltid vært en utfordring i Karamay. Allerede på 1960-tallet startet byggingen av en 75 km lang kanal. Dette skulle bli forstadiet til den mye mer omfattende Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen som ble påbegynt i 1990-årene. Kanalen tar vann fra Irtysj og starter med en demningen («Project 635 Dam») i Fuhai i Altay. Den går så sør-sørvest og krysser Ulungur-elven i en akvedukt. Deretter deler kanalen seg i en vestlig kanal (西干渠) mot Karamay og en østlig kanal (东干渠) mot Ürümqi.
Den vestlige kanalen ble påbegynt i 2000, kom frem til Karamay by i 2008, og dannet grunnlaget for Karamay-elven (克拉玛依河, Kèlāmǎyī hé) som er 8,5 km lang og går gjennom byen. Elven renner ut i et endorheisk vannmagasinet Aykula (eller Aikule) (阿依库勒水库) like utenfor byen.
Natur Selv om Karamay assosieres med ørken, finnes det innsjøer og flere fluviale landskap i området. I Urho-distriktet nord i Karamay, finnes en elvedal med 40-60 meter høye klipper på hver side, formet av Baiyang-elven (白杨河), også kjent som Poplar-elven som renner fra Saur-fjellene og gjennom Toli i prefekturet Tacheng. Den renner ut i Eyrik-sjøen (艾里克湖) helt i utkanten av Gurbantünggüt-ørkenen, og former en naturlig oase med et rikt dyre- og planteliv. I forsøk på å møte behov for vanning og akvakultur i området, kom det i 1972 et reguleringsmagasin («Poplar River Reservoir»). Den tok vannet sitt fra Baiyang-elven. Senere i 1991 ble et annet reguleringsmagasin («Antelope Spring Reservoir») anlagt. Det var ikke bærekraftig og Eyrik-sjøen begynte å skrumpe inn i 1970-årene. Allerede i 1990-årene var sjøen å regne som tørrlagt. I et forsøk på å redde sjøen ble det besluttet å frigi 1/3 av vannet fra den kunstige Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen inn i Baiyang-elven. I 2016 er Eyrik-sjøen 70 km2 og opptil 3,1 meter dyp i nedbørssesongen.
En annen fluvial morfologi er «Dushanzi Grand Canyon» som ligger i den sørvestlige regionen, ca. 30 km fra byen Dushanzi. Dalen deler Karamay fra Wusu-distriktet i Tacheng og er et resultat av Kuitun-elven som renner inn fra Kunlunfjellene i sør. «Dushanzi Grand Canyon» har 200 meter høye klippevegger i et 100-400 meter bredt dalføre.
Både dyre- og plantelivet i området preges av et ørkenmiljø. Likevel er det er noen observasjoner av mongoliagaselle i de kaldere årstidene. I Urho-distriktet og i byen Xiaoguai finnes de kjente skogene med Populus euphratica. De er spesielt hardføre og trenger lite nedbør og brukes aktivt for å hindre ørkenspredning. Annen fauna er: fasan, asiatisk villesel, villsvin, rødrev, ulv, ender og harer. Den naturlig vegetasjon i området inkluderer også: Haloxylon ammodendron, Elaeagnus angustifolia, Aristida adscensionis, Salsola, Rheum officinale, astragalus mongholicus og Tamarix. I tillegg finnes det langsmed elveleiene innslag av vier, Elaeagnus oxycarpa, vilt roser, Nitraria, lakrisplante og Achnatherum. Det er anlagt en ørkenpark i Gurbantünggüt-ørkenen helt nord i området.
Klima Karamay har et tørt innlandsklima og er i Köppens klimaklassifisering i gruppen BWk. Det er kalde vintre og svært varme somre, gjennomsnittstemperaturen er 8,1 °C og den årlige nedbøren er 109 mm, mens årlig fordampning bare er 3 mm. Det har i årene etter 2010 vært en økende mengde nedbør i Karamay by, og landskapet har fått en tettere vegetasjon. Denne utviklingen settes i sammenheng med de mange kunstige reguleringsmagasinene rundt byen og Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen, som utgjør Karamay-elven.
Demografi thumb|De 37 ulike etniske gruppene presentert som statuer i «Karamay Cultural Street».
Det har vært en kraftig tilflytting til Karamay etter årtusenskiftet. Mellom folketellingen i 2000 og i 2010 har befolkningsveksten vært på 44,69 %. Tall fra folketellingen i 2010 beskriver at det er 52 % menn og 48 % kvinner. Befolkning fordelt på aldergrupper per 2010 var: 0-14 år - 58 141 personer (14,87 %) 15-64 år - 303 033 personer (77,5 %) 65 og eldre - 29 834 personer (7,63 %)
Karamays befolkning er sammensatt av 37 ulike etniske grupper (prosentandel i folketellingen år 2010): Hankinesere (81.65 %), uigurer (11.47 %), kasaker (2,97 %), huikinesere (2.11 %), mongolene (0,60 %), mandsjuer (0,19 %), xibe (0,17 %), tujia (0,17 %), miao (0,12 %), russere (0,11 %), kirgisere, usbekere, daur, tadsjiker, tatarer, bai, yi, zhuang, dong, yao, shui, tu, li, she, qiang, bouyei, koreanere, dongxiang, salar, yugurer, hani, taiwanske urfolk, mulam, lisu, pumi, tibetanere, og jing.
Myndighetene har hatt utfordringer med å integrere de ulike etniske gruppene i alle samfunnslag og variert arbeid. Men myndighetene har iverksatt flere tiltak, blant annet lavere inntakskrav til høyere utdanning og fritak fra engelsk. Både mandarinkinesisk og uigurisk er offisielle språk i Karamay, så vel som resten av Xinjiang. Mens de fleste skilter også har en engelsk oversettelse.
Samferdsel Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Det er også bygget en toglinje, Kuitun–Beitun-banen, som strekker seg fra Beitun i nord og knytter seg til Kashgar i sør, via Ürümqi og Karamay.