Gordon Meredith Lightfoot jr. (1938–2023) var en canadisk singersongwriter som fikk internasjonal anerkjennelse innen musikksjangrene folk, country, rock og folkrock. Han ble særlig kjent på 1960- og 1970-tallet, og har hatt stor innflytelse på utviklingen av dette miljøet. Blant hans sanger fra denne tiden er «If You Could Read My Mind» fra 1970, «Sundown» fra 1974 og «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» fra 1976.

Sangene hans har blitt brukt av mange internasjonale artister, som Elvis Presley, Johnny Cash, The Kingston Trio, Jerry Lee Lewis, Neil Young, Judy Collins, Barbra Streisand, Johnny Mathis, Herb Alpert, Harry Belafonte, Sarah McLachlan, Eric Clapton, John Mellencamp, Peter, Paul and Mary, Glen Campbell, Grateful Dead, Nico, Olivia Newton-John, Gene Clark, Jimmy Buffett, Jim Croce og Bob Dylan. Robbie Robertson fra The Band har uttalt at Lightfoot var en av hans «favoritter blant de canadiske songwriters og i høyeste grad en nasjonal skatt.»

The Guess Who spilte inn en sang som het «Lightfoot» på albumet Wheatfield Soul i 1968, med en tekst som inneholder mange titler på sanger komponert av Gordon Lightfoot.

Bakgrunn Som ungdom fikk han sangundervisning av korlederen Ray Williams i kirkekoret i Orillias St. Paul's United Church. Williams lærte ham, ifølge Lightfoot, hvordan han skulle synge med følelse og ha tillit til sin egen stemme.MacFarlane, David, Gordon Lightfoot artikkel i People spalte, The United Church Observer, januar 2006. Lightfoot hadde som guttesopran en ganske distinkt stemme og opptrådte fra tid til annen på den lokale radioen, opptrådte i lokalt oppsatte operetter og oratorier, og ble vant til å opptre gjennom ulike Kiwanis musikkfestivaler. Da han var tolv år hadde han sin første offentlige opptreden da han vant en konkurranse for gutter før stemmeskiftet. Som tenåring lærte han å spille piano og lærte selv å spille trommer og slagverk. På high school opptrådte Lightfoot i stor grad og ble etter hvert ganske selvlært i å spille gitar i folkemusikk. Han var på denne tiden influert av den amerikanske songwriter Stephen Foster.Adria, Marco, «The Myth of Gordon Lightfoot» Music of Our Times: Eight Canadian Singer-Songwriters (Toronto: Lorimer, 1990), side 15. Han ble også på denne tiden ganske god i sport

Lightfoot flyttet i 1958 til California, hvor han i to år studerte jazzkomposisjon og orkestrering ved Hollywoods Westlake College of Music,www.accentlasvegas.com/westlake/index.shtml [for tiden ved 16. mars 2008] hvor det også var en rekke andre canadiske studenter. For å overleve, sang han ved en rekke demo-innspillinger og skrev, arrangerte og produserte reklame jingles. Han ble her inspirert av folkemusikken som ble formidlet gjennom Pete Seeger, Bob Gibson, Ian and Sylvia Tyson og The Weavers.Profile of Gordon Lightfoot i Wilson Biographies. H.W. Wilson Co., 1978. I Canada opptrådte han sammen med The Swinging Eight, en gruppe som var med på CBC TV-show Country Hoedown, og med Gino Silvi Singers. Han ble snart kjent rundt omkring i kaffebarene i Toronto som en som fremmet folkemusikk. I 1962 ga Lightfoot ut to singler som ble hits i Toronto og fikk litt sendetid også andre stedern i Canada. Sangen «Remember Me (I'm the One)» fikk en topplassering hos CHUM radio i Toronto i juli 1962 og også en top 20 i Montreals CKGM som den gang hadde en stor innflytelse på hva som ble spilt på radio i Canada.http://www.las-solanas.com/arsa/surveys_item.php?svid=2043 CKGM (AM), besøkt 16. mars 2008. Oppfølgeren «Negotiations»/«It's Too Late, He Wins» fikk en nummer 27 på CHUM i desember. Han sang også duett med Terry Whelan, kalt Two-Tones. De spilte inn et konsertalbum som ble gitt ut i 1962, med navn Two-Tones at the Village Corner (1962, Chateau CLP-1012).Lightfoot! The Gordon Lightfoot Internet Companion. http://www.lightfoot.ca/tonelist.htm

