Aftenposten er en norsk riksdekkende dagsavis basert i Oslo. Per 2019 var Aftenposten Norges største papiravis målt i opplag med rundt lesere av papir- og nettavisen. Aftenposten er hovedproduktet til Mediehuset Aftenposten, en del av Schibsted Norge, der Schibsted er hovedeier. Fra januar 2020 er Trine Eilertsen sjefredaktør.
Aftenposten ble grunnlagt 14. mai 1860 av Christian Schibsted som Christiania Adresseblad. Navnet ble endret til Aftenposten fra og med 1. januar året etter. Opprinnelig var avisen en ren ettermiddagsavis, men den hadde både både morgen- og ettermiddagsutgaver fra 1865.Historien sett gjennom Aften-øyne (Aften 20. desember 2012 side 21) Tradisjonelt har avisen vært regnet som konservativ, og har i dag en redaksjonell plattform som er «ideologisk forankret i et liberalkonservativt samfunnssyn».
22. november 2013 gikk Aftenposten over til en begrenset betalingsmur, i likhet med Schibsted-avisene Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.
Antall redaksjonelle medarbeidere i avisen per september 2016 var 200. Mediehuset Aftenposten hadde omkring 800 ansatte og omsatte i 2008 for millioner kroner. Avisen har redaksjonslokaler i Akersgata i Oslo sentrum. Foruten dette har avisen korrespondentkontorer i Moskva, Kyiv, Washington D.C, Brussel og Istanbul.
miniatyr|Aftenpostens forside 2. januar 1879.
Historie Avisens første navngitte redaktør var student Elling Kristoffersen. Den var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning.
Aftenposten fikk et oppsving da Schibsteds sønn, Amandus, i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han tilførte både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis.
Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble innstilt 13. april 1919, men Aftenpostens morgenutgave har vært syvdagersavis siden denne søndagsutgaven ble gjenopptatt igjen 2. desember 1990. Fra 1. januar 2023 legges søndagsutgaven ned igjen.
Andre verdenskrig og avisoppgjøret Etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 var Aftenposten en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet som et ømt punkt i avisens historie. Henry E. Endsjø var da sjefredaktør og hadde Arne Pauss Pausett og Simon Flood som redaksjonssekretærer.
Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen politiske ledere, som ble spredt til avisens abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar Josef Terboven fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.
Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen London kl. 8 én av sine to redaktører i Aftenposten, som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i Aftenposten. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i Aftenpostens stab eller ble distribuert med Aftenpostens biler.
Under avisoppgjøret etter krigen inngikk Aftenposten, som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. til statskassen.NorgesLexis oppføring om Aftenposten Til sammenligning betalte Bergens Tidende og Adresseavisen, som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn Aftenposten, henholdsvis kr. og kr. . Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.
Aftenposten tok på lederplass i 2019 et oppgjør med avisens rolle i forkant av og under andre verdenskrig.
Overtagelsen av VG Avisen Verdens Gang (VG), som ble etablert i 1945, har siden 1962 blitt trykt hos Aftenpostens trykkeri. Dette var en del av en trykkeri- og kredittavtale som ble inngått samme år. Aftenposten hadde behov for et lokale hvor de kunne plassere trykkeripressen for A-magasinet, mens VG var i en likviditetskrise og fikk som ledd i avtalen en kreditt på én million kroner. Heller ikke overgangen til tabloid i 1963 bedret VGs økonomi. I 1966 overtok Aftenpostens eiere hele avisen som betaling for utestående trykkeriregninger. Aftenpostens eiere forsøkte etter kort tid å få innsatt den senere Aftenposten-redaktøren Trygve Ramberg som ny ansvarlig redaktør i VG, men den sterke motstanden fra VGs redaksjon førte til at planene ble skrinlagt. Oppkjøpet av avisen ble likevel en forretningsmessig suksess for Aftenposten, ettersom investeringene som ble gjort i VG raskt ga avkastning i form av opplagsøkning og store overskudd.
I 1972 passerte VG konkurrenten Dagbladet i opplag og i 1981 mistet Aftenposten sin posisjon som Norges største avis til VG.
Det trykktekniske samarbeidet holdt frem etter overtakelsen. I 1976 begynte begge med offsettrykk. I 1999 ble trykkingen av Aftenposten flyttet fra Linderud til Nydalen.
Avisen lanserte sin nettavis 18. juli 1995.Slik så Aftenposten.no ut i 1995 – Aftenposten
Etter 2000 miniatyr|Aftenposten flyttet i 2003 til Posthuset i Oslo – og i 2014 derfra tilbake til Akersgata igjen.
Morgenutgaven I september 2003 ble formatet på deler av morgenutgaven endret fra fullformat til tabloid. Den nye tabloiddelen het idag, og var ment å skulle være et hendig supplement til avisens hoveddel, som kunne leses for eksempel på trikken. Den inneholdt et énsides nyhetssammendrag, kulturstoff og TV-program.
Fra 2. januar 2005 kom morgennummeret i sin helhet i tabloid (med unntak av fredagens A-magasin). Avisen kom i tre faste seksjoner: en hoveddel med nyheter og sport, en kulturdel som også omfatter lederartikler, kronikker og debattstoff, og en økonomidel på hverdager. Én gang i uken var det en egen boligseksjon, og på lørdager en featuredel, Fri. Med denne omleggingen fulgte en omorganisering og modernisering av hele avisen, noe som var en medvirkende årsak til at avisens opplagstall økte med nesten 3000 eksemplarer i 2005.
