New York Giants er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i storbyområdet New York. Giants konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC East-divisjonen. Laget spiller hjemmekamper i MetLife Stadium i East Rutherford, New Jersey, som de deler med New York Jets. Giants holder treningsleir om sommeren i Quest Diagnostics Training Center i Meadowlands Sports Complex.
Giants var ett av fem lag som ble med i NFL i 1925, og er et av det eneste av de fem som fremdeles eksisterer, samt ligaens eldste lag i nordøstlige USA. Laget er nummer tre blant NFL-lagene med åtte NFL-titler: fire før Super Bowl-perioden (1927, 1934, 1938 og 1956) og fire siden (XXI (1986), XXV (1990), XLII (2007), og XLVI (2011)), og har spilt i flere ligamesterskap enn noen andre lag, med 19 kamper. Det er kun Green Bay Packers (13) og Chicago Bears (9) som har flere titler. I løpet av sin historie har Giants fått 29 spillere i Pro Football Hall of Fame, inkludert NFL Most Valuable Player (MVP)-vinnerne Mel Hein, Frank Gifford, Y.A. Tittle, og Lawrence Taylor.
For å skilles fra det profesjonelle baseballaget med samme navn ble fotballaget stiftet som "New York National League Football Company, Inc." i 1929 og endret til "New York Football Giants, Inc." i 1937. Til tross for at baseballaget flyttet til San Francisco etter 1957-sesongen fortsatte fotballaget å bruke "New York Football Giants, Inc." som sitt bedriftsnavn, og refereres ofte til som "New York Football Giants" av tilhengere og kommentatorer. Laget har også fått flere kallenavn, inkludert "Big Blue", "G-Men" og "Jints", som ofte brukes av New York Post og New York Daily News, og stammer fra baseballaget da de var basert i New York. Laget refereres også av og til som "Big Blue Wrecking Crew" selv om kallenavnet originalt refererte til Giants sitt forsvar på 80- og tidlig 90-tall.
Lagets rivalisering med Philadelphia Eagles er det eldste i NFC East, stammer tilbake til 1933, og har blitt kalt for det beste i NFL i det 21. århundre.
Historie
Mara-familien (1925–1990) Giants spilte sin første kamp borte mot All-New Britain den 4. oktober 1925. De vant kampen 26-0 foran 10 000 tilskuere. Giants hadde en vellykket første sesong og avsluttet 8-4.
Earl Potteiger-årene (1927–1928) NFL-mestere (1927) I Giants’ tredje sesong avsluttet laget med det beste sammenlagtresultatet i ligaen, 11-1-1, og fikk sin første NFL-tittel. Etter en skuffende fjerde sesong () kjøpte eieren Mara opp hele spillerstallen til Detroit Wolverine, i hovedsak for å plukke opp quarterback Benny Friedman, og samlet de to lagene under Giants-navnet.
I var det fremdeles mye tvil om kvaliteten på profesjonelle kamper, hvor mange mente at college-spillerne var mer intense enn de profesjonelle. I desember 1930 spilte Giants mot et All Stars-lag fra Notre Dame i Polo Grounds for å samle inn penger til de arbeidsløse i New York City. Det var også en mulighet for å vise at profesjonell football var mer prestisjefylt en college football. Knute Rockne samlet sammen sine Four Horsemen sammen med stjerner fra mesterskapslaget i 1924 og fortalte dem at de skulle score tidlig og så forsvare. Rockne, i likhet med folk flest, hadde lave forventninger til det profesjonelle laget og forventet en enkel seier.Neft, Cohen, and Korch. s. 83 Kampen var derimot ensidig fra begynnelsen av, hvor Friedman rushet inn to touchdowns for Giants og Hap Moran kastet for en tredje. Notre Dame scoret ikke, og da kampen var over fortalte Rockne laget sitt at "That was the greatest football machine I ever saw. I am glad none of you got hurt." Kampen samlet inn $100 000 for de hjemløse, og blir fortsatt referert til som å ha legitimert profesjonell amerikansk fotball for kritikerne. Det var også den siste kampen Rockne var med i; han døde i en flyulykke 31. mars 1931.
