thumb|Guden Indra i Vessantara jataka, kapittel 10 (Indra's rike). Maleri på forgylt klut, 47 x 36 cm, malt mellom 1850 og 1870 i Bangkok/Thailand Kauśikaprajñāpāramitā eller prajñāpāramitā for Kauśika' er en av flere forkortede utgaver av den store prajñāpāramitāsūtraen. I teksten henvender Buddha seg til Kauśika eller Śakra som er epiteter for guden Indra. Indra er en hinduistisk og rigvedisk guddom, men i buddhismen er han fremstilt som en elev av Buddha.
I teksten forklarer Buddha meningen med prajñāpāramitā på varierende måter. Han likestiller prajñāpāramitā med egenskapene til alle fenomener (dharmaer), nemlig de fem aggregater (skandhaer), de fem elementer og de ti perfeksjoner (pāramitāer). På denne måten legger sūtraen spesiell vekt på ikke-dualismen ved konvensjonelle fenomener og tomheten (śūnyatā). Forklaringene kulminerer med at Buddha oppsummerer hele prajñāpāramitā med «de 18 former for tomhet».
Teksten er bevart på sanskrit i form av et manuskript ble oppdaget på 1900-tallet i mogaogrottene i oasebyen Dūnhuáng. Det finnes to oversettelser av teksten i den tibetanske buddhistiske kanon (Toh. 19 og Toh. 554). Oversettelsene ble gjort senest i år 812 e.Kr. I slutten av det 10. eller begynnelsen av det 11. århundre ble teksten oversatt til kinesisk av Dānāpala (Shīhù 施護, ?–1017 e.Kr). Hans oversettelse bærer tittelen fóshuō dìshì bānruò bōluómìduō xīnjīng (佛說帝釋般若波羅蜜多心經).
Tittelen I Degé Kangyur oppgis sanskrit-tittelen som āryakauśikaprajñāpāramitānāma, men endelsen -nāma er grammatisk ukorrekt. Stokpalassets Kangyur gir den grammatisk korrekte tittelen āryakauśikaprajñāpāramitā. thumb|upright|left|Statue av Śakra (帝释天, dìshìtiān) fra Mingdynastiet. Fra Zhihuatempelet i Beijing. I det sentral-asiatiske sanskritmanuskriptet, er tittelen oppgitt på slutten som kauśaka nāma prajñāpāramitā. Dette forklarer hvorfor noen tibetanske versjoner, slik som Degé Kangyur, har inkludert nāma i sanskrit-tittelen. Derfor har de også tilføyd zhes bya ba (ཞེས་བྱ་བ) i den tibetanske tittelen.
I Degé Kangyur, og andre utgaver av Kangyur, er tittelen «den edle prajñāpāramitā ved navn kauśika» (āryakauśikaprajñāpāramitānāma). På tibetansk ’phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa kau shi ka zhes bya ba (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཀཽ་ཤི་ཀ་ཞེས་བྱ་བ།). Kort-tittelen er sher phyin kau shi ka (ཤེར་ཕྱིན་ཀཽ་ཤི་ཀ) eller prajñākauśika.
I Stokpalassets Kangyur er tittelen «kauśikaprajñāpāramitā» eller shes rab kyi pha rol tu phyin pa kau shi ka (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཀཽ་ཤི་ཀ).
Den kinesiske tittelen er 佛說帝釋般若波羅蜜多心經 (fóshuō dìshì bānruò bōluómìduō xīnjīng); på koreansk er den 제석반야바라밀다심경 (chesŏk panyaparamil shimgyŏng) og på japansk er den ぶっせつたいしゃくはんにゃはらみたしんぎょう.
Det betyr «Buddhas hellige lære [佛說, fóshuō], hjertets sūtra [心經, xīn jīng] om prajñāpāramitā [般若波羅蜜, bō rě bō luó mì] for Kauśika [帝釋, dìshì]».
