miniatyr|400px|Biogeografiske soner i Europa, der Norge faller innenfor den atlantiske-, boreale-, alpine- og arktiske sonen Biogeografi er læren om organismers geografiske utbredning.
Innen biogeografien er man interessert i de sammenhenger som kan forklare den geografiske utbredningen av nålevende organismer. Organismers geografiske utbredning kan være avhengige av diverse forhold, så som ulike klima-, vegetasjons- og terrengforhold som skaper ulike barrierer og begrenser et leveområde. Andre barrierer kan skapes av naturkatastrofer, platetektonikk eller havnivåforandringer.
Den britiske naturforskeren Alfred Russel Wallace regnes som biogeografiens far. I sine arbeider med innsamling i Malayarkipelet oppdaget han at det eksisterer en ganske skarp skillelinje mellom øyer med innslag av australsk dyreliv i sørøst og asiatiske arter i nordvest. Denne linjen kalles i dag Wallacelinjen og regnes som en del av skillet mellom den australske og asiatiske biogeografiske sone. Forståelsen av biogeografi som fag var en viktig bidragsyter til utviklingen av evolusjonsteorien. På 1960-tallet lanserte Robert MacArthur og E.O. Wilson øybiogeografi. Denne måten å forstå dyrelivet som en serie mer eller mindre isolerte bestander i et «hav» av ubeboelig landskap la grunnlaget matematisk modellering av økologi.
Paleobiogeografi er basert på fossile funn og spor.
Se også Økosone
Referanser
Eksterne lenker