Steve Owen-årene (1931-1953) Over 16 år mellom 1931 og 1947 kvalifiserte Giants seg til mesterskapskampen 8 ganger, hvor de vant to. I denne perioden var Giants ledet av fremtidig Hall of Famer Steve Owen, og hadde fremtidige Hall of Famere Mel Hein, Red Badgro og Tuffy Leemans i spillerstallen. I -sesongen møtte Giants Chicago Bears i NFL Championship Game, hvor de tapte 23–21. thumb|New York Giants i 1934 thumb|160px|left|Al Blozis, tackle for Giants, døde i andre verdenskrig. Ifølge Mel Hein, "If he hadn't been killed, he could have been the greatest tackle who ever played football."
NFL-mestere (1934) Det kjente "Sneakers Game" ble spilt i denne periode, da Giants slo Chicago Bears på en isete bane i NFL Championship Game 1934, mens de brukte joggesko for bedre fotfeste. Laget nådde igjen tittelkampen neste år, men tapte da 26–7 mot Detroit Lions.
NFL-mestere (1938) I vant de sitt tredje mesterskap da de slo Green Bay Packers 23–17. Lagene møttes igjen i tittelkampen året etter, i -sesongen, hvor Packers vant 27–0.
I ble Giants rangert som det beste forsvaret i NFLs historie, "...a truly awesome unit". De slapp bare inn 7,5 poeng per kamp (en rekord som fremdeles står i dag) og slapp ikke inn noen poeng mot fem av sine ti motstandere, men tapte 14-5 mot Green Bay Packers i NFL Championship Game 1944. Det kjente "Sneakers Game" ble spilt i denne periode, da Giants slo Chicago Bears på en isete bane i NFL Championship Game 1934, mens de brukte joggesko for bedre fotfeste. Giants spilte mot Detroit Lions i en kamp som endte 0-0 den 7. november 1943.McDonough, W. et al. "75 Seasons: The Complete Story of the National Football League 1920-1995," Turner Publishing, Inc. and National Football League Properties, Atlanta, s. 86 (1994)The Detroit Free Press, 8.november 1943, s. 14The New York Times, 8. november 1943, s. 22 Til dags dato har ingen NFL-kamper avsluttet uavgjort uten noen poeng. Giants hadde mye suksess fra slutten av 30-tallet til USA gikk inn i andre verdenskrig.
Jim Lee Howell-årene (1954–1960) NFL-mestere (1956) Giants vant ikke en ny tittel før i 1956, lagets første år i Yankee Stadium i The Bronx. Med hjelp fra fremtidige Hall of Famere som running back Frank Gifford, linebacker Sam huff og offensive tackle Roosevelt Brown samt all-pro running back Alex Webster samt fremtidige trenere i Hall of Fame, offensive coach Vince Lombardi og defensive coach Tom Landry sikret Giants tittelen. Fra 1958 til 1963 nådde Giants NFL Championship fem ganger, men tapte hver gang. Kampen mellom Giants og Baltimore Colts i NFL Championship Game 1958 har blitt sett på som et avgjørende øyeblikk i NFLs historie.Neft, Cohen, and Korch. s. 272 Kampen, som Giants tapte 23-17 etter ekstraomganger, har blitt kalt "The Greatest Game Ever Played" og blir sett på som et av de viktigste øyeblikkene for NFLs voksende popularitet. Det neste året tapte de mot Colts i mesterskapskampen igjen, 31-16, etter å ha ledet 9-4 ved begynnelsen av fjerde kvarter. thumb|287x287px|Frank Gifford, halfback og wide receiver for Giants fra 1952 til 1960 og igjen fra 1962 til 1964, ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1977 thumb|upright=1.05|Giants spilte i Yankee Stadium (1956–1973) i The Bronx
Allie Sherman-årene (1961–1968) I 1961 og 1962 møtte Giants Green Bay Packers i mesterskapskampen, hvor Giants tapte henholdsvis 37-0 og 16-7. I 1963, under MVP quarterback Y.A. Tittle, som satte en NFL-rekord på 36 touchdown-pasninger den sesongen, møtte Giant Bears i NFL Championship, hvor de tapte for tredje gang på rad, og femte på seks år, mot Bears, 14-10.