Kauśika Śakra (devanāgarī: शक्र, pāḷi: सक्क sakka) er sanskrit og betyr «mektig» eller «kraftfull». I hinduismen (deriblant i Rigveda, 5.34) er navnet brukt som en epitet for guden Indra. Innenfor komparativ religion er Indra en urindoeuropeisk gud, som gjenfinnes som den greske guden Zevs, den romerske guden Jupiter og den germanske guden Tyr og også Tor. thumb|upright|Japansk maleri av Takuma Shoga fra det 12. århundre, som viser Indra (Taishakuten) og Brahma Ifølge buddhistisk kosmologi er Śakra regenten over himmelen Trāyastriṃśa, som er den andre av de seks himler (rigs drug gi skye gnas) i begjærets region. Tallverdien trayastriṃśat betyr «33» fordi Trāyastriṃśa inneholder 33 devaer.
Kauśika (ཀཽ་ཤི་ཀ, kau shi ka) betyr «en som tilhører Kuśikafamilien». På kinesisk er det jiāoshījiā (憍尸迦), og Kauśika er en epitet for Śakra. I sūtraen henvender Buddha seg direkte til Kauśika som overhodet i sin gudeverden, og teksten er derfor «prajñāpāramitā for Kauśika».
Kauśika opptrer også som en samtalepartner i større prajñāpāramitāsūtraer, og denne teksten oppsummerer noen av elementene i de større sūtraene. Likevel er det ikke et direkte forhold mellom denne lille teksten og dialogene med Kauśika andre steder.
Kauśika forekommer i kapitlene 22–32 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 18 000 vers; kapitlene 22 og 25 er eksplisitt oppkalt etter Kauśika (under navnet Śatakratu). Likeledes opptrer Kauśika i kapitlene 14–25 i den tibetanske prajñāpāramitāsūtraen i 25 000 vers.
Teksten inneholder også et sitat fra kapittel 31, 525 (dharmodgatasya bodhisattvasya mahāsattvasya dhardmadeśanā) i prajñāpāramitāsūtraen i 8 000 vers.
Innhold Buddha henvender seg til Kauśika og forklarer meningen med prajñāpāramitā på varierende måter. Han likestiller prajñāpāramitā med egenskapene til alle fenomener eller dharmaer (ཆོས།, chos), nemlig de fem aggregater (skandhaer, ཕུང་པོ་ phung po), de fem elementer og de ti perfeksjoner (pāramitāer, ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ, pha rol tu phyin pa). På denne måten legger sūtraen spesiell vekt på ikke-dualismen til konvensjonelle fenomener og tomheten (śūnyatā, tibetansk: སྟོང་པ་ཉིད།, stong pa nyid).
Forklaringene kulminerer med at Buddha oppsummerer hele prajñāpāramitā med «de 18 former for tomhet».
På sanskrit er de 18 formene oppgitt som:
ādhyātmaśūnyatā bahirdhāśūnyatā ādhyātmābahirdhāśūnyatā śūnyatāśūnyatā mahāśūnyatā paramārthaśūnyatā saṁskṛtaśūnyatā asaṁskṛtaśūnyatā atyantaśūnyatā anādyagraśūnyatā anapakāraśūnyatā prakṛtiśūnyatā svalakṣaṇaśūnyatā sarvadharmaśūnyatā anupalambhaśūnyatā abhāvaśūnyatā svabhāvaśūnyatā abhāvasvabhāvaśūnyatā iti। ayamucyate saṁkṣiptena prajñāpāramiteti ॥
Som i oversettelse lyder: thumb|upright|Taishakuten (Śakra) fra år 839 e.Kr., tempelet Tō-ji.
Deretter følger en rekke mantraer, deriblant dette:
Orientalisten Edward Conze (1904–1979) betraktet ordene «śruti smṛti mati gati», som en referanse til stadiene i erkjennelsen av prajñāpāramitā som i «hørt, husket, forstått og kommet frem til». Dette gjør mantraene til mnemoniske redskaper.
