Kālachakra (devanagari: कालचक्र, telugu: కాలచక్ర, tibetansk: དུས་ཀྱི་འཁོར་ལོ།, wylie: dus-kyi 'khor-lo) er sanskrit og betyr ordrett «tidens hjul», i betydningen «tids-sykluser». Kālachakra er en av de tantriske tradisjonene (Vajrayana) innenfor tibetansk buddhisme, og legger vekt på eksistensens sykliske forløp og enheten mellom jeget og kosmos. Kālachakra regnes som et av de mest komplekse læresystemer innenfor tantrisk buddhisme.
I snever forstand er Kālachakra navnet på en tantrisk guddom (tibetansk: Yidam) som personifiserer læren.
I videre forstand er Kālachakra navnet på den meditative praksis og filosofi som finnes i den tantriske teksten Kālachakra laghutantra og dens mange kommentarer.
Kālachakra laghutantra sies å være et kortfattet sammendrag av en originaltekst, Kālachakra mūlatantra, som ikke lenger er bevart.
Myten om Shamballa Teksten forteller at Gautama Buddha forkynte den første og opprinnelige Kālachakra rot-tantra (mūlatantra) i den lille byen Dhānyakaţaka (tibetansk: Palden Drepung) i Andhra Pradesh i det sørlige India. Dette skal angivelig ha skjedd under en bilokasjon, mens han samtidig forkynte Prajñāpāramitā-tekstene på «gribbenes topp» nær Rājagriha i Nordøst-India.
Teksten skal ha blitt forkynt for kong Suchandra (tibetansk: Dawa sangpo) sammen med 96 småkonger og utsendinger fra det mytiske kongedømmet Shamballa. Som mytisk kongedømme omtales Shamballa i tekster fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. I den sjamanistiske religionen Bøn omtales likeledes det mytiske landet Olmolungring. Suchandra skal ha regjert fra år 900 til 876 f.Kr., som er omtrent fire århundrer før den historiske Buddha gikk bort ifølge alminnelig anerkjent kronologi.
I dette mytiske kongedømmet skal Kālachakra mūlatantra ha blitt bevart i mer enn 1800 år uten å være kjent utenfor landets grenser. Begrunnelsen skal ha vært at tiden ikke var moden til å utbre læren om «tidens hjul» blant profane, før en indisk pandit i året 966 bragte den tilbake til India, og universitetet i Nalanda.
Plassering i den tibetanske buddhistiske kanon Kryssreferanser Nedenfor har vi angitt tekstenes plassering i Kangyur og Tengyur, med kryssreferanser til flere utgaver:
Dergé Kangyur (སྡེ་དགེ བཀའ་འགྱུར, sde dge bka' 'gyur) fra 1733 og Dergé Tengyur (སྡེ་དགེའི་བསྟན་འགྱུར, sde dge‘i bstan 'gyur) fra 1737–1744. Stog-palassets Kangyur (སྟོག་ཕོ་བྲང་བྲིས་མ་བཀའ་འགྱུར, stog pho brang bris ma bka' 'gyur）fra tidlig på 1700-tallet. Denne utgaven er i manuskriptform og ble skapt i byen Leh i Ladakh, basert på et manuskript fra Bhutan. Lhasa Kangyur (merket «H») fra 1934. Qianlong Kangyur (1737), som ble samlet i Peking under Qianlong-keiseren (tradisjonell kinesisk: 乾隆帝, 1711–1799). Urga Kangyur (ཨུརྒ་བཀའ་འགྱུར, urga bka' 'gyur) fra 1908–1910 Narthang Kangyur (སྣར་ཐང་བཀའ་འགྱུར, snar thang bka' 'gyur) fra 1732 og Narthang Tengyur (སྣར་ཐང་བསྟན་འགྱུར་, snar thang bstan 'gyur) fra 1742. Coné (eller Choné) Kangyur (ཅོ་ནེ་བཀའ་འགྱུར, co ne bka' 'gyur) fra 1721–1731 og Coné (eller Choné) Tengyur (ཅོ་ནེ་བསྟན་འགྱུར, co ne bstan 'gyur) fra 1753–1773. Pedurma Kangyur (དཔེ་བསྡུར་མ་བཀའ་འགྱུར, dpe bsdur ma bka' 'gyur) og Pedurma Tengyur (དཔེ་བསྡུར་མ་བསྟན་འགྱུར, dpe bsdur ma bstan 'gyur) fra 1994–2008.
