Martin Richard Flor (født 15. juni 1772, død 29. februar 1820) var en norsk skolemann, økonom og naturhistoriker.
Oppvekst Han var født på øya Tåsinge syd for Fyn i Danmark den 15. juni 1772, som sønn av sognepresten Georg Johan Flor (1738–1803) og Anna Elisabeth Dreyer (1754–1828). Slekten Flor er gammel frisisk sjømanns- og presteslekt, såvidt vites ikke forbundet med den norske slekten ved samme navn.
Flor ble satt i Odense katedralskole i 1788, og to år senere dimittert til Københavns Universitet, der han i 1790 med professor Chr. Kratzenstein som privatpreseptor avla examen artium (førsteeksamen) med karakteren laudabilis. Året etter avla han examen philosophicum (anneneksamen) med samme karakter, men kan ikke sees å ha forfulgt universitetsstudiene videre. I stedet fulgte forelesningene ved det private Naturhistorieselskabet i København, opprettet i 1789. Her hørte han blant annet den Bergensfødte professor Martin Vahls forelesninger i botanikk.Flor: Naturvidenskabens Fremskridt i Norge (1813), s. 26.
Naturhistorielærer Christiania katedralskole
I år 1800 befant Flor seg blant alumnene i det første kullet ved det såkalte Seminarium pædagogicum eller Seminariet for de lærde Skoler i København.Landsarkivet for Sjælland, Seminarium pædagogicum, Forhandlingsprotokol 1800-1809. Seminariet var en lærerskole opprettet i forbindelse med regjeringens omfattende reformer av det høyere skolevesenet. Det skulle utdanne fagspesialister for de reformerte skolene. Allerede etter én måned ble Flor imidlertid gitt den ledige stillingen som lærer i naturhistorie ved Christiania katedralskole (i tillegg underviste han i perioder i fysikk). Han tiltrådte som adjunkt, men ble året etter forfremmet til overlærer. Denne stillingen beholdt han frem til sin død.
Ved skolen la Flor mye arbeid i å bygge opp omfattende naturhistoriske samlinger, men idag i er kun få gjenstander bevart. En av de første sakene Flor tok fatt i etter at han kom til Norge, var å etablere en botanisk hage i Christiania. Først forsøkte han å gjøre et anlegg ved Katedralskolens rektorgård Sinsen (i Niels Treschows tid),Landsarkivet for Fyn, brev fra Flor til Niels Hofman Bang 12.6.1801 men fikk etter avtale med Bernt Anker overta Paléhagen (nå Christian Frederiks plass) som botanisk anlegg for skolen. Hagen ble drevet frem til 1814, da Universitetets botaniske hage på Tøyen etterhvert kom i drift. Flor sådde ut 260 arter i 1810, hele 279 arter i 1811, 159 arter i 1812 og 258 arter i 1813, blant dem «mange tilforn i Norge ikke dyrkede Væxter».Flor: Naturvidenskabens Fremskridt i Norge (1813) Paléhagen var landets første offentlige botaniske hage, og siden skoleelevene også dyrket kjøkkenvekster der, regnes den dessuten som landets første skolehage. Etter tiden som botanisk anlegg ble hagen landets første offentlige park.
thumb|M. R. Flors signatur
Krigsskolen
Som følge av en donasjon ble Krigsskolen i 1802 satt istand til å ansette en naturhistorielærer. Valget falt på Flor, som også ble ansatt som bibliotekar for skolens 6000 bind store offentlige boksamling (biblioteket, som omfattet Bernt Ankers store samlinger, gikk tapt i en brann i 1942). Også her bygde han opp et betydelig naturhistorisk museum, hvorav svært lite er bevart ved skolen. Flor beholdt begge stillingene ved Krigsskolen frem til 1817.
Flors pedagogikk
Flor var en typisk opplysningstidsmann. Han var tilsynelatende deist, og hans pedagogiske overbevisninger er klart reformpedagogiske i tradisjonen etter Rousseau. Flor er blitt trukket frem som en av periodens mest overbeviste filantropinister, og forsøkte i sitt virke å ta ibruk prinsipper fra filantropinene i Dessau og Schnepfenthal. Ved katedralskolen forsøkte han blant annet å få istand en ordning med skolelege, gymnastikk- og seksualundervisning, samt et nytt karaktersystem.
