Günther Prien (1908–1941) var en tysk korvettenkapitän og et av de mest fremtredende tyske ubåtess under andre verdenskrig.
Han var den første ubåtkommandør og den andre i Kriegsmarine som ble tildelt «Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes» (Jernkorsets ridderkors). Under Priens kommando senket ubåten «U-47» over 30 allierte skip med en total tonnasje på ca. tonn. Hans mest berømte dåd er senkingen av det britiske slagskipet HMS «Royal Oak», noe som ga ham ridderkorset.
Tidlig maritim karrière Prien var en av tre barn. Etter at foreldrene skilte seg, vokste han opp i Leipzig. Prien sluttet seg til Handelsmarine (tyske handelsflåten) i 1923, der han gikk tre måneder på sjømannsskolen Finkenwerder-Hamburg, og gikk til sjøs som byssegutt på den tremastede fullriggeren «Hamburg». Hans første ferd gikk til Azorene, Pensacola, Hobart (Tasmania) og Falmouth. Under en seiling til Cork i oktober 1925, ble skipet overrasket av en storm og gikk på grunn i nærheten av Dublin. Fartøyet ble forlatt og senere erklært vrak. Prien og mannskapet ble tatt til Bremerhaven og deretter Hamburg, hvor Prien fikk sine papirer som sjømann og fant ut at kostnaden av varer han hadde brukt ombord overskredet seks månedslønninger.
På stø kurs mot styrmannspapirer, mønstret Prien på «Oldenburg», som var en annen fullrigger (som nevnt i Jost Metzlers bok The Laughing Cow: The Story of U-69). Mens han fortsatt var lettmatros om bord på «Oldenburg«, tok Prien Metzler, som senere ledet U-69, under sine vinger. Metzler forteller i begynnelsen av The Laughing Cow hvordan hans forhold til Prien var "svært anstrengt" i starten, og hvordan Prien som ung sjømann, "kan til tider være svært hard og urettferdig." Senere ble de gode venner.
Etter flere år med arbeid og studier som sjømann, tok Prien de nødvendige eksamener, fikk sitt styrmannssertifikat og operatørsertifikat for radio. Han mønstret på sin første seilas som offiser, og ble fjerde styrmann på passasjerskipet «San Francisco» fra Hamburg. Han hadde knapt begynt sin tjeneste da skipet kolliderte med et annet fartøy, «Karlsruhe», i tett tåke i skipskanalen nær Hoheweg fyr.
Prien, som hadde gått forut for å overvåke forberedelsene til å droppe ankeret som en forholdsregel, var den første til å se den motgående «Karlsruhe»s lys da hun kom ut av tåken. Noen uker senere ble han innkalt til en gransking av ulykken ved sjørettsdomstolen i Bremerhaven, noe som fikk ham til å frykte at han ville bli lastet for kollisjonen og miste sin nye lisens, og dermed ende sin gryende karriere som offiser i handelsmarinen når den så vidt var begynt, men domstolen avgjorde at været var utelukkende å klandre for ulykken.
Prien besto sin kapteinseksamen og fikk sin kapteinslisens i januar 1932, men var ikke i stand til å finne arbeid på grunn av den alvorlig reduksjonen i den tyske skipsfarten under depresjonen. Han returnerte til Leipzig, men da han mislyktes i å finne arbeid der også, ble han tvunget til å be om kommunal støtte til sitt livsopphold. Sint på den udugelig og korrupte regjeringen, som virket kraftløs i å takle landets økonomiske katastrofe, sluttet han seg til det nasjonalsosialistiske partiet i mars 1932. (I Wolf Pack: Historien om ubåten i andre verdenskrig, Gordon Williamson sier at marinen ikke tok imot medlemmer av nazipartiet NSDAP eller SS og han ble pålagt å tilbakekalle sitt medlemskap i partiet før han kunne tiltre.) I august 1932 sluttet Prien seg til Vogtsberg frivillige arbeiderkorps på Olsnitz, der han bokstavelig talt gravde grøfter i flere måneder, raskt stigende til rang av gruppeleder og nestleder og til leirsjef.
Etter å ha hørt at marinen ga kommisjoner til handels-marineoffiserer for å fylle sine rekker etter tapet av Niobe, søkte Prien seg til Riksmarinen den 16. januar 1933, og ble akseptert som "Offisersaspirant" med rang som vanlig sjømann. Han gjennomgikk standard opplæring og tjenestegjorde på den lette krysseren «Königsberg» før han ble sendt til ubåttrening i Kiel. På slutten av ubåttreningen ble han sendt til U-26 ved Deutsche Schiff- und Maschinenbau AG-verftet (Deschimag) i Bremen som førstestyrmann. U-26 var på den tiden under kommando av Kapitänleutnant Werner Hartmann. U-26 gjennomførte to patruljer i 1937 (6. mai til 15. juni og 15. juli til 30. august) under den spanske borgerkrigen.
Prien steg jevnt i rang fra Fähnrich zur See i 1933, til Oberfähnrich zur See 1. januar 1935, Leutnant zur See 1. april 1935 og Oberleutnant zur See (løytnant) i 1937. Han ble utnevnt til å kommandere den nye Type VIIB U-47 på hennes jomfrutur (17. desember 1938) og forfremmet til Kapitänleutnant 1. februar 1939. Prien giftet seg med sin forlovede Ingeborg i 1939.
Se også «U 47»
Referanser
Kategori:Personer fra Burgenlandkreis Kategori:Tyske marineoffiserer Kategori:Tyske ubåtkommandører Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939) Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932) Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Reichswehr) Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Wehrmacht) Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet