Sykkeltyvene (originaltittel: Ladri di biciclette) er en italiensk dramafilm fra 1948 regissert av Vittorio De Sica. Filmen følger skjebnen til en mann, Antonio, og hans sønn i etterkrigstidens Roma. Han er avhengig av en sykkel for å ha jobb og når den blir stjålet blir han desperat. Filmen er basert på en bok fra 1946 av Luigi Bartolini. Rollen som faren spilles av Lamberto Maggiorani, mens sønnen spilles av Enzo Staiola.

Sykkeltyvene er viden blitt omtalt som en av de beste filmene i verden, blant annet ved en avstemning hos British Film Institute i 1952. Den regnes som et sentralt verk innen neorealisme og omtales til dels som et mesterverk. Til tross for bruken av amatørskuespillere og autentiske opptakssteder, er den en fiksjonsfilm med en klar dramaturgi og klassisk stiliserende fotografi og musikkbruk. Filmen har en realistisk stil som er rik på presise detaljer.

Den ble belønnet med æresprisen under Oscar-utdelingen i 1950 (senere omdøpt til Oscar for beste fremmedspråklige film). I tillegg vant den Golden Globe for beste utenlandske film, BAFTA for beste film og Bodilprisen i klassen beste europeiske film. Den ble tildelt Sølvbåndet (Nastro d'Argento) i syv kategorier, blant annet for beste film og beste regi. Andre Bazin omtalte den som en kommunistfilm, men den ble ikke oppfattet slik i USA.

Den hadde norsk kinopremiere den 11. mars 1950.

Handling miniatyr|venstre|Far og sønn på leting etter sykkelen Filmen forteller historien som Antonio Ricci, en arbeidsløs mann som blir tilbudt jobb som plakatklistrer i etterkrigstidens Roma. For å få jobben må han imidlertid ha en sykkel, og derfor selger hans kone Maria sengetøyet deres for å skaffe de nødvendige pengene. De får nok penger til å kjøpe ut sykkelen fra pantehandleren, og Antonio er lykkelig for å endelig få seg jobb. Sykkelen hans blir imidlertid stjålet mens han henger opp en plakat og han strever forgjeves sammen med sønnen Bruno for å finne den igjen.

Når han finner tyven (en ung gutt i dennes nabolag) forteller politiet at han har en tynn sak siden han hverken tok tyven på fersk gjerning eller har navngitte vitner. De forteller videre at folk i tyvens nabolag mest sannsynlig er villig til å gi ham alibi. Fortvilet må de resignere og forlate området, til spottende tilrop fra folk i tyvens nabolag.

I desperasjon forsøker han selv å stjele en sykkel.

Om filmen Filmens miljøskildringer Sykkeltyvene gir en sosial kritikk av det italienske samfunnet og den sosiale nød som skaper tyver av hederlige arbeidere. Filmens pessimisme og bitterhet er et resultat av det bristende framtidshåpet. Lite hadde skjedd i det "nye" Italia, nøden var den samme som under fascismen. Det samfunnet som beskrives er et nødens og fattigdommens samfunn, et sted der alle sloss mot alle og der de institusjoner Ricci besøker for å få hjelp avviser ham.

Filmens hovedhandling er innspilt i Romas bydel Val Melaina.

Anmelderne Sykkeltyvene ble svært godt mottatt av anmelderne. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert kalte den et mesterverk. Det britiske filmmagasinet Sight & Sound kåret den i 1952 (magasinets første avstemning) til tidenes beste film. I en avstemning i samme magasin i 2002 over "Director's Top Ten Poll" havnet den på en 6. plass. Det britiske filmmagasinet Empire kåret den i 2019 på en 4. plass over de 100 beste ikke-engelskspråklige filmene.

Den er oppført i boka 1001 filmer du må se før du dør, fra 2003.

VGs beskrev den som et «ukunstlet verk som alle ville forstå».B.F., «Sykkeltyvene»——se den! i VG den 24. mars 1950.

Analyser Filmen tematisere den sosiale nøden som skapte tyver av hederlige arbeidere. Tittelen omtaler med hensikt tyver i flertall og mannen som stjeler Antonios sykkel var enda fattigere og selv et offer for nøden. Antonio fremstilles uten klassebevissthet og politisk engasjement. Filmen regnes også som kritikk av den glamorøse amerikanske filmen som oversvømmet Italia på den tiden: Antonio klistrer filmplakater med stjernen Rita Hayworth. Filmen utmerker seg med fin fremstilling av relasjonen mellom far og sønn.

Medvirkende (utvalg) Lamberto Maggiorani – Antonio Ricci Enzo Staiola – Bruno Ricci Lianella Carell – Maria Ricci Vittorio Antonucci – tyven Gino Saltamerenda – Baiocco Giulio Chiari – tiggeren

Galleri

Litteratur Iversen, Gunnar (2007), Sykkeltyvene og den italienske neorealismen, Norsk filmklubbforbund,

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Filmer fra 1948 Kategori:Italienske dramafilmer Kategori:Filmer lagt til Roma Kategori:Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film Kategori:Oscar-vinnere (fremmedspråklige film) Kategori:BAFTA-vinnende filmer Kategori:Sort-hvitt-filmer Kategori:Italienskspråklige filmer