thumb|Drogesamling fra Svaneapoteket i Bergen thumb|Blodigler En droge (fra nederlandsk droog tørrLindgren, John, Läkemedelsnamn Ordförklaring och historik, Berlingska Boktryckeriet Lund 1918 side 71) er en lite bearbeidet råvare fra plante- mineral- eller dyreriket, beregnet til medisinsk bruk.Drogenavn I videre betydning brukes betegnelsen om alle naturstoffer både organiske og uorganiske som brukes som legemidler.Lindgren, 1918 side 71 Se også: Waaseth, Marit: Naturlegemiddler, Omsetning og lovgiving Masteroppgave i farmasi Tromsø 2004 pdf Med en droge menes et plante- eller dyremateriale anvendt i en medisinsk hensikt. En droge, eller en tilberedning av denne, betraktes som en virksom bestanddel i sin helhet enten det aktive prinsipp er kjent eller ei. Urter er droger fra planteriket og er legemidler så fremt de ikke er merket H (handelsvare) i Urtelisten.
Med legemidler forstås stoffer, droger eller preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.Legemiddellisten En rekke urter er klassifisert ut fra giftighet og virkningen av innholdsstoffene. «Urtelisten» deler disse i tre kategorier: de som regnes som legemidler og er reseptpliktige («LR»),de som regnes som legemidler og er reseptfrie («L»), de som ikke regnes som legemidler og kan selges som handelsvarer uavhengig av legemiddelloven («H»).10.7 Legemidler, naturpreparater m.v.
I denne definisjonen vil ikke krydder være en droge. I praksis brukes imidlertid begrepet droge også om krydder, fett, stivelse o. a. De aller fleste droger kommer fra planter og er oftest tørkede plantedeler. De kan også være mer eller mindre flytende sekreter. Droger har en kompleks og delvis varierende kjemisk sammensetning. Droger fra mineralriket er blitt erstattet med kjemiske stoffer som blir fremstilt kunstig. Et eksempel på en droge fra mineralriket er pimpstein, Lapis pumicis. Droger fra dyreriket kan være hele insekter eller deler av insekter. Det kan også produkter utvunnet av dyr. Eksempler på slike droger er: Spansk flue, ullfett, Adeps lanae og talg, Sebum.
Drogenavn Droger har ofte latinske navn. Navnet forteller hvilken planteart det er og hvilke deler av planten som er brukt. Navnet kan også gi opplysninger om drogens form og farge. Plantens latinske arts- eller slektsnavn skrives i genitiv, mens det latinske navnet for plantedelen skrives i nominativ.
De typiske drogene er deler av planter, organdroger:
bulbusløk cortexbark, kan være bark fra både røtter, greiner og stammerflosblomst, enkeltblomster eller hele blomsterstanderfolium blad, de grønne bladene, uten stilkerfructus frukt, består av frø, omgitt av fruktveggherba urt, hele urtens overjordiske deler, uten rotlignum ved, fra greiner og stammer, kan være med eller helst uten barkpericarpium fruktskallradix rotrhizomarotstokksemen frø
Droger kan også være sekreter eller produkter utvunnet fra vekster. Slike stoffer kalles ofte naturprodukter. De er mye mer ensartede i sammensetning enn organdrogene. De har ikke ett innholdsstoff, men består gjerne av mange lignende stoffer, og sammensetningen varierer lite fra gang til gang.
aetheroleumeterisk olje, en blanding av lettflyktige stoffer, som lukteramylumstivelsebalsamumbalsam, en løsning av harpiks i eterisk oljegummigummi, inntørket sekret, utskilt av planteroleumolje, fet oljepyreoleumtjæreresinaharpiks
Innholdstoffer i droger Omtrent halvparten av de legemidlene som selges på apotek har stoffer som helt eller delvis kommer fra naturen. Grunnen til bruken av droger, er selvfølgelig at de inneholder stoffer som har fysiologiske virkninger både på mennesker og dyr. Enkelte stoffer kan være vanskelig å få ut av drogen, eller drogen inneholder en blanding av stoffer som en ønsker. Det kan være mange grunner til at en ønsker å bruke drogen eller lage uttrekk av den, i stedet for å bruke enkeltstoffer. Vi vet ganske mye om innholdstoffene i droger og hvilken virkning de har. Nye analysemetoder kan påvise flere stoffer i kjente droger og med det forklare gammel bruk, for eksempel i folkemedisinen. Men resultatet av en moderne analyse kan også være at tradisjonell bruk ikke kunne ha noe for seg. Det oppdages stadig nye stoffer, ikke minst fordi en også undersøker hittil ukjente planter.
