thumb|200px|Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1989

Stortingsvalget 1989 blei avholdt 11. september. Valgdeltagelsen var på 83,2 %. Dette valget var det første stortingsvalget med utjevningsmandater. Antallet stortingsrepresentanter økte dermed med åtte, til 165.

Valget førte til at Jan P. Syses regjering tiltrådte, det var en mindretallsregjering utgått fra H, Sp og KrF. Syse avløste Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Den 3. november 1990 gikk regjeringen i oppløsning da Senterpartiet med sikte på forberedelsene til den kommende EU-kampen foran folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1994 ikke lenger ønsket å sitte i regjering sammen med Høyre. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering ble deretter utnevnt.

Politikk Valgprogram

Utjevningsmandater Ordningen ble innført som et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene. Adgang til listeforbund ble avskåret, mens antallet utjevningsmandater ble holdt lavt, og fastsatt til åtte. Et partis oppslutning måtte nå sperregrensen 4% på landsbasis. Utpeking av utjevningsrepresentantene skjedde i to etapper. Først ble det beregnet antall utjevningsmandater for hvert av de partiene som var underrepresentert etter fordeling av distriktsmandater. Deretter ble det beregnet hvordan utjevningsmandatene skulle fordeles på fylkene. Reglene førte til at de største kretsene hadde størst sjanse til å få utjevningsmandatene.

Protestvalg Valget ble et protestvalg. Nesten 40% av velgerne skiftet parti eller gikk inn eller ut av hjemmesittergruppen. Anders Aune ble innvalgt fra Finnmark som den første partiløse representant siden 1918. Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg siden 1930. Høyre gjorde sitt dårligste valg siden 1973. Sosialistisk Venstreparti fikk den største oppslutningen noe venstreradikalt parti hadde oppnådd siden 1945. Fremskrittspartiet gjorde sitt beste valg siden opprettelsen i 1973.

Resultater

Nasjonalt Politisk parti Stemmetall Stemmer i prosent Endring fra 1985 Stortingsmandater Endring fra 1985Det norske Arbeiderparti 907 393 34,3 –6,5 63 –8Høyre 588 682 22,2 –8,2 37 –13Fremskrittspartiet 345 185 13,0 +9,3 22 +20Sosialistisk Venstreparti 266 782 10,1 +4,6 17 +11Kristelig Folkeparti 224 852 8,5 +0,2 14 –2Senterpartiet 171 269 6,5 –0,1 11 –1Venstre 84 740 3,2 +0,1 0 0Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet 22 126 0,8 +0,1¹ 0 0Miljøpartiet De Grønne 10 136 0,4 +0,4 0 0Stopp Innvandringen 8 963 0,3 +0,3 0 0Framtid for Finnmark 8 817 0,3 +0,3 1 +1Pensjonistpartiet 7 863 0,3 0 0 0De Liberale - Europapartiet 470 0,02 +0,02 0 0Frie Folkevalgte 320 0,01 0 0 0Totalt 2 647 604 100   165 +8 ¹ Sammenligna med sammenlagt resultat for Rød Valgallianse og Norges Kommunistiske Parti i 1985.

Valgkretsene

Mandatfordeling og endringer fra 1985

Valgkrets Ap Sp H KrF SV Frp FfF Total Østfold fylke 3 1 1* 1 2 1 1 1 1 1 1 9 1 Akershus fylke 4 1 1* 5 2* 1 3* 3 15 3 Oslo 5 5 2 1* 2 1 3 2 16 1 Hedmark fylke 5 1 1 1 8 Oppland fylke 4 1 1 1 1 1 7 Buskerud fylke 4 1 2 1 1 7 Vestfold fylke 3 2 1 1 1 1 1 1 7 Telemark fylke 2 1 1 1 1 1 1 1 1 6 Aust-Agder fylke 1 1 1 1 1 1 4 Vest-Agder fylke 2 1 1 1 1 1 5 Rogaland fylke 3 1 3* 1 2* 1 1 2 2 12 2 Hordaland fylke 5 1 4 1 2 1 3* 2 16 1 Sogn og Fjordane fylke 2 1 1 1 5 Møre og Romsdal fylke 3 1 1 2 1 2 1 1 1 1 10 Sør-Trøndelag fylke 4 1 2 1 1 1 1 1 10 Nord-Trøndelag fylke 3 1 1 1 1 1 6 Nordland fylke 5 1 1 2 1 1 2 1 1 1 12 Troms fylke 3 1 1 1 1 1 1 1 6 Finnmark fylke 2 1 1 1 1 1 1 4 Total markerer hvert av de åtte utjevningsmandatene

Se også Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker Statistisk Sentralbyrå

1989 Kategori:Valg i 1989 Kategori:1989 i Norge