Inkvisisjonsprinsippet er ett av hovedprinsippene for hvordan straffesaker gjennomføres. På 1800-tallet var dette praksis også i Norden, og bestod ikke av to parter – den fornærmede og den siktede - foran en nøytral dommer. I stedet ble rettsprosessen ført av en forhørsdommer, som i praksis fungerte som dommer, anklager og forsvarer i én og samme person. Systemet ble avskaffet ved innføringen av en offentlig anklagemyndighet, samtidig som enhver anklaget fikk rett på et juridisk forsvar.«Uskyldig dømt for Barnemord». Artiklel i Social-Demokraten, 30. juli 1885 i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 15. mai 2026 fra
Straffeprosessteorien har to hovedtyper rettergangsordninger. En prosess hvor to parter strides, og dommeren er en upartisk oppmann som tar vare på prosessens spilleregler, og til slutt treffer en avgjørelse, kalles en «anklageprosess» eller «akkusatorisk prosess». Vanligvis er den ene parten da en offentlig aktor, men kan også være en privatperson. Dette kalles i strafferetten for anklageprinsippet eller «det akkusatoriske prinsipp». Hovedprinsippet er da at partene sørger for bevisene i saken, mens deres representanter (aktor og forsvarer) under hovedforhandlingene eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen nøyer seg stort sett med å ta standpunkt til det som partene legger frem.
Den andre hovedtypen er en prosess der dommeren har til oppgave å oppklare saken. Den mistenkte er da ikke part i saken, men undersøkelsesgjenstand. Dette kalles en inkvisisjonsprosess eller undersøkelsesprosess. I strafferetten kalles dette «inkvisisjonsprinsippet», og domstolen har da et ansvar for sakens opplysning. Dommeren er den som eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen kan også på eget initiativ undersøke om det skal reises en sak.
Norge Norsk straffeprosess er i hovedsak en anklageprosess og kan karakteriseres som en anklageprosess med visse inkvisitoriske innslag. I angelsaksiske land har man en nokså rendyrket anklageprosess. På kontinentet, for eksempel i Tyskland og Frankrike, har prosessen bevart langt mer av inkvisisjonsprinsippet. I forarbeidene til straffeprosessloven av 1887 ble motsetningen mellom anklageprosess og inkvisisjonsprosess diskutert, og distinksjonen er fortsatt tema i straffeprosessretten.
Referanser
Kilder Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess Bind I 3 utgave 2000, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-45413-4 Svein Slettan og Toril Marie Øie: Forbrytelse og straff, bind 1: Innføring i strafferett, 2001, Universitetsforlaget, ISBN 82-518-4025-2
Eksterne lenker Anklageprinsipp eller inkvisisjonsprinsipp, fra NOU 2003: 15, Fra bot til bedring – Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff
Kategori:Rettspleie Kategori:Straffeprosess Kategori:Rettsprinsipper