En har lenge lurt på hvorfor plantene inneholder så utrolig mange forskjellige stoffer og hvilke funksjoner de skulle ha i plantene. Nå vet man at mange av disse stoffene er svært viktige for plantene. De er med på å regulere veksten, beskytte mot bakterier og insektangrep. Bitre og vonde stoffer kan hindre at plantene blir spist av dyr og liknende.
Karbohydrater Karbohydrater er stoffer som er bygd opp av sukkermolekyler. De er viktige næringsmidler og byggestoffer både for planter, mennesker og dyr. Hit hører enkle sukker som glukose, fruktose og sukrose (farin) og sammensatte forbindelser som stivelse og cellulose. I planteriket finnes en gruppe vi kaller gummi og slim. Det er kompliserte karbohydrater med den egenskap at de sveller i vann og lager viskøse løsninger. Slike stoffer brukes som tykningsmidler (tragant, pektin og akasiagummi). som avførende midler (linfrø, loppefrø og fiber) og i hostesafter (altearot). I den senere tid har forskning vist at spesielle karbohydrater er viktige blant annet for sårheling og for immunforsvaret. Glykosid er et ord som henges på andre navn; det betyr at det er et stoff som inneholder en sukkerforbindelse. Eksempel er hjerteglykosid. Forbindelser med navn som ender på -oider, for eksempel flavonoider, viser også at det er en sukkerforbindelse. De aller fleste stoffer i planter er knyttet sammen med et eller flere ulike typer sukkermolekyler. Det øker stoffenes vannløselighet.
Fett og fete oljer Fett og fete oljer er en stoffgruppe som er mye omtalt den senere tid. Slike stoffer finnes både hos planter og dyr. De er en form for opplagsnæring og forekommer derfor ofte i frø og frukt hos planter, i eget fettvev og lever hos dyr. Fettet utvinnes ved at plantematerialet først deles opp. Så presses fettet ut, med eller uten oppvarming. Den fineste oljen fås gjerne ved kaldpressing. Som eksempel fås den fineste olivenoljen kalt “jomfruolje”, i den første kalde pressingen. Dyrefett utvinnes gjerne ved smelting. Oftest må det utvunnede råfettet eller råoljen renses videre.
Fett deles i mettet og umettet fett. jo mer umettet fettet er, jo lavere er smeltepunktet og jo mer utsatt er det for harskning. Generelt er plantefett mer umettet enn dyrefett. Plantefett fra tropiske vekster er ganske mettet (kokossmør), mens dyrefett fra kalde strøk kan være ganske umettet (fiskefett og tran). Matvarer med fett, som frø, nøtter, kjøtt og fisk er viktige næringsmidler for mennesker. Fett i form av oljer (olivenolje, soyaolje) og margarin brukes i matlagningen.
Fett og oljer har sin aller viktigste anvendelse som næringsmiddel, men de brukes også som råstoff i såpe- og malingsindustrien.
På apoteket er slike stoffer viktigst som hjelpestoff i salver, kremer og stikkpiller (hardfett, jordnøttolje, mandelolje). Enkelte oljer brukes også som legemiddel, f or eksempel tran, hvetekimolje, ricinus- eller lakserolje.
Voks Voks er et slags fettstoff i fast form som er særlig vannavstøtende. Voks dekker hår, ull og pels, fuglens fjærdrakt og plantenes bladoverflate. På apoteket brukes ullfett utvunnet av saueullen, gul og hvit voks fra bikubene og karnaubavoks fra en palme i Brasil. Voks anvendes i salveblandinger, men kan også ha teknisk bruk. Gul voks brukes til bartevoks, polering av treverk og til honninglys til jul.
Flavonoider Flavonoider er en stoffgruppe som finnes i alle planter og som gir fine farger hos noen dyr. En kjenner over 200 ulike typer som deles inn i mange kjemiske grupper. Det spesielle med disse stoffene er at de er ganske vannløselige og at mange av dem er fargestoffer. Flavonoider er de gule fargestoffene hos ringblomst, de røde og blå fargene hos blåbær, den gule fargen i te og den rosa fargen på flamingoer. Enkelte flavonoider har også interessante virkninger på kroppen vår, som å øke blodgjennomstrømmingen i hjerte og perifere blodkar, ha krampeløsende virkning og som antioksidanter.