Fra april 2019 kommer Aftenposten i én del bortsett fra fredag og lørdag – når en ser bort fra reklamebilag. Fredag utkommer A-magasinet i tillegg til hoveddelen, lørdag utkommer hoveddelen, et lørdagsbilag og en boligseksjon.Aftenposten, 2. april 2019, side 31
Aftenutgaven Aftenposten var i nyere tid eneste norske avis med to daglige utgaver.Historien sett gjennom Aften-øyne (Aften 20. desember 2012 side 20) Morgenutgaven er gitt en riksdekkende profil, mens aftenutgaven, Aftenposten Aften, fra 1. februar 2006 kun kalt Aften, hovedsakelig inneholdt lokale Oslo-nyheter. Frem til mai 2009 ble aftenutgaven gitt ut hverdager unntatt lørdager, men fra mai 2009 utkom Aften tre ganger i uken, på tirsdag, onsdag og torsdag.
Siste utgave av Aften som egen avis kom ut torsdag 20. desember 2012. Fra januar 2013 har Aftenposten en egen del med lokale nyheter på tirsdager, onsdager og torsdager. I januar 2013 startet Aftenposten også en ny gratisavis for osloområdet, kalt Osloby, som vil distribueres til de fleste husstander i Oslo, Asker og Bærum (ca. 75 % dekning) på torsdager.Vi kommer til frokost (Aften 20. desember 2012 side 2) Aften ble sommeren 2007Aften blir morgenavis (kampanje.com 22.03.2007), Aften overlever (kampanje.com 1. august 2007) og i juli 2012 utgitt som vedlegg til morgenavisen.
Til november 1990 utkom Aftenpostens Aften også på lørdager, i tabloidformat. Tabloidutgaven ble fra 1990 flyttet til fredager i forbindelse med relanseringen av morgenavisen på søndager. Fra 2. januar 1997 ble alle ukens utgivelser trykt i tabloidformat.
I januar 2006 begynte Aftenposten å distribuere aftenutgaven gratis til alle husstander i Oslo, Asker, Bærum og Follo på onsdager, med et opplag på cirka aviser. Fra mars ble denne utgaven trykt i forskjellige utgaver med tilpassede annonser.
I april 2006 ble Aften enda mer lokalt orientert da torsdagsutgaven ble delt i fire lokale utgaver,Aften på leirføtter (mediebedriftene.no november 2008) en for sentrumsbydelene, en for Oslo vest, en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør, med lokale nyheter og annet stoff.
Aften satset videre på lokalsatsingen i 2007, med åtte lokale utgaver på onsdager: Én for Asker og Bærum, en for sentrumsbydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, Frogner og St. Hanshaugen (kalt «Midt i byen»), to for Oslo vest (Ullern og Vestre Aker samt Nordre Aker og Sagene), en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør,Lokal Aften tilbake 19. august med lokale nyheter og annet stoff. Sentrumsutgaven ble distribuert i Follo og Romerike.Nettprat med Aften-redaktør Hilde Haugsgjerd 10. januar 2008 I januar 2012 ble disse utgavene erstattet av bilaget «Bedre by» på onsdager.
Aften var i første kvartal i 2008 Norges tredje største papiravis, målt i opplag.Aften større enn Dagbladet av Redaksjonen, Kampanje, Kampanje.com 18. juni 2008 – Arkivert versjon Aften som papiravis ble lagt ned i 2012. 12. februar 2024 klokken 15.00 gjenoppstår Aften som e-avis med 12–16 ferske avissider. Aftenposten blir dermed den eneste avis i Norden som tilbyr leserne to redigerte e-aviser i døgnet, ifølge Aftenposten 2. februar 2024.
Undersøkende journalistikk Aftenposten avslørte i 2005 det som skulle bli den største korrupsjonssaken i Norge til da, den såkalte Vannverkssaken på Romerrike. Tidligere vannverkssjef Ivar Thorer Henriksen ble senere dømt til 7,5 års fengsel for korrupsjon og økonomisk utroskap. Det ble anslått at vannverkssjefen og hans nettverk hadde beriket seg med over 100 millioner kroner fra fellesskapet. Saken fikk i 2010 prisen «Tidenes Skup» og ble omtalt som den største norske journalistiske avsløringen de siste 20 årene.
Aftenposten har i flere omganger vært med i internasjonale graveprosjekter som fokuserer på skattesvindel og økonomisk kriminalitet, blant annet Swiss Leaks og Panama Papers.
Avisen fikk i 2010 tilgang til de omstridte Wikileaks-dokumentene.
I 2014 brukte Aftenposten måleutstyr for å avsløre hvordan Stortinget og regjeringskontorer i Oslo blir overvåket med falske basestasjoner. PST avviste dette og henla senere saken etter en tids etterforskning.
I 2018 og 2019 avslørte Aftenposten at stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal og Mazyar Keshvari hadde levert falske reiseregninger til Stortinget. Begge ble straffeforfulgt for grovt bedrageri.
Andre utgivelser Papirmagasiner Avisen har siden 1927 gitt ut A-magasinet, som fra 2005 følger med morgenutgaven hver fredag. Som følge av papirmangel under krigen stanset utgivelsen i 1944. Magasinet kom igjen ut i 1963, men utgivelsen ble nedlagt i 1993, denne gangen som en del av kostnadskutt i avisen. A-magasinet ble relansert fredag 21. oktober 2005, som innstikk til fredagavisen.
I 1890 ble Ukens Nytt etablert med tre ukentlige utgaver spesielt beregnet for lesere i utlandet og utenfor Oslo. Senere etablerte avisen også de faste bilagene Lørdagsbilaget og Radiobladet.
Avisen har siden 1936, med unntak av krigsårene 1940–1945, utgitt årsleksikonet Hvem Hva Hvor, der foregående års viktigste hendelser omtales.