thumb|right|300px|Universitetet i Wrocław sett fra elven Odra Universitetet i Wrocław (polsk: Uniwersytet Wrocławski) er en av 35 høyskoler i Wrocław i Polen. Det åpnet i sin nåværende form i 1945. sDet var en etterfølger etter Schlesische Friedrich-Wilhelms-Universität zu Breslau (kort Universität Breslau) av 1811, som gikk direkte tilbake til høyskolen Leopoldina, grunnlagt i 1702. Universitetet består av ti fakulteter, og institusjonen har omkring 40 000 studenter og 3301 ansatte.

Historie thumb|left|225px|Den representative barokke Aula Leopoldina Byrådet etablerte universitetet på 1500-tallet, og Vladislav II av Bøhmen og Ungarn undertegnet stiftelsespapirene 1505. De ble imidlertid ikke godkjent av pave Julius II, som følge av protester fra Det jagellonske universitet i Kraków.

I 1702 opprettet den tysk-romerske keiser Leopold I en jesuittisk høyskole for filosofi og katolsk teologi på de samme premisser, og oppkalte den etter seg selv som Leopoldina.

Etter at Schlesien ble innlemmet i Preussen under de schlesiske kriger, ble akademiet slått sammen med Viadrina-universitetet i Frankfurt an der Oder og gjeninnvidd som et fullstendig universitet i 1811, Preussens andre etter Humboldt-universitetet i Berlin. Det hadde fem fakulteter: katolsk teologi, evangelisk teologi, jus, medisin og filosofi.

I 1884 hadde universitetet 1481 studenter og 131 dosenter. Universitetsbiblioteket omfattet året etter omkring 400 000 verker, deriblant et stort antall håndskrifter fra middelalderen og nyere tider. Det bestod også av samlinger fra opphevede stift og klostre og dessuten fra de tidligere universitetsbiblioteker i byen og i Frankfurt an der Oder.

thumb|right|Universitetsbiblioteket Tilknyttet universitetet var også den botaniske hagen med botanisk museum, en zoologisk hage og det naturhistoriske og zoologiske museet, de kjemiske og fysiske samlinger, det kjemiske laboratorium, det plantefysiologiske og mineralogiske institutt, det anatomiske institutt, de kliniske anstalter, kunstgalleriet, Museum für schlesische Altertümer og det schlesiske statsarkivet.

Fra andre halvdel av 1800-tallet var universitetet kjent som Universität Breslau, og på den tiden utviklet institusjonen seg kraftig, med mange internasjonalt anerkjente forskere og forelesere, blant dem seks nobelprisvinnere.

Under andre verdenskrig ble universitetsbygningene sterkt skadet og 70 % ødelagt. Etter krigen ble byen okkupert av Sovjetunionen, og som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, samtidig som byens innbyggere ble fordrevet. Universitetsvirksomheten tok slutt. Den første gruppen polske akademikere kom til byen i mai 1945, og overtok universitetsbygningene, samtidig som de begynte å bygge opp universitetsvirksomhet igjen. Noen av bygningene ble veldig raskt reparert, og en gruppe professorer ble etablert, mange av dem fra de polske universitetene i Vilnius og Lviv.

Universitetet ble gjeninnvidd under dets nåværende navn som et polsk statsuniversitet 24. august 1945. Den første forelesningen ble gitt av Ludwik Hirszfeld.

I 2002 feiret universitetet sitt 300-årsjubileum.

Nobelprisvinnere

Friedrich Bergius, nobelprisvinner i kjemi Max Born, nobelprisvinner i fysikk Hans Georg Dehmelt, nobelprisvinner i fysikk Paul Ehrlich, nobelprisvinner i medisin Theodor Mommsen, klassisk filolog og nobelprisvinner i litteratur, var professor i romerrett ved Universitetet i Breslau Otto Stern, nobelprisvinner i fysikk

Fakulteter Det filologiske fakultet Fakultet for biologiske fag Fakultet for bioteknologi Fakultet for geovitenskaper og miljøforming Fakultet for historiske og pedagogiske fag Fakultet for jus, administrasjon og økonomi Fakultet for fysikk og astronomi Fakultet for samfunnsfag Fakultet for kjemi Fakultet for matematikk og informatikk