I 1963 reiste Lightfoot til Europa og bodde i Storbritannia i et år hvor han var vert i BBC TVs Country and Western Show. I 1964 vendte Lightfoot tilbake til Canada og opptrådte på Mariposa Folk Festival. På denne tiden begynte han å utvikle en viss renomme som låtskriver. Ian and Sylvia Tyson spilte inn «Early Mornin' Rain» og «For Lovin' Me;» året etter at disse var spilt inn med Peter, Paul and Mary. Andre artister begynte å spille inn musikk av Lightfoot, blant andre Chad and Jeremy og Johnny Mann Singers. Men også etablerte artister som Marty Robbins («Ribbon of Darkness»), Leroy Van Dyke («I'm Not Saying»), Judy Collins («Early Morning Rain»), Richie Havens («I Can't Make It Anymore») og The Kingston Trio («Early Morning Rain»), og alle disse oppnådde høye listeplasseringer med Gordon Lightfoots materiale.

Lightfoot-sounden Kjennemerket ved Lightfoots sound, både i studio og på scenen, bygger på hans distinkte baryton-stemme og den folkemusikkbaserte akustiske gitaren. Etter hvert har nøkkelmusikere rundt ham bidratt til å skape den spesielle sounden, blant dem gitaristen Red Shea i perioden 1965-1970, sammen med bassisten Paul Wideman og John Stockfish på arrangementene.

I 1975 tilførte Pee Wee Charles steel gitar inn i bandets sound og benyttet dette tradisjonelle instrumentet på en ny og kreativ måte inn i Lightfoots sanger. Trommeslager Barry Keane kom med i 1976 og i 1981 keyboardist Mike Heffernan fylte ut ensemblet. Denne gruppen spilte sammen fram til 1987, da Pee Wee Charles forlot bandet for andre jobber, mens Haynes, Clements, Keane, og Heffernan har siden spilt sammen med Lightfoot.

Priser og utmerkelser Gordon Lightfoot har fått en rekke canadiske priser, særlig i tiåret mellom 1965 og 1975. Han fikk også ASCAP awards for sin sangskriving i årene 1971, 1974, 1976, and 1977 og har fem Grammy Award-nominasjoner. I 1974 ble Lightfoots sang «Sundown» kåret til årets popsang av Music Operators of America. I 1980 ble han utnevnt til den beste canadiske mannlige artisten på 1970-tallet.

I mai 2003 mottok han Canadas høyeste sivile orden, da han ble utnevnt til Companion of the Order of Canada. Lightfoot er også tildelt Order of Ontario, som er den høyeste orden i Ontario-provinsen. I 1977 mottok han Vanier Award av Canadian Jaycee.

Privatliv Gordon Lightfoot har vært gift tre ganger. Hans første ekteskap, var i april 1963, med svenske Brita Ingegerd Olaisson. Paret fikk to barn sammen, Fred og Ingrid. De skilte seg i 1973, delvis på grunn av utroskap. Lightfoot har innrømmet at hans musikalske turneringer og at han fant det vanskelig med trofasthet med et slikt langdistanse-forhold. Utroskapet medvirket til oppløsningen av minst to forhold.

Sangen «If You Could Read My Mind» ble skrevet som en reaksjon på sitt ekteskap som var under oppløsning. På forespørsel fra sin datter, Ingrid, framfører han nå sangen med litt annen tekst: "I'm just trying to understand the feelings that you lack" er forandret til "I'm just trying to understand the feelings that we lack." Han har forklart i intervjuer at vanskene med å skrive tekster inspirert av personlige hendelser er at det ikke alltid denn emosjonelle distansen og klarheten til å lage tekstmessige forbedringer slik hans datter foreslo.

Lightfoot var ugift i 16 år. Han har to andre barn fra forhold mellom sitt første og andre ekteskap: Gaylen McGee og Eric Lightfoot.

Tidlig på 1970-tallet ble Lightfoot involvert med Cathy Smith. Deres forhold inspirerte Lightfoot til sanger som bl.a. «Sundown» og «Rainy Day People». "Cathy was a great lady," uttalte Gordon Lightfoot til den kanadiske avisen, The Globe and Mail etter Cathy Smiths død. Smith ble også kjent som den personen som injiserte John Belushi med dødelig "speedball" (metamfetamin blandet med heroin).

I 1989 giftet Lightfoot seg med Elizabeth Moon. De fikk to barn sammen: Miles og Meredith. De skilte seg i 2011 etter en separasjon som ifølge Lightfoot hadde vart i ni år.

Lightfoot giftet seg for tredje gang 19. desember 2014, i Rosedale United Church med Kim Hasse.

For å holde seg i form til å klare alle vanskeligheter med turnēer og opptredener, trener Lightfoot i et treningssenter 6 dadager i uka, men uttalte i 2012 at han var klar til å dra hvor som helst. Han sa at: "Jeg var nesten død noen ganger... Jeg har mer insentiv nå fordi jeg føler at jeg lever på lånt tid når det gjelder alder.

