For OnklP-albumet, se Det kunne vært deg (album)
Det kunne vært deg er en norsk dramakomedie fra 1952 regissert av Kåre Bergstrøm og Henki Kolstad. Filmen er basert på Karl-Ludvig Bugges skuespill med samme tittel. Hovedrollene spilles av Henki Kolstad, Inger Marie Andersen, Wenche Foss og Ebbe Rode.
Filmen er i svart-hvitt.
Handling Maisen og arkitekten Harald «Pompen» Brekke er nygift og på vei hjem til sin leilighet etter vielsen. Pompen har mistet nøkkelen og må derfor ringe på hos naboen og ungkaren Cornelius. Det fører til et varmt vennskap mellom de nygifte og Cornelius. I motsetning til Pompen, er Cornelius en hardbarket ungkar med en ny og lekker venninne hver dag. Nå har han falt for Ingrid, men klarer snart å såre henne slik at hun reiser fra ham.
Etterhvert begynner Maisen og Pompens ekteskap å halte. Cornelius ser at noe må gjøres og arrangerer en middelhavstur for Maisen slik at paret kan få tenkt gjennom tingene på hver sin kant. Det Cornelius imidlertid glemmer er at «to års vaneekteskap har gjort Pompen og Maisen modne for det feiltrinnet som de fleste mennesker kan komme til å begå, hvis omstendigheter og anledning sammensverger seg for å bringe dem til fall».
Tilfeldigheter gjør det til og med slik at Pompens feiltrinn skjer med Ingrid. Maisen på sin side treffer en ung amerikaner om bord og oppdager litt for sent at en uskyldig flørt kan føre til problemer. Men både hun og Pompen flykter fra sine respektive dagen etter.
Like etter at Cornelius kommer hjem fra utlandet oppsøker han Ingrid. Når er han blitt voksen nok til å stå inne for det han føler, og en kveld hjemme hos Cornelius blir de to sammen igjen. I neste øyeblikk ringer det på døren, og inn kommer Maisen og Pompen. Dette er første gang alle fire møtes samtidig, og det blir en følelsesladd aften. Cornelius blir klar over hvordan alt henger sammen (bortsett fra at det er Ingrid som var kvinnen i Pompens sommereventyr). Det hele ender med at Cornelius tror at han er den eneste som vet alt. I virkeligheten svever han i lykkelig uvitenhet om hovedsaken.
Om filmen Arbeiderbladets filmanmelder roste filmen opp i skyene i 1952 og omtalte den som: «den morsomste film som er laget i Norge». De gav særlig Bugges manusarbeid skryt og beskrev det som: «usedvanlig lovende manuskriptarbeid». Skuespillerne fikk også skryt og kalte blant annet Wenche Foss' opptreden som «imponerende». Anmelderen avsluttet med «La oss kaste våre luer i luften!». Dagbladets Gunnar Larsen var noe mer tvetydig, men skrev fordelaktig at: «Filmen er meget rikere utbygd og smart enn vanlige danske og norske filmlystspill».
I rollene Inger Marie Andersen – Maisen Henki Kolstad – Harald, «Pompen» Wenche Foss – Ingrid Ebbe Rode – Cornelius Bonne Gauguin – Fru Westberg Eugen Skjønberg – Westberg Einar Vaage – Flyttemannen Astri Jacobsen – Frøken Ødegård Maria Flood – Carmencita Edel Stenberg – Mosse Jon Sund – Portier på Victoria Paal Rocky – Portier på badehotellet Juel Arvid Hansen – Sønn av Westberg Randi Thorvaldsen – Datter av Westberg Erik Melbye Brekke – Guttorm Stevelin Urdahl – Drosjesjåfør Jack Fjeldstad – Bileieren Merle Smith – Amerikaneren Arne Riis – Postbud Frithjof Fearnley – En seiler Willie Hoel – En seiler Nora Brockstedt – Syngende dame Per Asplin – Syngende mann Grethe Mørch – Forelsket Jan Voigt – Forelsket
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Filmer fra 1952 Kategori:Norske dramakomedier Kategori:Norske filmer fra 1950-årene Kategori:Filmer basert på skuespill Kategori:Sort-hvitt-filmer Kategori:Norskspråklige filmer