Mantraene Denne lille teksten inneholder en rekke mantraer; i denne forstand er det en tantrisk tekst. I den tibetanske buddhistiske kanonen finnes det to versjoner av teksten. Den første er i Degé Kangyur (Toh. 19) og befinner seg bind 34 som en del av de mindre prajñāpāramitāsūtraene (ཤེས་རབ་སྣ་ཚོགས། · shes rab sna tshogs/). Den andre befinner seg i bind 89 av Kriyatantra-avsnittet (བྱ་བའི་རྒྱུད, bya ba’i rgyud) av Degé Kangyur (Toh. 554).
Også hjertesūtraen inkorporerer elementer av både sūtra og tantra, og finnes i Degé Kangyur både som en prajñāpāramitātekst (Toh. 21) og som en tantrisk tekst (Toh. 531). Mantraet tadyathā gate gate pāragate pārasaṃgate bodhi svāhā, som finnes i hjertesūtraen, forekommer også i denne teksten på sanskrit (men ikke tibetansk og kinesisk).
Også i diamantsūtraen (Toh. 16) finner man paralleller. Etter utredningen om de 18 former for tomhet, blir teksten etterfulgt av følgende vers:
Verset finnes på sanskrit, og (i en modifisert form) på tibetansk og kinesisk. Det samme verset finnes ordrett som en konklusjon på diamantsūtraen (bind 34, folio 132.b i Degé Kangyur).
Deretter følger det to vers, både på sanskrit, tibetansk og kinesisk, som også er åpningsordene i verket En grunnleggende avhandling om middelveien (mūlamadhyamakakārikā) av Nāgārjuna (Toh 3824, folio 1.b i Degé Kangyur).
Den historiske og tekstmessige sammenhengen mellom tekstene er ikke blitt studert tilstrekkelig.
Sanskritmanuskriptet Den bevarte teksten på sanskrit er et sentral-asiatisk manuskript som ble redigert av Edward Conze i 1956 og nyutgitt av Paraśurāma Lakshmaṇa Vaidya (1891–1978) i 1961. En ny oversettelse ble utgitt av Conze i 1973.
Manuskriptet ble oppdaget på 1900-tallet i mogaogrottene i oasebyen Dūnhuáng, og kan bli sett online hos International Dunhuang Project under nummereringen «IOL Khot S 3» og «Ch.0044». Det er også oppdaget to mindre fragmenter av sūtraen i Dūnhuáng, som begge er relatert til åpnings-seksjonen.
Dateringen er usikker. Conze bemerket at den har mønstre fra den kinesiske versjonen som dateres til slutten av det 10. eller begynnelsen av det 11. århundre. Francesco Bianchini merker seg at «på tross av hva som kan synes for den uinnvidde å være enkelte arkaiske trekk, ser det ikke ut til at det er grunn til å anta en skapelsesdato før det 9. århundre».
Dette antyder en datering som er senere enn den tibetanske oversettelsen. Den tibetanske versjonen inneholder et enkelt mantra ved undervisningens konklusjon. Sanskrit-teksten, og den kinesiske oversettelsen, avsluttes med flere tilleggs-mantraer som kan være senere tilføyelser.