Søndagsskolen
Til Flors pedagogiske syn hørte overbevisningen om at alle samfunnslag skulle få undervisning. Allerede i 1802 var han blant stifterne av en søndagsskole for byens håndverkere. Her kunne de på sin fridag lære seg å lese, skrive og regne, samt naturhistorie og en del andre fag. Flor ble ved skolen som lærer frem til 1812.
Christiania borgerskole I 1806 var Flor dessuten blant initiativtagerne til en forberedelsesskole, senere Christiania Borgerskole, som bestod frem til 1932. Her kunne handelsborgerskapets barn få undervisning i regning, skriving, lesing, moderne fremmedspåk, gymnastikk og andre fag som kunne være nyttige for dem i deres liv som handelsmenn. Undervisning for håndverkere og bønder ivret han også for i sitt virke som kommisjonær i Selskapet for Norges vel.
Mosepresten Flor befant seg i København da engelskmennene bombet byen i september 1807, og etter at han kom tilbake til Christiania, stilte han seg til Regjeringskommisjonens disposisjon. Under Den engelske handelsblokaden fryktet regjeringen hungersnød i de norske bygdene, og alle alternativer ble vurdert for å avverge den forestående katastrofen. Som botaniker interessert i nytteplanter mente Flor at han hadde funnet løsningen: Med støtte i tidens botaniske autoriteter gikk Regjeringskommisjonen på Flors anbefaling inn for å utbre kunnskap om islandslav (Cetraria islandica) som kornerstatning.
thumb|Islandslav. Plansje fra Flora Danica
Sammen med to av byens farmasøyter (Hans Henrich Maschmann og Jacob Christlieb Schandorff) brukte Flor våren 1808 på eksperimenter med islandslav og andre surrogater, mens sommeren og høsten gikk med til to omfattende folkeopplysningsreiser. Det ble tilsammen to reiser på to måneder hver, kun adskilt ved en ukes hvile i Christiania.Flor: Naturvidenskabens Hjelp for Norge i den fødetrange Sommer 1808 (1810) For dette arbeidet fikk han av bøndene tilnavnet Mosepresten.
Den første reisen gikk over Ås, Drøbak, Røyken, Hurum, Svelvik, Strømmen, Lier, Drammen, Tangen, Eiker, Hokksund, Kongsberg, Flesberg og Sandsvær; opp Numedal til Svene, Rollag, Nore og Oppdalen; tilbake til Kongsberg, Hokksund og Eiker; videre til over Snarum til Modum; opp Hallingdal til Nes, Ål og Gol; ned igjen over Sigdal til Modum, Norderhov, Haug, Soknedalen og Strømsoddbygda; Ådalen, Hole, Krokskogen og tilbake til Christiania over Jevnaker, Gran, Hakadal og Nittedal.
Den andre reisen gikk over Skedsmo til Ullensaker, Eidsvoll, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal, Tylldal, Tynset og Kvikne; tilbake til Tynset, videre over Tolga til Lille Elvdalen og Nedre Foldalen; over Dovre til Gudbrandsdalen og Lesja, Vågå, Ringebu, Lillehammer, Hamar og Ringsaker, og til slutt over Eidsvoll og Ullensaker til Christiania.Ifølge hans innberetninger i Riksarkivet, Regjeringskommisjonens arkiv, Brev fra underordnede
Selv om Flor og hans budskap om islandslavens fortreffelighet ble dårlig mottatt av dem som ble forventet å leve av laven, kunne Flor siden konstatere at «at Kunskab i Botaniken har i Fortiden været og er i Nutiden et Middel, hvorved et ikke ringe Tal af vore Landsmænd ere blevne reddede fra Hungersnød og dennes ødeleggende Følger».Flor: Naturvidenskabens Hjelp for Norge i den fødetrange Sommer 1808 (1810), s. 3 Denne overbevisningen danner på mange måter utgangspunktet for hans omfattende arbeid for nasjonal selvforsyning i årene frem mot 1814.
Selskabet for Norges vel Flor var et aktivt medlem av Aker sogneselskap og av Selskabet for Christiania Byes Vel, og da Selskabet for Norges Vel ble opprettet i 1809, var han blant initiativtagerne. Det var her han kom til å nedlegge sin største innsats. I en årrekke – frem til 1814 – kom Selskabet for Norges vel til å fungere som en slags norsk folkerepresentasjon og «skyggeregjering» med betydelig politisk innflytelse.