Gordon Lightfoots bandmedlemmer har vist ham stor lojalitet, både som musikere og venner. De har opptrådt på konserter og spilt inn plater sammen med ham i over 45 år.

Diskografi mini|270px|Frakteskuta SS «Edmund Fitzgerald» sank på Lake Superior 10. november 1975, og dannet grunnlaget som Lightfoots kjente sang «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» fra 1976, inspirert av artikkelen «The Cruelest Month» i Newsweek, utgitt 24. november 1975. Lightfoot selv anser sangen som sitt aller beste arbeide.

Studioalbum 1966: Lightfoot! 1967: The Way I Feel 1968: Did She Mention My Name? 1968: Back Here on Earth 1970: Sit Down Young Stranger 1971: Summer Side of Life 1972: Don Quixote 1972: Old Dan's Records 1974: Sundown 1975: Cold on the Shoulder 1976: Summertime Dream 1978: Endless Wire 1980: Dream Street Rose 1982: Shadows 1983: Salute 1986: East of Midnight 1993: Waiting for You 1998: A Painter Passing Through 2004: Harmony 2020: Solo

Livealbum 1962: Two Tones at the Village Corner 1969: Sunday Concert 1979: Live at PBS Soundstage 1979 2012: All Live 2023: At Royal Albert Hall

Samlingsalbum 1969: Early Lightfoot 1970: The Best of Gordon Lightfoot 1971: Classic Lightfoot: The Best of Gordon Lightfoot, Vol. 2 1972: A Lightfoot Collection: The Best of Gordon Lightfoot, Vol. 3 1974: The Very Best of Gordon Lightfoot 1975: The Very Best of Gordon Lightfoot, Vol. 2 1975: Gord's Gold 1976: Early Morning Rain 1979: The First Time Ever I Saw Your Face 1985: Songbook 1988: Gord's Gold, Vol. 2 1989: The Best of Gordon Lightfoot 1990: If You Could Read My Mind 1992: The Original Lightfoot 1993: The United Artists Collection 1999: Songbook 2002: Complete Greatest Hits 2018: An Introduction to: Gordon Lightfoot 2019: The Complete Singles 1970–1980 (2 CD)

Singler (utvalg) Topp 10 på RPM 1962: «(Remember Me) I'm the One» (#3) 1966: «Spin Spin» (#6) 1970: «Me and Bobby McGee» (#1) 1970: «If You Could Read My Mind» (#1) 1971: «Talking in Your Sleep» (#2) 1971: «Summer Side of Life» (#4) 1971: «Beautiful» (#1) 1972: «You Are What I Am» (#1) 1974: «Sundown» (#2) 1974: «Carefree Highway» (#1) 1975: «Rainy Day People» (#1) 1976: «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» (#1) 1977: «The Circle Is Small (I Can See It in Your Eyes)» (#1)

Singler med B-side på RPM (Kanadisk hitliste) 1965: «Just Like Tom Thumb's Blues» (A-side: «Ribbon of Darkness») (Can #3) 1972: «That Same Old Obsession» (A-side: «You Are What I Am») (Can #1) 1973: «It's Worth Believin» (A-side: «Can't Depend on Love») (Can Country #12)Hyllningsalbum 1996: Tony Rice Sings Gordon Lightfoot (med Tony Rice) 1977: Mac Wiseman Sings Gordon Lightfoot (med Mac Wiseman) 2003: Beautiful: A Tribute to Gordon Lightfoot (diverse artister) 2005: The Long River: A Personal Tribute to Gordon Lightfoot (med J. P. Cormier) 2021: Ladies Sing Lightfoot (diverse artister)Videoalbum og dokumentarer 1985: Tears Are Not Enough (med Northern Lights) 2000: Live in Reno 2003: Greatest Hits Live 2019: Gordon Lightfoot: If You Could Read My Mind 2022: LightheadedMusikkvideoerAlbum' 1982: Shadows 1. «Shadows» 2. «Baby Step Back» 3. «In My Fashion» 4. «Blackberry Wine»

2004: Harmony 1. «Inspiration Lady»

Tribute og covers Grateful Dead har spilt inn «Early Morning Rain». Tori Amos har framført «If You Could Read My Mind» på forskjellige konserter. Albumet Beautiful: A Tribute to Gordon Lightfoot ble gitt ut i 2003 og inneholder innspillinger av Lightfoot sanger av en rekke artister, blant andre The Tragically Hip, Blue Rodeo, Cowboy Junkies, Ron Sexsmith, Jesse Winchester og Aengus Finnan.