Fra 1964 til 1978 hadde Giants bare to positive sesonger, og nådde ikke sluttspillet en eneste gang. Spillere som Tittle og Gifford nådde midten av 30-årene, og laget gikk fort nedover, til et sammenlagtresultat på 2-10-2 i . Den neste sesongen klatret de til 7-7, før de igjen falt til 1-12-1, ligaens dårligste resultat, og slapp inn over 500 poeng i . Under sesongoppkjøringen før -sesongen tapte Giants sin første kamp mot New York Jets 37-14 foran 70 874 tilskuere i Yale Bowl i New Haven, Connecticut. Etter kampen ble hovedtrener Allie Sherman sparket av Wellington Mara, og erstatt han med tidligere fullback for Giants, Alex Webster.Whittingham. s. 151
I plukket laget opp quarterback Fran Tarkenton fra Minnesota Vikings. Til tross for flere respektable sesonger med Tarkenton som startende quarterback, inkludert 7-7 i 1967 og 9-5 i , ble han byttet tilbake til Vikings etter at Giants avsluttet -sesongen 4-10. Tarkenton ledet så Vikings til tre Super Bowls, og fikk en plass i Pro Football Hall of Fame, mens Giants gikk gjennom en av de dårligste periodene i sin historie, med kun 23 seiere mellom 1973 og 1979. Før -sesongen prøvde Giants å forbedre sitt svake angrep ved å erstatte da pensjonerte running back Ron Johnson med fremtidig Hall of Famer fullback Larry Csonka, men Csonka tilbragte mye av sine tre sesonger med New York på sidelinjen med skader.
Giants fikk spille sine hjemmekamper i Yale Bowl i New Haven i 1973 og 1974, og i Shea Stadium (hjemmebane for Mets) i 1975, mens Yankee Stadium ble renovert. De flyttet etter hvert inn i sitt nå moderne stadion i 1976, da de flyttet inn i Giants Stadium i Meadowlands i East Rutherford, New Jersey. Et av Giants sine verste øyeblikk i perioden var "The Miracle at the Meadowlands", som skjedde i 1978. Mens Giants prøvde å hale ut tiden og sikre en seier mot Philadelphia Eagles, bestemte offensive coordinator Bob Gibson seg for å gå med et running play som resulterte i "The Fumble" av quarterback Joe Pisarcik som ble returned for en touchdown av Herman Edwards som sikret seieren for Eagles. thumb|Giants Stadium var lagets hjemmebane fra 1976 til 2009 Giants sin administrative side ble komplisert av en feide mellom Wellington Mara og hans nevø Tim Mara. Jack Mara døde i 1965 og overlot sin andel av laget til sønnen Tim. Wellington og Tims personlige stil og visjoner for klubben kolliderte, og de to sluttet eventuelt å snakke med hverandre. Kommissær Rozelle blandet seg og utpekte en nøytral general manager, George Young, som hjalp klubben. Feiden forsvant ikke før 20. februar 1991, da Tim Mara solgte sine andeler til Preston Robert Tisch.
I tok Giants steg som etter hvert ville lede dem til toppen av NFL igjen. De draftet quarterback Phil Sims i 1979, og linebacker Lawrence Taylor i 1981. I vant Taylor NFLs Defensive Rookie of the Year og Defensive Player of the Year, og Giants nådde sluttspillet for første gang siden 1963. Lagets linebackere i perioden fikk kallenavnet "the Crunch Bunch". Etter -sesongen som var forkortet av en spillerstreik, hvor Giants avsluttet 4-5, sluttet hovedtrener Ray Perkins for å ta over samme stilling ved University of Alabama. Han ble erstattet av lagets defensive coordinator, Bill Parcells.
Bill Parcells-årene (1983–1990) I ble Bill Parcells forfremmet til hovedtrener fra defensive coordinator. En av hans første handlinger var å endre lagets startende quarterback, da han plasserte Phil Simms på benken og erstattet han med Scott Brunner, som hadde gått 4-5 da han startet kamper for laget i den siste sesongen. Parcells degraderte Simms til tredje reserve, og gjorde Jeff Rutledge til Brunners reserve. Parcells sa senere at dette var et feilsteg og at han betalte dyrt for de da laget gikk 3-12-1 og Parcells nesten fikk sparken.
I offseason ble Brunner frigitt og Simms flyttet til startende quarterback. Med Simms vant Giants ni kamper og nådde sluttspillet. De slo Los Angeles Rams i Wild Card-runden, men falt mot San Francisco 49ers 21-10 i divisjonsrunden.
Super Bowl XXI-mestere (1986) thumb|206x206px|Phil Simms, Giants’ quarterback fra 1979 til 1993, ble utnevnt til MVP i Super Bowl XXI thumb|287x287px|Linebacker Lawrence Taylor spilte for Giants fra 1981 til 1993 og ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1999