Berømte alumni og professorer Adam Asnyk (1838–1897), dikter, forfatter Friedrich Bergius (1884–1949), nobelprisvinner (kjemi) Mikołaj Bobowski (1856–1922), litteraturhistoriker Max Born, nobelprisvinner (fysikk) Robert Wilhelm Bunsen, professor i kjemi, oppfinner av bunsenbrenneren Johann Gustav Gottlieb Büsching, professor Jacob Caro, professor i historie Franciszek Celakowski, professor i slavistikk Zygmunt Celichowski (1845–1823), studerte jus, filologi og historie; historiker, forlegger Ignacy Chrzanowski (1866–1940), studerte filosofi og historie; litteraturhistoriker, professor ved Det jagellonske universitet Wojciech Cybulski (1808–1867), professor i slavistikk Józef Czapski (1797–1852), politiker Theobald Dächsel, protestantisk teolog Felix Dahn, professor Hans Georg Dehmelt (1922-), nobelprisvinner (fysikk) Wilhelm Dilthey, professor Felix von Dobschütz, superintendent i Oppeln (Øvre Schlesien) Ernst von Dobschütz, professor i luthersk teologi Jan Dzierżon (1811–1906), studerte teologi; pioner innen biavl Franz Joseph Dölger, professor i kirkehistorie Wilhelm Ebstein, studerte medisin Paul Ehrlich (1854–1915), nobelprisvinner (medisin) Gotthold Eisenstein, student og æresdoktor i matematikk Heinz Fraenkel-Conrat, medisinstudent, senere virolog og molekylærbiolog Gustav Freytag, professor Jan Gawroński (1892–1983), diplomat Fritz Haber, nobelprisvinner (kjemi) Hans Helfritz, jusprofessor og rektor ved universitetet, avsatt av nazistene Heinrich Hoffmann von Fallersleben, dikter og professor Bronisław Kader (1863–1937), kirurg, professor ved Det jagellonske universitet Antoni Kalina (1846–1906), studerte filologi og historie; etnolog, slavist Jan Kasprowicz (1860–1926), studerte filosofi og litteraturvitenskap; dikter, dramaturg, kritiker, tolk Gustav Robert Kirchhoff: fysikkprofessor Wojciech Korfanty (1873–1939), studerte filosofi; journalist og politiker Wilhelm Kroll, professor i klassisk filologi Annelies Kupper, operasangerinne, studerte musikkvitenskap Marian Langiewicz (1827–1887), general Ferdinand Lassalle, politiker og grunnlegger av SPD Ksawery Liske (1838–1891), historiker, professor ved universitetet i Lviv Theodor Mommsen (1817–1903), klassisist og nobelprisvinner (litteratur) Władysław Nehring (1830–1909), professor i slavistikk, filolog, lingvist, rektor ved universitetet Stefan Pawlicki (1839–1916), studerte filologi; prest, filosof, filosofihistoriker, professor, rektor ved Det jagellonske universitet Richard Pischel, professor i indologi Józef Kazimierz Plebański, (1831–1897), historiker Moritz Karl Ernst von Prittwitz, prøyssisk generalløytnant av infanteriet og festningsbyggdirektør i Ulm Józef Przyborowski (1823–1896), lingvist, litteraturhistoriker, arkeolog Jan Mikulicz-Radecki (1850–1905), kirurg, foregangsmann innen gastroskopi Friedrich von Raumer, professor Richard Roepell, professor i historie Friedlieb Ferdinand Runge, professor i kjemi Theodor Siebs, germanist Otto Stern (1888–1969), nobelprisvinner (fysikk), tok doktorgraden i Breslau Maciej Marek Sysło, professor i informatikk Joseph Wittig, professor i kirkehistorie Mieczysław Wolfke (1883–1947), fysiker, foregangsmann innen holografi og TV

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Universiteter i Polen Kategori:Schlesien Kategori:Wrocław Kategori:Etableringer i 1702 Kategori:Vitenskap i 1702