Seksjonen «anuttarayogatantra» i Dergé Kangyur I Dergé Kangyur inngår kālachakra i seksjonen bla med rgyud/ (བླ་མེད་རྒྱུད།). Det fulle navnet på denne seksjonen er rnal ’byor bla na med pa’i rgyud (རྣལ་འབྱོར་བླ་ན་མེད་པའི་རྒྱུད), som på sanskrit tilsvarer anuttarayogatantra (अनुत्तरयोगतन्त्र) eller yoganiruttaratantra. Anuttara (अनुत्तर) betyr «det høyeste», «det øverste», eller ordrett «det som ikke har noe høyere [over seg]». Denne klassen består av 119 tantraer som betraktes som høyeste av fire klasser av tantraer av sarma eller «de nye» tradisjoner i tibetansk buddhisme (kagyu, sakya, gelug og jonang). thumb|upright|Kālachakra-mandala fra Kathmandu, Nepal. De tre andre klassene av tantraer i denne tradisjonen er yogatantra, caryātantra og kriyātantra. I tillegg finnes det en femte seksjon for praṇidhāna – tantraer med bønner og lovord:
119 anuttarayogatantraer (རྣལ་འབྱོར་བླ་ན་མེད་པའི་རྒྱུད, rnal ’byor bla na med pa’i rgyud) 15 yogatantraer (རྣལ་འབྱོར་གྱི་རྒྱུད།, rnal ’byor gyi rgyud/) 8 caryātantraer (སྤྱོད་པའི་རྒྱུད།, spyod pa’i rgyud/) 316 kriyātantraer (བྱ་བའི་རྒྱུད།, bya ba'i rgyud/) 19 praṇidhānatantraer (བསྔོ་སྨོན་ཤིས་བརྗོད།, bsngo smon shis brjod/)
Disse fem seksjoner er igjen underseksjoner av rgyud 'bum/ (རྒྱུད་འབུམ།) eller «samling tantraer», som er en samling av 477 kanoniske tantraer som ble oversatt av «de yngre skolene».
Det finnes også en seksjon med 25 «gamle tantraer» eller pratantra (རྙིང་རྒྱུད།, rnying rgyud/), som ble oversatt av «den gamle skolen» (nyingma). Sist, men ikke minst, finnes det en egen seksjon kalt kālachakraṭīkā eller «kommentar til kālachakra» (དུས་འཁོར་འགྲེལ་བཤད།, dus 'khor 'grel bshad/).
Og alt dette er igjen underseksjoner av seksjonen rgyud/ eller Tantra (རྒྱུད།).
Ikke-dualitet Tantraer De 119 anuttaratantraer deles inn i tre grupper:
6 ikke-dualitet tantraer (གཉིས་མེད་ཀྱི་རྒྱུད, gnyis med kyi rgyud) 76 moder-tantraer (མའི་རྒྱུད, ma’i rgyud) 37 fader-tantraer (ཕའི་རྒྱུད, pha’i rgyud)
Kālachakraseksjonen i Kangyur inneholder seks tekster eller ikke-dualitet tantraer som ble oversatt til tibetansk i det 11. århundre. En av dem finnes bare i Lhasa Kangyur (H.373), to av dem er fraværende i Stog-palassets Kangyur (Toh. 364 og 365), mens en av dem (Toh. 364) er fraværende i Narthang Kangyur og Urga Kangyur.
Tekstene