Uavhengighet gjennom vitenskap I de første årene etter at det ble opprettet arbeidet Selskapet for Norges vel aktivt for å etablere Norge som en selvforsynt økonomisk enhet, mest mulig uavhengig av den overordnede danske statsøkonomien. Blant dets medlemmer hersket det en eksplisitt og uttalt forventning om stadig økonomisk vekst i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Denne veksten skulle styrke nasjonen både økonomisk og politisk, og dermed fikk naturvitenskapene en tydelig politisk-økonomisk dimensjon. I dette arbeidet var Flor den ledende skikkelsen. Som medlem både av selskapets naturvitenskapelige og dets industriklasse var han aktivt med på å forme dets økonomiske politikk, som tok sikte på å skille Norge ut som en egen økonomisk enhet ved hjelp av importerstatning og effektivisering av de norske næringene.
Landets økonomi skulle gjøres selvstendig og uavhengig av utlandet, som man i det minste midlertidig – under blokaden – var avskåret fra. Det måtte, slik Flor så det, bygges ut en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens egne premisser.
Det første støtet til denne virksomheten skyldtes den umiddelbare nøden som følge av den engelske handelsblokaden, men da den kom i ordnede former innen Selskapet for Norges vel, ble ambisjonene samtidig større. Innenfor rammene av handelsblokaden og tidens økonomiske teori (kameralismen), med dens vekt på en isolasjonistisk og proteksjonistisk politikk, kunne det dannes et nytt og selvstendig grunnlag for en norsk nasjonalhusholdning. Det naturvitenskapelige arbeidet som opprinnelig skulle forhindre hungersnød ble derfor i hendene på Selskapet for Norges vel ikke bare et redskap for å bedre livsvilkårene for den norske befolkningen, men et politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten.Se Bjerke: Uavhengighet gjennom vitenskap (2008)
Studenterbevæpningen Etter Kielfreden i 1814 falt mye av interessen for Selskapets arbeid bort. Blokaden var hevet, utenlandshandelen var åpnet igjen, og det var ikke lenger nødvendig å markere politisk avstand til København. Det store problemet var vilkårene i fredsslutningen: at landet skulle overlates til Sverige. Flor kastet seg med stor iver inn i kampen for et selvstendig Norge. «Frihed eller Død», utbryter han i et brev, «før ville vi leve hidset som Uafhengighedens Forsvarere, end leve her som Slaver; før ville vi døe som frie norske Mænd, end leve som svenske Slaver».Botanisk centralbibliotek, København, brev fra Flor til Joachim Frederik Schouw 1.4.1814 Han lot seg derfor velge til leder for Studenterbevæpningen, et halvmilitært korps bestående av akademiske borgere. Korpset kom imidlertid aldri i strid.Bjerke: «Bevæpnede studenter i 1814», i Fortid. Historisk studenttidsskrift 4/2005
thumb|Flors Christianiaflora fra 1817
Lektor ved Det kgl. Frederiks Universitet I september 1811 hadde kongen bestemt at det skulle opprettes et universitet i Norge. I de første planene var Flor en selvsagt kandidat til et professorat i botanikk eller økonomi.Se f. eks. Riksarkivet, Direksjonen for Universitetet og de lærde Skoler, Referat- og resolusjonsprotokoller, Dokumenter tilhørende referat og resolusjonsprotokoll A for Universitetet i Kristiania 1812-1813, eske 3, PM fra Treschow til Direksjonen 10.9.1813 og ibid., Saker ordnet etter emne, Universitetet i Kristiania, eske 1, [D. G. Modenhawer: Udatert plan for en norsk høyskole] Da midlene ikke strakk til, ble i stedet den noen år yngre botanikeren Christen Smith i 1814 ansatt som professor i botanikk og statsøkonomiske vitenskaper. Smith begynte ikke sin lærervirksomhet umiddelbart; han la ut på en flerårig reise, og i mellomtiden vikarierte Flor,Riksarkivet, 1. Dep., Datosaker juli–aug. 1817, eske 22, L. S. Platous brev 22.5.1817 som dermed ble universitetets første foreleser i botanikk. Da Smith døde under en ekspedisjon på Kongoelven i 1816, ble Flor ansatt i hans sted som lector botanices. Dermed fikk Flor sammen med den botaniske gartneren Johan Siebke ansvar for oppbyggingen av botanisk hage på Tøyen samt universitetets botaniske museum. I tillegg holdt han de botaniske forelesningene for medisin- og farmasistudentene, samtidig som han beholdt overlærerstillingen ved katedralskolen.
Flors forfatterskap