Garvestoffer Garvestoffer finnes det også mer eller mindre av i alle vekster. Slike stoffer kan brukes til garving av dyrehuder til lær. Garvestoffer danner vannuløselige forbindelser med proteiner i huden, og læret blir vanntett. I munnen gir garvestoffer en sammensnerpende, tørr følelse, en astringerende virkning. Dette skyldes at garvestoffene reagerer med proteinforbindelser i munnhulen, og det dannes en lite gjennomtrengelig hinne. Denne kan beskytte mot ytre påvirkning, for eksempel fra bakterier. Den samme reaksjonen kan en få på hud og i slimhinner i tarmen.
Terpener Terpener er stoffer som er bygd opp av enheter med fem karbonatomer, såkalte isoprenmolekyler. Etter hvor store molekyler som dannes, får de svært forskjellige fysikalske og medisinske egenskaper. Monoterpener består av 2 isoprenenheter (10C-atomer). De er forholdsvis små og lite vannløslige molekyler, og de er derfor lettflyktige stoffer. I tillegg påvirker mange av dem lukte- og smakssansen. Seskviterpener består av 3 isoprenenheter (15C.atomer), mens diterpener er dannet av 4 isoprenenheter (20C- atomer). Tripener er en gruppe fettaktige forbindelser. Eksempel på tetraterpener 40C-atomer) er karotener (bl.a i gulrøtter) som er guloransje fargestoffer og antioksidanter.
Eteriske oljer Eteriske oljer er flytende og for det meste fargeløse eller svakt gule stoffer. På engelsk heter de volatile (=flyktige) eller essential oils. Et gammelt navn på eterisk olje er eterolje, med eter menes her atmosfæren, lufta. De består av en av mange (opptil 100) mono- og seskviterpener. Disse stoffene er lettflyktige, det vil si de har lett for å fordampe ved vanlig temperatur. Ved tilgang på luft, vil de eteriske oljene oksideres og endre farge, bli mer viskøse og lukten vil forandres.
Plantene lagrer de eteriske oljene i spesielle oljerom, sekretganger eller i kjertelhår. De kan finnes i blomst (rosenolje), i ved (f.eks furuolje) og i fruktskall (sitronolje), men helst kjennes de fra alle krydderurtene. Det er de eteriske oljene som er de viktigste smaks- og luktstoffene i mat, medisiner og parfymer. Enkelte av innholdsstoffene i de eteriske oljene er rensfremstilt, f.eks. kamfer, mentol, tymol og eugnol.
De eteriske oljene er svært lite løselig i vann, men derimot lett løselig i alkohol, fett og oljer. Aromatiske vann lages ved å løse maksimalmengde eterisk olje i vann. Eksempel på slike er rosenvann og peppermyntevann. Eau de Cologne er eksempel på sprituttrekk. Et forholdsvis nytt bruksområde for eteriske oljer er aromaterapi. Da blandes oljene ut i en fet olje, ofte mandelolje, og masseres inn i huden. Eteriske oljer kan virke hundirriterende og bør ikke brukes ublandet rett på hud.
Steroider Steroider er avledet av trioterpener. Kjønnshormoner, kolesterol og D-vitaminer er steroidforbindelser.
Saponiner Saponiner kan være et trioterpen eller et steroid bundet til sukker, altså glykosider. Det spesielle med slike stoffer er st de skummer i vann (sapo = såpe) og oftest har bitter smak. Uttrekk av saponindrogene lakris og senega brukes i hostesafter.
Alkaloider Alkaloider er stoffer som inneholder nitrogen og er mer eller mindre giftige. De virker spesielt på nervesystemet. I denne gruppen finnes mange viktige, sterktvirkende legemidler, som morfin, kodein, efedrin, kinin og koffein. Narkotika som kokain og heroin er også alkaloider. Legemidler som er alkaloider utvinnes oftest fra plantemateriale. Droger med innhold av alkaloider er reseptpliktige.
Bruksområder Krydder og smaksdroger Dette er en stor gruppe droger. Blant disse er gamle medisinske droger, krydderurter fra Middelhavet, julekrydder og smakstoffer i legemidler.