Oversettelsen Nedenfor følger sūtraen på sanskrit, etterfulgt av en oversettelse:
Kauśikaprajñāpāramitāsūtram | namo sarvabuddhabodhisattvebhyaḥ
evaṃ mayā śrutam | ekasmin samaye bhagavān rājagṛhe viharati sma gṛdhrakūṭe parvate mahatā bhikṣusaṃghena sārdham anekaiś ca bodhisattvaśatasahasraiḥ sarvaiḥ kumārabhūtaiḥ | tatra khalu bhagavān śakraṃ devānām indram āmantrayate sma ||
ayaṃ kauśika prajñāpāramitāyāḥ arthaḥ - prajñāpāramitā na dvayena draṣṭavyā na advayena | na nimittato na animittataḥ | na āyūhato na nirāyūhataḥ | notkṣepato na prakṣepataḥ | na saṃkleśato na asaṃkleśataḥ | na vyavadānato na avyavadānataḥ | notsargato na anutsargataḥ | na sthānato na asthānataḥ | na yogato na ayogataḥ | na saṃbandhato na asaṃbandhataḥ | na pratyayato na apratyayataḥ | na dharmato na adharmataḥ | na tathata(yā) na atathata(yā) na bhūtakoṭyā na abhūtakoṭyā (vedi)tavyā ||
evam evāyaṃ sa kauśika prajñāpāramitāyāḥ arthaḥ | tadyathā sarvadharmasamatvāt prajñāpāramitā samā | sarvadharmaviviktatvāt prajñāpāramitā viviktā | sarvadharmācalatvāt prajñāpāramitā acalā | sarvadharmāmanyatvāt prajñāpāramitā amanyatā | sarvadharmābhīrutvāt prajñāpāramitā abhīru | sarvadharmācchambhitatayā prajñāpāramitā acchambhī | sarvadharmaikarasatvāt prajñāpāramitā ekarasā | sarvadharmānutpādatvāt prajñāpāramitā anutpādā | sarvadharmānirodhatvāt prajñāpāramitā anirodhā | gaganakalpatvāt sarvadharmāṇāṃ prajñāpāramitā gaganakalpā |
rūpāparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā | evaṃ vedanāsaṃjñāsaṃskāravijñānāparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā | pṛthivīdhātvaparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā | evam abdhātu - tejodhātu - vāyudhātu - ākāśadhātu - vijñānadhātvaparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā | sumervaparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā | samudrāparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā |
vajrasamatvāt prajñāpāramitā samā | sarvadharmābhedatvāt prajñāpāramitā abhedā | sarvadharma(svabhāvā)nupalabdhitvāt prajñāpāramitā anupalabdhiḥ | sarvadharmavibhāva(nā) - samatvāt prajñāpāramitā(a)vibhāva(nā) - samā | sarvadharmaniśceṣṭatvāt prajñāpāramitā niśceṣṭā | sarvadharmācintyatvāt prajñāpāramitā acintyeti ||
evaṃ dānapāramitā - śīlapāramitā - kṣāntipāramitā - vīryapāramitā - dhyānapāramitā - prajñāpāramitātrimaṇḍalapariśuddhyaparyantatvāt prajñāpāramitā aparyantā iti ||
prajñāpāramitā ucyate yaduta aṣṭādaśaśūnyatā | tadyathā - ādhyātmaśūnyatā bahirdhāśūnyatā ādhyātmābahirdhāśūnyatā śūnyatāśūnyatā mahāśūnyatā paramā(rtha)śūnyatā saṃskṛtaśūnyatā asaṃskṛtaśūnyatā atyantaśūnyatā anādyagraśūnyatā (ana)pakāraśūnyatā prakṛtiśūnyatā svalakṣaṇaśūnyatā sarvadharmaśūnyatā anupalambhaśūnyatā abhāvaśūnyatā svabhāvaśūnyatā abhāvasvabhāvaśūnyatā iti |
ayam ucyate saṃkṣiptena prajñāpāramiteti ||
tārakā timiraṃ dīpo māyāvaśyāya budbudam | supinaṃ vidyudabhraṃ ca evaṃ draṣṭavya saṃskṛtam | iti ||
anirodham anutpādam anucchedam aśāśvatam | anekārtham anānārtham anāgamam anirgamam ||
yaḥ pratītyasamutpādaṃ prapañcopaśamaṃ śivam | deśayām āsa saṃbuddhas taṃ vande vadatāṃ varam ||